Spørsmål:

Er det riktige verdiskapnings- eller verdiskapingsbonus?

Svar:

VERDISKAPINGSBONUS
Verdiskaping betyr «det å skape verdier», altså handlingen å skape. Det heter «skaping». En «skapning» er derimot noe som er skapt, i dette tilfelle verdiene, så logisk sett er VERDISKAPNING bortimot meningsløst. Men det er i bruk.

Jeg anbefaler at man holder seg til det fragment av et system som vi nå engang har, og skriver VERDISKAPING.

Tor Guttu

Spørsmål:

Ordet lave kan man høre brukt som verb : » barna har selv lavet de julegaver de skal gi bort ,»
(sier dronningen ), endel andre personer i de høyere sfærer også.
Dette er jo ikke «God Norsk» ! – men dansk ! Litt fornemt kanskje !
Snøen laver ned,- o.l.

Svar:

Du har rett i at formen LAVE høres – ikke så sjelden heller, og ikke bare i «høyere sfærer» – men den sees ikke lenger. LAGE ble innført i rettskrivningen av 1907, hvor det i den departementsgodkjente ordlisten ganske enkelt står:
lage (lave)
Det må bety at ordet man kjenner i formen LAVE, heretter skal skrives LAGE.

Men talespråket er ikke så lett å forandre som rettskrivningen, og det du hører, er ett av mange beviser for det. Tallordene er et annet. I mitt talespråk er det to sett former av denne ordtypen: vikamålets, som jeg er «født med» (HAGA, LAGA, MAGA o.l.) og riksmålsformene HAVE, LAVE, MAVE foruten parallelle fenomener som FARVE, TORV), som jeg også har fra barndommen av. Mange oslofolk av den noe eldre generasjon har det slik.

Av de fem ordene med V er nok LAVE det hvor V står svakest. Men den er altså i bruk. Det andre LAVE (henge i mengder, bugne) er et helt annet ord, med v-lyd allerede i gammelnorsk.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hva blir mest riktig å skrive:
pr. dato eller per dato
pr.måned eller per måned

Svar:

I moderat bokmål og riksmål brukes PER kun i latinske vendinger, som PER CAPITA. Dersom man skal si det samme med norske ord, benytter man forkortelsen, altså PR. HODE.
Eksempelvis skriver man også KASSABEHOLDNING PR. DD.DD og PR. TELEFON. Uttrykk som PR. DATO regnes også som norske, selv om DATO er en latinsk kasusform av DATUM.

Det kan se pussig ut med PER i norsk kontekst på grunn av det frekvente mannsnavnet og fordi uttalen PÆRR er mot alle regler for samsvar mellom skrift og tale. En E foran enkelt R uttales enten som lang E eller lang Æ (SER, HVER). Kort Æ-lyd er det bare i ord som skrives med dobbelt R (MERR).

I bokmålsrettskrivningen kan man i utgangspunktet bruke PER eller PR. etter eget ønske, men da burde man ta et konsekvent valg og unngå å bruke formene om hverandre.
Dersom du skriver moderat bokmål bør du holde deg til regelen over.

Vennlig hilsen
Maya Veel Westberg

Spørsmål:

Utlysning eller utlysing? Er dette likestilte/valgfrie skrivemåter?

Svar:

Ja, de er valgfrie både i riksmåls- og bokmålsrettskrivningen. Jeg foretrekker selv formen på -ning, som er den tradisjonelle. UTLYSING er en nyere form, sikkert inspirert av at man i offisiell rettskrivning ofte har foretrukket former som er de samme i bokmål og nynorsk (jf. Norsk lysingsblad). UTLYSING ser ut til å ha kommet inn i bokmål i 1959; den viser seg første gang i tredje utgave av Tanums store rettskrivningsordbok i 1961.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål

Rettskrivning av skjellsord og tabuord

Hvordan er det med norske fy-ord og rettskrivning? Jeg kjenner til mange såkalte fy-ord i dagligtalen som jeg ikke finner i ordbøker, verken på nett eller i bokhyllen min. På flere dialekter sier man ”brøhau” eller ”brøhue”. Skal dette skrives ”brødhode”?

Vel, det finnes veldig mange flere slike eksempler; poenget er at det er vanskelig å vite hvordan disse ordene skal skrives når det ikke finnes noen retningslinjer for dem. Kan dere hjelpe meg?

Svar

Som du påpeker, finnes det få retningslinjer for hvordan såkalte fy ord, eller tabuord, skal behandles i skrift. Ordbøkene er sene med ta opp denne typen ord ettersom de bygger på en fast tradisjon, og en slik tradisjon i liten grad eksisterer for tabuord; disse ordene blir uttalt så ymse.

Dersom man ikke finner det ordet man er på utkikk etter, i noen ordbok, kan man skrive det så lydrett (så tett opp til uttalen) som mulig. Hvis du slår opp i Norsk Riksmålsordbok, vil du se at noen ord er oppført med ganske mange forskjellige skrivemåter, og dette gjenspeiler nettopp at folk har skrevet ordene slik de har uttalt dem. Dersom du har behov for å skrive mange ”fy-ord”, bør du imidlertid prøve å være så konsekvent som mulig; pass for eksempel på at du ikke skriver hau ett sted i teksten, hue et annet og kanksje hode et tredje.

Ellers kan det sies at både Riksmålsforbundet og Norsk språkråd er forsiktige med å skulle normere tabuord, ikke minst fordi det finnes flere uttaler, og disse uttalene faktisk skal få gjenspeiles også i skriftspråket. Man kan jo godt tenke seg situasjoner der én uttalevariant av et gitt ord passer, mens en annen ikke gjør det.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Heter det:
EL-Bil lading eller ladning ?

Svar:

«Det å lade» heter LADING. Mengden av strøm som du har tilført ved lading, heter LADNING. Det du er  ute etter, er nok det første: «det å lade el-bil(er)». Skriv altså el-billading. I alle fall er det ett ord og ikke tre, så du må enten bruke bindestrek eller sammenskrive: elbillading. Det siste er eneste mulighet i offisiell rettskrivning, hvor forstavelsen EL ikke skal ha bindestrek etter seg (elgitar, elvarme, elverk osv.). Men man har lov til å bruke bindestrek hvis man synes det blir tydeligere da. Jeg utelukker forresten ikke mulighetene el-bil-lading og elbil-lading. Du bestemmer det faktisk selv. Velg det tydeligste, men sørg for at det blir ett ord og ikke tre.

Og takk for et interessant eksempel!

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

Spørsmål: Hei, jeg lurer på hvordan man skal skrive «cash & carry avdeling»?

Svar: Ordet CASH & CARRY har innarbeidet seg i norsk og oppfattes og uttales som ett ord. Da skal det etter hovedregelen også skrives i ett, og det skal også sammensetninger med ordet som førsteledd – slike som ditt ord. Men CASH&CARRY og CASH&CARRYAVDELING er hverken vakre eller lettleselige, for ikke tale om CASHANDCARRYAVDELING, så vi tydeliggjør med bindestreker: CASH-AND-CARRY-AVDELING. Skriv ordet slik i vanlig tekst; det er den normerte (den vedtatte) formen.

På skilt eller plakater, hvor det ofte er liten plass, må man kunne ta seg friheter, men det er det lar seg neppe gjøre i dette tilfellet.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Har en diskusjon med en venn som hevder at kun kan skrives med to N. Dette er vel ikke riktig?

Svar:

Takk for spørsmål.
Du har helt rett: «Kun» skrives kun med én N.

Ha en fin dag.

Vennlig hilsen
Maya Veel Westberg

Spørsmål:

Hei! Heter det tilskuddssatser eller tilskuddsatser? Jeg mener det første, men kan ikke forklare hvorfor.

Svar:

Du har rett, og du kan bruke følgende praktiske regel:
Det heter TILSKUDDS|ORDNING, og derfor TILSKUDDS|SATS. Man forsøker seg altså med et annetledd (f.eks. ORDNING) som ikke begynner med S. Da hører man S-lyden. Og når TILSKUDDSORDNING har S, må også andre ord med TILSKUDD som førsteledd ha det. Denne regelen har få unntak.

Vennlig hilsen
Tor Guttu