Spørsmål:

Hei!
Jeg lurer på hvordan ordet «obs» skal skrives. Mange steder skrives det med store bokstaver, som om det var en forkortelse. Hva er riktig: «være obs på noe» eller «være OBS på noe»?

Svar:

Takk for spørsmål.
Som adjektiv i setningssammenheng skal det skrives slik du skriver det: være obs på. Ordet er ganske riktig en forkortet form; her kan det vel henføres til OBSERVANT.
Når det brukes på plakater, i annonser o.l. (OBS! OBS!), kan du skrive det som du vil. Antagelig er det da en forkortet form av «OBSERVÉR!»

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hei!

Jeg lurer på hvordan høye tall skrives med bokstaver, f.eks. 5327. Femtusentrehundreogtjuesju eller skal ordet deles? Hvis ja, hvor? På forhånd takk for svar!

Svar:

Takk for spørsmål. Det vanlige er å skrive tall under hundre i ett ord og dele de større: fem tusen tre hundre og syvogtyve / tjuesju.
Det er nærmest en offisiell regel (se kapittelet Tallord i Finn-Erik Vinjes “Skriveregler”, 8. utg., Aschehoug).

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Jeg har merket meg at Aftenposten ved flere anledninger har brukt formuleringen «irakske borgere». Selv var jeg ikke kjent med andre varianter enn «irakiske borgere». Mitt spørsmål blir hva som i deres øyne blir det mest korrekte i formell tale. Håper på svar.
Svar:

Det er riktig at begge former har vært å se, og ikke bare i Aftenposten. I offisiell rettskrivning (bokmål) er valgfriheten gammel, sannsynligvis fra 1959, siden den viser seg første gang i tredje utgave av Tanums store rettskrivningsordbok (1961). – Riksmålsnormeringen har vært noe vaklende. Ordet kom inn i fjerde utgave av Riksmålsordlisten (1963) i formen IRAKSK. Jeg antar at et argument for det var parallelliteten med IRANSK. I femte og sjette utgave (1973 og 1994) var det valgfrihet, mens syvende utgave (2007) har bare IRAKISK. Det er altså den formen som nå anbefales.

Aftenpostens egen ordliste (2006) har bare IRAKSK, mens NTBs ordliste (2007) bare har IRAKISK, samme form som i de to tidligere utgaver av ordlisten (1995 og 2002). NTB-stoff går som regel urettet inn både i Aftenposten og andre aviser, og det er ikke rart at begge former forekommer i spaltene.

Hvis du med ditt spørsmål om «formell tale» sikter til talespråket spesielt, er jeg ikke i tvil om at IRAKISK er en lydlig sett behageligere form enn IRAKSK, både for tungen og øret; man unngår tre ustemte konsonanter på rad.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål

Hei

Jeg har alltid irritert meg over at min bruk av blandt har blitt korrigert til blant. Denne formen er i utstrakt bruk bl.a. i pressen, og jeg antok at denne var i tråd med rettskrivningsreglene for riksmål. Men, til min overraskelse får jeg ingen resultater når jeg søker på ordet i ordlisten dere har liggende på disse sidene. Har jeg tatt feil?

Svar

Ja, du har tatt feil. Formen blandt var eneform i 1917-rettskrivningen. Den gikk ut i 1938. Formen blant kom inn i Riksmålsforbundets ordliste i 1952. Etter det skal altså hverken bokmål eller riksmål ha noen d i det nevnte ordet.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Hei, jeg lurer på hvilke offisielle forkortelser vi har for alle månedene i året. September er grei, «sep.», men hva med eksempelvis mars?

Svar:

Takk for spørsmål.

Ifølge Finn-Erik Vinje: Skriveregler (9. utgave, 4. opplag 2015) – som er «gjennomgått av Språkrådet og anbefalt» (og dermed å regne som offisielle) ser det ut til at de fleste månedene forkortes med små bokstaver: de tre første bokstavene i månedsnavnet + punktum. Følgende står ikke på listen, og anbefalingen går vel da ut på å fullskrive dem: mars, april, mai, juni og juli.

 

Riksmålsforbundet har ikke noe å innvende mot denne praksisen.

 

I Forsvaret rådet det min tid (Hærens Samband i siste halvdel av 1950-årene) en instruks om å forkorte uten punktum med store bokstaver, de tre første bokstavene uansett. Mars ble da til MAR, og mai stod uforkortet MAY. Dette var en NATO-instruks og arbeidsspråket var engelsk, noe som f.eks. betydde OCT og DEC. Jeg vil tro at dette systemet stadig er i bruk.

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu