Spørsmål

Hei!

En venn av meg og jeg diskuterer om «i kulissene» er synonymt med «bak kulissene»? Eller er det en nyanseforskjell her?

Svar

En kulisse betyr a) en bevegelig teaterdekorasjon b) et rom mellom eller bak en kulisse. Når vi tenker på at noe skjer i det skjulte eller i hemmelighet, er det nok derfor mest korrekt å snakke om bak kulissene, altså bak den bevegelige dekorasjonen. Hvis noen befinner seg i kulissene, kan de jo (kanskje) ses.

Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner, Norsk riksmålsordbok og Bokmålsordboka gir også eksempler med bak kulissene; ingen av bøkene bruker i kulissene.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

[1] I tillegg har vi den “tekniske” betydningen ‘renne som en maskindel glir langs og styres av’.

Spørsmål:

Reklamere – kan det brukes med både for/på/med? De to siste høres kjent ut, mens den første (reklamere for)…? hva sier dere til det?

Svar:

Ja, man kan bruke både FOR, PÅ og MED etter REKLAMERE. Årsaken til at du stusser, er nok at REKLAMERE har to betydninger.
Ifølge Norsk Ordbok (ordnett.no) betyr REKLAMERE PÅ “sende reklamasjon på”, altså klage på varens kvalitet.
REKLAMERE MED (f.eks. lave priser) eller FOR (en vare, en tilstelning e.l.) betyr “gjøre reklame”, som jo er noe ganske annet.

Vennlig hilsen
Maya Veel Westberg

Spørsmål:

Jeg er en elev ved Honningsvåg videregående skole.
Jeg har akkurat skrevet en oppgave om hvor jeg skulle greie ut om typiske trekk ved sagalitteraturen.
I oppgaven skrev jeg:
”Mye bruk av dialoger spiller en viktig rolle i sagastilen. Til eksempel består 2/5 av Njåls saga av replikker. (…)»
Er det korrekt norsk å skrive «Til eksempel», eller må jeg skrive «For eksempel»?

Svar:

Det heter ‘for eksempel’ – det er et fast uttrykk. ’Til eksempel’ brukes på nynorsk, og usikkerheten din kan skyldes ”smitte” fra den målformen.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Hei

«Vi er best på mat og vin» «jeg er god på språk»
Er dette riktig bruk av preposisjonen «på», eller en dårlig språktrend?

Svar:

En “trend” er det nok, ja, og sikkert påvirket av engelsk ON, som brukes mer i betydningen “angående” enn vi har brukt PÅ i norsk på den måten.

Bruksmåten/betydningen er ikke aldeles ny i norsk. I “min” “Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner” har jeg tatt med bl.a. følgende eksempler under betydning 5 av PÅ: ha forstand på, lyst på noe, få igjen (penger) på skatten, forretningen var utsolgt på kneippbrød. Så kan man tenke på sånt som at når det heter f.eks. forske I et emne, men forske PÅ et område, så er ikke spranget langt til å bruke PÅ i alle sammenhenger (om man bare altså er fortrolig med engelsk ON, og det er jo de fleste forskere). Altså: forske PÅ i alle sammenhenger.

I ordboken “Nyord i norsk 1945-1975” er ikke den økede bruken av PÅ registrert, noe som kan tyde på at den nye “trenden” ikke er særlig eldre enn fra 70-årene. I oppfølgeren, som dekker tiden fra midt i 70-årene og en generasjon fremover og som utkommer på sensommeren (2012), er det sikkert med en god del eksempler.

Vanligvis er det jo slik at vi som har sans for språklig tradisjon, rynker på nesen over språkforandringer som objektivt sett er unødvendige (som at I avløses av PÅ i de to uttrykkene du nevner). Vi ser på dem som uheldige. Men vi utgjør dessverre ikke noe flertall blant de skrivende og talende.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hei!
Vi er flere som har følgende spørsmål: Hvorfor heter det «på Agder», mens det i andre fylker heter f.eks «i Telemark»?
Arkivverket og regjeringen.no skriver «På Agder», mens det f.eks skrives i Trøndelag. Vi lurer på om det finnes noen faste retningslinjer eller forklaringer på når man bruker de ulike preposisjonene?

Svar:

Takk for spørsmål. På det første er svaret greit nok. Det heter på Agder ifølge tradisjon fra norrønt (gammelnorsk), hvor de brukte preposisjonen á som tilsvarer vår på. Og den brukte de mer enn vi bruker på i dag. Når vi sier og også som oftest skriver på Island, så er det norrønt á Íslandi som lever videre. I norrønt kunne det hete både á Englandi og í Englandi. Så kan man spørre: Hvorfor ikke også í Agdir på norrønt? Antagelig er svaret å søke i opprinnelsen til navnet Agder. Den mest sannsynlige forklaringen er at det betyr “landet som stikker ut (i havet)” eller “fremstikkende punkt”. Hvis det er tilfellet, faller på naturlig også etter våre dagers språkbruk.

På spørsmål nr. 2 er svaret at noen retningslinjer og tendenser har vi nok, men ikke faste regler. Om vi begrenser oss til navn på områder (og ser bort fra byer og tettsteder), kan vi si:
1. Tradisjon, ofte gammel tradisjon (som i tilfellene Agder og Trøndelag).
2. Navn som ender på -bygd, -dal, -fjord o.a. som forbindes med i når ordet er usammensatt (i bygda, i dalen osv.), forbindes med i: i Øverbygd, i Gudbrandsdalen, i Glomfjord osv.
3. Når vi snakker om kommunen, menigheten, fylket, lagdømmet, bispedømmet, bruker vi i. Det heter altså biskop, lagmann i Agder, og fylkesmann i Aust-Agder og i Vest-Agder.

Dette svaret er snaut, men emnet er stort hvis man skal se på alle slags stedsnavn.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål: Bruker man på badet uansett, eller er det mulig å bruke i badet ved flere anledninger?

Svar: Her kommer det an på hva slags bad du tenker på. Om baderommet i et hus er det naturlig å si «å være på badet».  I en svømmehall er det riktig med «i badet», som for eksempel i oppslag som «Regler i badet» (bassenget).  Ligger du i badekaret, kan du si at du «ligger i badet».

For mange av værelsene i et hus er bruken av i/på flytende; på eller i kjøkkenet, gangen, soverommet osv. På loftet og i kjelleren er iallfall udiskutabelt. Det er vel også på toalettet eller på do – man vil iallfall ikke havne i do!

– Stig Michaelsen

Spørsmål:

Jeg sitter å har en diskusjon med noen venner. Jeg sa nemlig at jeg skulle «på Sverige» her om dagen. Da ble det ramaskrik, siden det ikke heter PÅ, men TIL Sverige. Nå vet jeg jo at man ikke kan reise PÅ et land. Poenget var at jeg mente at jeg skulle til Svinesunds-området. Det er mange som sier PÅ Svinesund om man skal reise dit og da har jeg lagt til meg vanen å like så godt si PÅ Sverige når jeg skal til det området. For man er da ikke i Svinesund? Man er vel på?

Nå har kameraten min som jeg diskuterer med, forhørt seg rundt og mener at ingen sier PÅ Sverige. PÅ Svinesund. Det skal sies at jeg har overhørt flere si PÅ uten at de har tenkt noe over det. Jeg skal innrømme at jeg ikke kan all verdens gramatikk, men mener likevel at å si PÅ Svinesund eller PÅ Sverige (så lenge jeg kun mener det ene området og ikke hele landet) ikke er så farlig. Det er da virkelig bedre å skrive det feil enn å glemme å bruke stor forbokstav på starten av stedsnavn og setninger?

Mulig det er vi som har for lite ting å drive med på fritiden (eller i fritiden?), men jeg tenkte at man får ikke noe bedre svar enn å spørre dere. Og med tanke på alt det skrives om at språket er i forandring og slikt.

Håper på positivt svar!

Svar:

Aller først: Bruk av preposisjoner (AV, ETTER, I, PÅ, TIL osv.) hører ikke under grammatikken men under ordlæren og betydningslæren. Man kan være ukyndig i grammatikk og likevel ha fornuftige og interessante meninger om preposisjonsbruk.
Kameraten din har utvilsomt rett i at ingen sier eller skriver PÅ SVERIGE, hvis de mener det geografiske området Sverige, så han skal ikke behøve å renne rundt for å forhøre seg ytterligere om den saken. PÅ i forbindelse med statsnavn brukes bare når staten er en øy, men heller ikke da konsekvent; I er nok vanligere. Aktuelt i Norden er PÅ ISLAND, PÅ GRØNLAND og PÅ FÆRØYENE. I norsk bruker vi der PÅ etter tradisjon fra gammelnorsk, mens danskene har innarbeidet I ISLAND og er – etter hva jeg mener å vite – i ferd med å innarbeide I GRØNLAND, i det minste når det er tale om staten Grønland.

Når det gjelder områder og steder i et land, brukes dels PÅ, dels I. Ord som ender på -SUND forbindes tradisjonelt med I (Haugesund, Langesund, Kristiansund, Homborsund osv. osv.), så også Svinesund må ha hatt I, så lenge ordet betegnet selve sundet/fjorden eller et sted nede ved sundet/fjorden. Svinesund er imidlertid for lengst blitt stedet hvor folk passerer grensen og hvor tollstasjonen m.m. befinner seg; det er blitt et sted på linje med andre steder (som kan ligge et godt stykke unna fjorder og sund), og det er korrekt å skrive f.eks. “Vi ble stanset i tollen på Svinesund.” I det tilfellet er det mulig med VED også.

Selv om du ikke har vært mer enn så vidt over Svinesundbroen og så plutselig av en eller annen grunn returnerer, så har du bare vært I SVERIGE, ikke PÅ. Men du har vært PÅ SVINESUND.

Om tilstedsbevegelse brukes bare TIL når følgende ord er et stedsnavn: “Vi skal til Sverige, til Svinesund”, men f.eks. “Vi skal på fjellet i påsken”.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Man lå utvilsomt i og ikke på de første respiratorene. Frasen lever videre selv om utstyret endrer seg. (Foto: Mekonnen Wolday/Slottsfjellmuseet)

Spørsmål: VGs koronastatistikk bruker konsekvent på respirator. Det virker veldig avstikkende for meg, jeg mener det må hete «i respirator». Er begge variantene korrekt?

Svar: Vi anbefaler den tradisjonelle frasen i respirator, eventuelt koblet til (eller fra) respirator. At det er vanligst med «i», henger nok sammen med hvordan de tidlige respiratorene var utformet. Slike tankrespiratorer (også kalt jernlunge) var som store bokser hvor pasienten ble lagt inn, med bare hodet utenfor. Selv om respiratorene med tiden ble til mindre pustemaskiner som pasienten kobles til i sengen, snakker vi altså fortsatt om å være «i respirator».

Samtidig er det en alminnelig tendens i språket til å bruke på stadig mer. Slik de moderne respiratorene er utformet, kan det dermed falle naturlig for helsepersonell å si han er på respirator (koblet på respirator). De bruker jo på i mange andre sammenhenger (på akutten, på operasjonsstuen, på smertestillende), og da blir det fort på respirator også.

Stig Michaelsen

Spørsmål:

Da jeg flyttet til Kristiansand for 12 år siden ble jeg stadig vekk innprentet med at det heter på Agder og ikke i Agder. Dette har etterhvert blitt naturlig for meg, men i den siste tiden har jeg registrert at både aviser, TV og radio nesten konsekvent bruker formuleringen i Agder.
Mens jeg bladde gjennom avisene i dag den 9. juni så jeg formueringen igjen.
Kristiansand Avis skriver på side 5 at «Per 1. april bor det 172.829 personer i Vest-Agder.»
Fædrelandsvennen skriver på side 20 at det er «Flere ledige drosjeløyver i Aust-Agder.»
Fins det noen regel for bruken av i eller på Agder?

Svar:

Preposisjonen PÅ er den historisk korrekte. Navnet Agder skriver seg fra sen gammelnorsk tid (1300- eller 1400-tallet). Etter en del forandringer i inndelingen ble det omsider slik at Agder bestod av tre len, som også ble kalt Agdesiden (dette siste ordet er ikke tenkelig med annen preposisjon enn PÅ).

At mange i våre dager bruker preposisjonen I, skyldes det samme som i andre tilfeller hvor PÅ er det historisk korrekte (Moss, Horten, Hamar, Gjøvik o.fl.): Man forbinder navnet med begreper som kommune, by, menighet – i ditt tilfelle med bispedømme, lagdømme, fylke, landsdel, landskap – som alle krever I. Når det gjelder Agder, har det vel betydd noe at området i nyere tid er delt i Aust-Agder og Vest-Agder. Ved disse navnene (altså fylkesnavnene) brukes bare I.

Jeg synes du skal gjøre som kristiansanderne ber deg om – bruk PÅ foran Agder.

Vennlig hilsen
Tor Guttu