Endelig fikk de sine språkpriser

Linda Eide ble den første til å motta Riksmålsforbundets språkgledepris, en av fire mediepriser som ble utdelt tirsdag kveld. Sigrid Sollund fikk Lytterprisen, mens Torstein Bae og Eirin Eikefjord fikk henholdsvis TV-prisen og skribentprisen Gullpennen. Les jurybegrunnelsene her.

 

 

– Språkglede er å skape entusiasme for språket, finne morsomme og uventede innfallsvinkler. Ingen har gjort dette bedre enn Eides språksjov, sa Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg da årets mediepriser endelig ble overrakt prisvinnerne. Seremonien som fant sted i Oslo Militære Samfund, ble nemlig utsatt et halvt år på grunn av koronaepidemien. Eide så det som en seier at en gjeng nynorskelskende vossinger får pris fra Riksmålsforbundet. – Målet vårt er at seerne ikke skal tenke på språkpolitikk når de ser programmet, men bli mer glad i språket.

Også en annen vestlending ble hedret; Gullpenn-vinner Eirin Eikefjord i Bergens Tidende. – Som kommentator balanserer hun perfekt mellom innsikt og slagferdighet, humor og alvor. Med korte, presise setninger og ofte overraskende konklusjoner manøvrerer hun i et elegant språklig landskap, sa Tom Egeland, juryleder for Gullpennen. «En språklig skarpskytter,» sa gullpennvinnerens sjef, Frøy Gudbrandsen.

Torstein Bae ble hedret for sitt bidrag til å gjøre sjakk til folkesport, men først og fremst fikk han TV-prisen for sin formidlingsevne. – Torstein Bae snakker uanstrengt, presist og blottet for klisjeer i et tempo – og med en innlevelse – av de sjeldne, sa Tonje Steinsland i TV-prisjuryen. «En sjakkens David Attenborough,» la NRKs sportssjef Egil Sundvor til.

Også Lytterprisen gikk til en NRK-medarbeider; Sigrid Sollund i Dagsnytt 18. – En glimrende formidler, en effektiv og behagelig kommunikator med et godt og ofte lekende språk, sa juryleder Kalle Lisberg.

Les juryenes begrunnelser her:

Juryens begrunnelse for Lytterprisen til Sigrid Sollund:

I midten av juni i år ble det kunngjort at Sigrid Sollund var vinner av den høythengende «Riksmålsforbundets lytterpris for 2020».  Først i dag samles vi for formelt og praktisk å overlevere den. For Sollund må dette være omtrent som å sitte på julaften og bli fortalt at julegaven får hun ikke før i april. Men vi vet alle hvorfor det er slik i dette annus horribilis.

Journalist og programleder Sigrid Elise Sollund vinner Lytterprisen for 2020 for sitt gode, presise, effektive og ofte lekende språk, og for sin fremragende utøvelse av radiojournalistikk og programlederrollen gjennom en årrekke.

Sigrid har vært ansatt i NRK i snart 20 år. Hun har grunnfag i psykologi og studert produktdesign, men det siste ble ikke pent. Og som mange som mislykkes i akademia, ble hun journalist og forfatter – etter utdanning ved Høgskolen i Volda. Deretter ble hun raskt plukket opp av noen kloke hoder i NRK. De første årene arbeidet hun med bulletiner, som reporter, i politisk avdeling og som programleder for politisk kvarter. Suksessen her har ført til at hun nå har vært debattleder siden 2006. De fleste av årene i radioprogrammet Dagsnytt 18, som vi altså nå også kan se på TV. Eller på internett når som helst det måtte passe.

Juryen mener kort og godt at Sollund er en glimrende formidler, en effektiv og behagelig kommunikator.  Det siste er et ord hun nødig ville sagt på radio. Hun snakker heller ikke om nararrativ eller allokering – som dog stadig flere av hennes kolleger i mediene for tiden praler med. Hun sier fortelling og tildeling så alle forstår det hun sier. Ingen skal måtte undres og stoppe opp og miste sammenhengen. Om bruk av dialekter i riksnyhetene har hun sagt at det kan oppstå problemer. Alt må alltid være forståelig.  Språkpolitikk må ikke stå i veien for forståelsen.

Sigrid Sollund har fått høre at hun ser så snill og dannet ut. (Ligner hun ikke nesten litt på Doris Day?) Ja, noen har sagt at hun rett og slett noen ganger kan være for snill. Men da følger de neppe godt med på hva hun spør om.

Men hun er ikke noen sterk tilhenger av det berømte, gamle revolverintervjuet, som de tøffeste journalist-typene gjerne brisker seg med. Der intervjuobjektene kryper ned i skyttergraven. Snarere er hun opptatt av å ha en hyggelig tone. Ikke fordi hun er snillere enn andre debattledere, men fordi det er mer effektivt. Debattantene og intervjuobjektene åpner seg lettere framfor å vri seg unna eller gå i forsvar. «Jeg vil ikke ha debatter som blir show for showets skyld», har hun sagt. Men spørsmålene kan være skarpe som barberblad.  Hun vil ha de rene, gode debattene – og få fram noe som står på spill, det som virkelig betyr noe. Hun er derfor nøye med å unngå premisser i spørsmålene. Ikke legge snubletråder eller åpne enkle omveier rundt essensen i spørsmålet.

Sigrid Sollund har evner – gjennom sitt fag, sin form og sin stil – til å fortelle deg at du er en idiot, og få deg til å føle deg stolt av det.  Men det ville hun aldri gjort! Hun er nemlig en sterk tilhenger av høflighet og skikkelighet. Hun har sågar skrevet boken «Skikk og bruk – praktisk folkeskikk for moderne mennesker.» Folkeskikk handler om å vise omsorg og ta hensyn til andre mennesker, skriver hun, før hun går løs på folk som spiser makrell i tomat i åpent kontorlandskap.

Hennes bøker ligger jo utenfor denne jurys mandatområde å vurdere. Dog er hennes andre utgivelse relevant: «Hersketeknikker: Nyttige og nådeløse». Her stammer endel av stoffet fra hennes erfaring med debattanter i studio. De verste eksemplene handler om menn på min alder. Vel, Sigrid Elise, jeg må bare tilstå at jeg er imponert over at du, Lille Lerkefugl, har fått til så mye og med så stor suksess.

Sigrid Sollund vokste opp på Bøler i Oslo,  Da det ble kjent at hun hadde vunnet Lytterprisen for i år, var det noen som hevet øyebrynene. Hun brukte da enkelte substantiver med a-endinger! – Jo da, det stemmer nok det, har hun svart. Jeg må innrømme at i debatter der temperaturen blir høy, har det hendt at Bøler-sosiolekten smeller til.  Det er nok situasjonsbetinget, jeg blir rett og slett påvirket av dem jeg er sammen med.  Men i dagligtale og når jeg jobber med manus, enten det er som nyhetsoppleser eller reporter og skriver bøker er jeg veldig godt plantet i vanlig bokmål.

Vel, Sigrid Elise Sollund, du er mer enn god nok for oss i denne juryen. Den har bestått av de meriterte journalistene Annette Groth, Liv Berit Tessem, og fjorårets vinner Anders Borgen Werring og undertegnede.  I år er du vår vinner, og vi er svært glade for å kunne overrekke deg beviset for at du har vunnet Riksmålsforbundets lytterpris for 2020!

 

Juryens begrunnelse for Riksmålsforbundets TV-pris 2020 til Torstein Bae

Historien om årets prisvinner er også historien om den store bevegelsen som hjemsøkte vårt land. Da snakker vi naturligvis om høsten 2019, da det første offisielle VM i fischersjakk ble arrangert ved Henie Onstad kunstsenter.

Over det ganske land benket folket seg foran TV-apparatene for å følge NRKs sendinger. Sjakken ble med ett folkesport, mye takket være prisvinnerens innsats.

Etermedienes mest krevende språklige øvelse er direktesendingen. I time etter time formidlet prisvinneren åpningstrekk, strategier og tilspisninger på et stringent, sobert og ikke minst korrekt riksmål. Prisvinner Torstein Bae snakker uanstrengt, presist og blottet for gjentagende klisjeer og floskler. Og det i et tempo – og med en innlevelse – av de sjeldne.

Spesielt imponerende er hans evne til å kommentere hurtigsjakk og lynsjakk, som skjer så raskt at det stiller ekstreme krav til kommentatorens konsentrasjon og språklige intuisjon. Han har ingen viktigpetter-fakter, men søker å gjøre seg forstått, og makter på unikt vis å inkludere alle med denne enkle, men samtidig nyanserte måten å snakke på. Elegant, men ujålete, informerer og veileder han seerne og lytterne gjennom kompliserte og hurtige sjakkpartier, slik at både eksperter og amatører har nytte og glede av hans kommentarer. Han har enorme kunnskaper om sjakk, men det er først og fremst hans fremragende evne til å formidle dem språklig som gjør at Riksmålsforbundet tildeler ham TV-prisen.

Selv om Torstein Bae lever og ånder for sjakk, så lever han ikke bare av det, selv om man lett kunne tro det ut fra hans sterke tilstedeværelse i sjakkverdenen. Til daglig arbeider han nemlig som advokat og managing partner i advokatfirmaet Legalis. Han er ellers samfunnsengasjert, for eksempel har han vært leder av Østensjø SV og stiller aktivt opp i humanitært arbeid, blant annet ved å ta initiativ til sjakk-kvelder for flyktninger. Med dette gamle, universelle spillet kan språkbarrierer forseres.

Magnus Carlsens skuffelse etter tapet mot Wesley So i fjorårets fischersjakk-finale ble nok delt av de fleste TV-titterne, også prisvinneren. Et lakonisk «Det er grunn til å være skuffet» oppsummerer det meste. Det er imidlertid ingen grunn til å være skuffet over prisvinnerens innsats, og vi i juryen håper å se og høre ham i mange mesterskap fremover.

Årets TV-prisjury har bestått av Camilla Brønnich Eikeland, Hans Rossiné, Knut Lindh og Tonje Steinsland. Vi gratulerer året vinner av Riksmålsforbundets TV-pris, Torstein Bae. Gratulerer!

Språkgledepris til Linda Eide -begrunnelse:

Prisvinneren er en sjelden fugl her til lands. Sjelden i den forstand at hun hedres for å fremme noe som tydeligvis ikke finnes i Norge, språkglede. Googler man ordet språkglede, er det eneste man får opp et undervisningsopplegg for barnehavebarn. Jeg er kanskje kommet feil. Jeg ser nesten ingen/bare én i målgruppen her i salen.

Når jeg forsøker å søke på ordet språkglede i Norges største og fremste ordbok, NAOB.no, får jeg null treff. Språkglede finnes altså ikke i Norge, bortsett fra på barnehavestadiet da.

Så å dømme etter Google og nevnte NAOB, Det Norske Akademis ordbok, står vi nå altså i ferd med å hedre og prise innsatsen for et ikke-eksisterende fenomen. Når nordmenn snakker om språket, er det med altfor lite glede og altfor mye fordømmelse av hvordan andre bruker det. Humor, humør og smil er også sjeldent å oppdage i det norske språkpolitiske landskap og i språkengasjerte miljøer. Retthaverskap, bjeff og knurring, kjiphet, smålighet og slikt er derimot nære bekjentskaper. Det vet alle som har beveget seg i dette terrenget noen år, slå opp paraplyen, det regner rødblyanter. Vel, det er lov å irritere seg, det gjør jeg også.

Hva er så å skape språkglede? Det er å skape interesse og entusiasme for språket og dets formfastheter og rariteter på en positiv måte. Det er å finne de morsomme og uventede innfallsvinkler, skape forbløffelse. Å finne frem til den dame på Gran som snakke med tysk tonefall etter en infeksjon, finne frem til andre fenomener. Trekke frem ord, hvis opphav man aldri visste om. Hente frem hallodamen fra fjernsynets barndom, et innslag som viste oss hvor mye vårt muntlige språk har forandret seg på noen tiår.  Alt som skaper entusiasme og glede gjennom humor og humør.

Slik som barn viser når de fryder seg over rim og rytme:
En er en, og to er to – vi hopper i vann, vi triller i sand. Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag. (…)  Som dikteren Sigbjørn Obstfelder skriver i diktet «Regn».

Det er ikke første gang Riksmålsforbundet deler ut en ærespris. I 2017 priset vi forfatterinnen Frid Ingulstad for hennes bidrag til norsk språk og litteratur gjennom flere enn 250 serieromaner. I 2018 hedret vi den gang åtte år gamle Matheo Emilian Kjøniksen med inspirasjonspris. Åtteåringen hadde skrevet to bøker.

Årets æresprisvinner – for språkglede – ligger i alder et sted omtrent midt imellom Matheo Emilian og Frid. Prisvinneren er forfatter og journalist i NRK. Hun jobbet lenge i radio, men ble mest kjent som programleder for Norsk attraksjon som gikk i perioden 2007 til 2012, og ble kåret til beste kvinnelige programleder under Gullruten. I 2017 fikk hun ny suksess med Eides språksjov, der hun tar opp forskjellige språklige temaer.

Hun er fra tidligere tungt prisbehengt innenfor forskjellige virkeområder. Hun ble i 2008 kåret til «Årets homo» av Bergen Gay Galla. I 2006 mottok hun Kulturdepartementets nynorskpris for journalister og i 2008 Dialektprisen fra Norsk Målungdom og sykkelprisen fra Syklistenes Landsforening, den siste for sitt langvarige engasjement for sykkelen som fremkomstmiddel.

Det er ikke tvil om at den som best fremmer språkglede her i landet, er Linda Eide med sitt Eides språksjov. Noen ganger lurer vi på om det er hun som har oppfunnet selve ordet språkglede.
Gratulerer, Linda Eide!

Gullpennen 2020 til Eirin Eikefjord – juryens begrunnelse:

Kjære Eirin – kjære publikum.

Med meg i juryen har jeg hatt Knut Olav Åmås,  Vetle Lid Larssen og Ragnar Kvam jr.

Pennen er mektigere enn sverdet, fastslo Edward Bulwer-Lytton i 1839. Men gjennom Eirin Eikefjords penn og blekk skjærer ofte sverdet, også. Som kommentator balanserer hun perfekt mellom innsikt og slagferdighet, humor og alvor. Med korte, presise setninger og ofte overraskende konklusjoner manøvrerer hun i et elegant språklig landskap.

I så måte viderefører hun en norsk populariserings-tradisjon i dags- og ukepresse. På sitt vis kan hennes kommentarer sende tankene hen til forgjengere som Helge Krogh og Henrik Groth og frem til Gudleiv Forr og Sven Egil Omdal.

Eirin Eikefjord er jurist og arbeider som politisk redaktør og kommentator i Bergens Tidende. I byen mellom de syv fjell skriver hun om politikk, økonomi og samfunnsforhold i bred forstand. Nok å ta av – det vet vi som kjenner bergensk lynne og kultur.

Eikefjord er alltid kunnskapsrik og godt orientert. Men hun forsøker aldri å briljere med alt hun vet. Kunnskapen underordnes helheten. Vi lesere er aldri i tvil om hvem hun skriver for. Det er ikke akademia, pressekolleger eller andre særgrupper eller sære grupper. Nei, hun skriver for et bredt, informert og engasjert publikum. Kanskje hun er hårfint mere «skribent» enn «journalist»? spør juryen i beste mening.

I 2018 ble Eikefjord tildelt NTBs språkpris. «Lærd og tabloid på samme tid,» fastslo juryen den gang. Den konklusjonen slutter også Gullpennens jury seg til. Som politisk redaktør er hun en leder. Hennes lederstil er å slippe folk løs – både språklig og journalistisk, forteller en av hennes medarbeidere. Hun løfter ikke bare frem sine egne tekster, men også tekstene til medarbeiderne i BT. Hver eneste dag.

Ofte omtaler hun trender og tendenser som det er krevende å sette ord på. Det gjør hun både presist og elegant. Kanskje er det hennes juridiske ballast som har skapt en så uvanlig kommentator? Hennes tekster er preget av en evne til språklig lek og originalitet. Disse egenskapene gjør henne ofte like underholdende som lærerik å lese.

Ja, hun behersker også satirens kunst og andre humoristiske sjangre. Samtidig vegrer hun seg ikke for å ta klokkeklare – og tidvis kontroversielle – standpunkter. Jeg åpnet med et sitat av Edward Bulwer-Lytton – han med pennen og sverdet. Det var for øvrig samme mann som i 1830 åpnet en roman med de legendariske ordene: «Det var en mørk og stormfull natt.»

Mørkt og stormfullt kan det tidvis være i Bergen også – både i byen og i avisspaltene. Og nettopp her sitter en av Norges skarpeste kommentatorer og analyserer en verden med Bergen som midtpunkt.

Vi i juryen er glade for å kunne løfte Eirin Eikefjord frem for et enda bredere publikum ved å belønne henne med Gullpennen. Gratulerer!

Tom Egeland
Juryleder

(Foto: Stig Michaelsen)