Kulturnasjonen Norge må ta seg råd til å redde den digitale ordboken NAOB – en rimelig investering i det viktige arbeidet for å bevare, styrke og utvikle det norske språk, skriver forfatteren Tom Egeland.
– Å holde det norske språk i hevd, er først og fremst en offentlig oppgave. Jeg håper Trine Skei Grande og regjeringen velger å prioritere NAOB, skriver Tom Egeland.
Kall meg en nerd, men jeg elsker ordbøker. Det er mye å elske her i verden, så ordbøker er kanskje en snål preferanse. Men jeg elsker dem. Hvorfor? Rett og slett fordi jeg elsker ord, jeg elsker setningenes musikalitet og syntaksenes sang. Jeg elsker å finne ut hva ord betyr (semantikk) og hvor ordene stammer fra (etymologi).
Uten ordbøker blir det umulig å holde orden på språket vårt. Hva betyr de enkelte ordene? Hvordan staves de? Hvordan bøyes de? Hvor stammer de fra? Staves «dessverre» med én eller to s-er? Hva er forskjellen på «kjølvann» og «kjølevann»? Sitter du «ovenfor» eller «overfor» en samtalepartner? Språket er fullt av ørsmå nyanser som kan endre et ords valør og setningens betydning.
Språket er mitt verktøy
Jeg er forfatter. Språket er mitt verktøy. Slik en snekker trenger hammer for å gjøre jobben sin, trenger jeg ordbøker. I min bugnende bokhylle har jeg ikke mindre enn et tyvetall ordbøker – fra Tanums store rettskrivningsordbok til Norsk riksmålsordbok i seks blå bind. På pc-ens verktøylinje har jeg ytterligere tre utmerkede ordbøker: Kunnskapsforlagets kommersielle Ordnett, gratisordboken Bokmålsordboka/Nynorskordboka (et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Språkrådet) og gratisordboken Det norske Akademis Ordbok (NAOB). Landets nynorskbrukere har enda et strålende praktverk, Norsk ordbok, som også er under kontinuerlig utvikling.
Slutt på pengene
Da den digitale ordboken NAOB ble lansert i januar, skrev Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås i Aftenposten at lanseringen «trolig er det største og viktigste som skjer i norsk kulturliv i 2018».
LES OGSÅ KNUT OLAV ÅMÅS’ KRONIKK: En svær, ny norsk ordbok er ferdig
Nå er det slutt på pengene. I verste fall betyr det også slutten for NAOB.
NAOB inneholder 225.000 artikler. Var boken trykt på papir, ville den ha fylt tolv bind. Artiklene oppgir stavemåte, ordklasse, bøyning, uttale, etymologi, definisjoner, ordforbindelser, eksempler på bruk, samt uttrykk, fraser og idiomer. For oss som bruker NAOB hver eneste dag, er ordboken uvurderlig. Sjekk selv: naob.no.
Nylig ville jeg sjekke etymologien til begrepet «epitome». Oppslagsordet var ikke registrert. «Send inn forslag til et oppslagsord» står det hvis du slår opp på et ord som mangler. Så det gjorde jeg. Et par dager senere var «epitome» på plass – med definisjonen («kort utdrag eller sammenfatning av et større verk»), bøyningsformer, etymologisk beskrivelse («fra gresk epitome, grunnbetydning ‘innsnitt’») og tre eksempler på bruken av ordet.
Morsomt nok var et av eksemplene fra en av mine egne romaner. NAOB har nemlig hentet 300.000 sitater fra litteratur og journalistikk helt fra begynnelsen av 1800-tallet. Sitatene stammer fra 6000 kilder som spenner fra Conrad Nicolai Schwach (født i 1793) til Maria Navarro Skaranger (født i 1994).
Som en levende organisme
Å utvikle en ordbok er et enormt arbeid. Tidkrevende og dyrt. Gjennom snart 20 år har det offentlige bevilget 80 millioner kroner til å utvikle NAOB. Private givere har bidratt med 20 millioner.
I gamle dager var en ordbok så å si ferdig når den var trykt, innbundet og utgitt. Men en digital ordbok blir aldri ferdig. Den er som en levende organisme. Språket forandrer seg. Nye ord kommer til, definisjoner rettes og presiseres.
Å drifte en ordbok koster penger. Likevel har NAOB den siste tiden fått avslag på sine søknader om økonomisk støtte fra Kulturdepartementet. For 2018 ble det søkt om 14,6 millioner kroner til utvikling og drift. Søknaden ble ikke innvilget.
Nå halter driften av NAOB videre ved hjelp av private Schibsted, som har gitt NAOB 500.000 kroner. Ordboken har tre medarbeidere på deltid. De må forlate kontorene før ferien hvis ikke noen tar affære. NAOB har penger frem til sommeren. I juli er det stopp. Kulturdepartementet har støttet utviklingen av ordboken. Men det var aldri meningen at de også skulle støtte driften, ble det hevdet. Litt som å kjøpe en bil – og aldri ha råd til bensin og service.
Schibsted, Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB, Bergesens Almennyttige Stiftelse, Anders Jahres Humanitære Stiftelse, Eckbos Legat og Stiftelsen Thorleif Dahls kulturbibliotek er blant mange viktige private støttespillere. Men å holde det norske språk i hevd, er først og fremst en offentlig oppgave.
Investering i norsk kultur
I mai kommer revidert budsjett. Til høsten fremlegges statsbudsjettet for 2019. Jeg håper Trine Skei Grande og regjeringen velger å prioritere NAOB.
Regjeringen har en såkalt gaveforsterkningsordning som skal stimulere til økt privat finansiering av kunst og kultur. Private stiftelser står klare med 7 millioner kroner som kommer til å bli utløst når staten gir tilsagn om videre tilskudd til NAOB. Private midler og fornøyde brukere er på plass – nå er det bare å vente på bidraget fra det offentlige.
«Å bevare og styrke det norske språk» er en frase som gjentas når vår hjemlige litteratur debatteres. (Først skrev jeg «en fast og svulstig frase». Men for sikkerhets skyld slo jeg opp og leste at «frase» betyr «fast vending» og «svulstig talemåte uten virkelig innhold»).
Kulturpolitikere som er opptatt av å bevare norsk i den internasjonale kakofonien av språk, vet hvor viktig det er å støtte opp om alt som bidrar til å holde nasjonalspråket i hevd. I verktøykassen som er nødvendig for å skru sammen og vedlikeholde det norske språk, er ordbøkene uvurderlige.
Med sine over 300.000 oppslagsord er Oxford English Dictionary et verdenskjent standardverk som definerer det engelske språk. Et internasjonalt forbilde. Med sine 225.000 artikler er NAOB sannelig ikke mye dårligere.
For 2019 har NAOB levert en budsjettsøknad på drøyt fem millioner kroner. Mye penger, ja, men en dråpe i havet i den store sammenheng.
Kulturnasjonen Norge må ta seg råd til å opprettholde driften av Det norske Akademis Ordbok. For brukerne er ordboken gratis. For Kulturdepartementet er det en rimelig investering i det kontinuerlige og viktige arbeidet for å bevare, styrke og utvikle det norske språk.
(Denne artikkelen ble trykt som kronikk i Aftenposten 27. april 2018 og gjengis her med artikkelforfatterens tillatelse.)