Norsk språk har ord fra hele verden, og jakten på ordenes opprinnelse bringer oss til de fjerneste himmelstrøk. Helene Uri og illustratør Victoria Sandøy har laget en gøyal bok både for store og små språkentusiaster.
«Hei» på all verdens språk. Til alle tider har språkene lånt ord av hverandre. Fra våre norske forfedre har verden for eksempel fått ski og saga. (Illustrasjon fra boken)
Det er ingen støvete gloser å finne i Helene Uris bagasje etter at hun har vært på reisefot i ordenes geografi: Jorden rundt på 80 ord. Den fysiske reisen har neppe strukket seg lenger enn til tykke ordbøker og dypdykk i språklige nettsteder. Takket være illustratør Victoria Sandøys muntre streker, er ord vi i dag opplever som norske, plassert på detaljrike kart som viser hvor på Jorden de en gang hadde sin opprinnelse.
Fargesprakende cicerone setter tonen
Reiselederen er en fargerik papegøye med Fleksnes-hatt på hodet. Er det en hunn, en hann eller en «henn» – og hvor i all verden kommer papegøyeordet fra? Man lurer fordi fuglen ikke blir etymologisk presentert, men svaret finner man raskt med et søk i naob.no: «Papegøye via middelnedertysk papegoie, fra gammelfransk papagai, spansk papagayo; trolig fra arabisk».
Mange av ordene på reisen slo seg ned i norsk for lenge siden, slik som idiot og pirat (gresk), influensa og manuskript (latin) – og ikke fullt så lenge siden sjokolade (nahuatl). Andre er splitter nye som Iphone, navnet på telefonmodellen som siden 2008 har kilt seg fast i byer og avkroker over hele kloden. I vår tid er det engelsk som er lingua franca (fra italiensk: frankisk tunge) og engelske ord fyller en dobbeltside hvor forbløffende mange ord dreier seg om mat, ja i det hele tatt om Life style slik som brownie, fastfood og smoothie, og vi sagger rundt i sneakers med hoodie over hodet og venter på mail og screenshot før vi planlegger shopping i weekenden. Da kjøper vi yougurt og tapas, falafel og gravlaks, cupcakes og mango.
I norrøn tid var folk i Norden avsendere av ord knyttet til båter og bosetting, handel og våpenbruk. Våre forfedre etterlot seg ord som saga og ski og fra havets dyp er narhvalens lange støttann blitt en populær ingrediens i moderne, magiske barnebøker der enhjørninger trer ut av skyggene. Nå er det hygge, smørgås og sauna som gjelder.
Professor med boblende språkglede
Dette er en gøyal bok for store og små språkentusiaster. Språkviteren Uri lar sin egen språkglede boble frem i korte, informative kommentarer der hun forklarer hvordan et ord kan endre seg og sin betydninger slik som «jeans som kommer fra det franske navnet Gënes på den italienske byen Genova og det betyr egentlig stoff fra Genova».
De aller yngste lar seg lett engasjere over varianter av nøff, promp og pang, mens de litt eldre forundrer seg barnlig over at hanen galer sitt kykeliky som go-geh-goh-goh på mandarin og cock-a-doodle-doo på engelsk. For ikke å snakke om hunden som bjeffer blaf på nederlandsk, meong på koreansk og haap på persisk.
Forfatter og illustratør deler sin begeistring for ordenes evne til å la seg bli integrert i all verdens språk, men det ligger en alvorlig tone under. Ord reiser sammen med menneskene og slår seg ned på nye steder langt unna der ordet oppsto, slik som sudoku fra japansk, pysjamas fra urdu og divan fra persisk. Kjennskap til ordenes opprinnelse kan gjøre det lettere å føle seg hjemme i norsk språk for barn som omgis av flere språk på skolen og hjemme. Da er det kjekt å ha noen hilseord på lager slik som etiopiske akkam, finske moi og namaste fra hindu. Boken er både lettbladd og lettlest. Professor Uri holder et faglig høyt nivå, selv om hun henvender seg til barn i småskolealder. Papegøyen hilser adios, ha det og nabadeey. Takk for morsomt språklig reisefølge.
Helene Uri og Victoria Sandøy (ill.):
Jorden rundt på 80 ord – og andre språkreiser
Cappelen Damm 2021