Språket vårt – en utømmelig kilde til sitater av alle slag. I denne aktuelle samlingen har Sverre Martin Gunnerud sakset sitater, som man pleide å si. Altså kopiert og limt inn, som det heter nå til dags.
Hellig nynorsk
– Vi kan vitse om alt. Men det er noe som er vanskeligere enn annet. Jeg tror vi setter dyr på førsteplass, Johaug på andre og Noregs Mållag havner vel på tredjeplass.
Bård Tufte Johansen og Johan Golden, programledere, til Se og Hør
Fromme nynorskfolk
– Dei lukkast med salmar, men greidde aldri å skrive porno.
Jan Inge Sørbø, forfatter, i tidsskriftet Syn og Segn
Sognemål
– Når noko er «inkåleis» for sogningane då er det liksom ingenting som er rett.
Språkinformasjon på syltetøylokk fra Lerum
Språkets chili
– Ofte er det slik at det konvensjonelle språket blir for bleikt for sterke følelser. Høy temperatur og sterkt kjensletrykk kan føre til rødglødende bannskap. Det må sterkere lut til, skal det bli smak på tilværelsen.
Oddvin Alfarnes i Klassekampen
Permasorium, dvs. permanent provisorium
Kommunen har bestilt midlertidige brakker, som midlertidig erstatning for de midlertidige brakkene, som permanent skal erstatte de midlertidige brakkene, som fungerte som garderober i 28 år. Fanaposten
Språkanarki eller språktyranni?
– For mange er det heimlege talemålet så viktig for identiteten at dei er imot all normering. Som norsklærar hadde eg kollegaer som sette professor Finn-Erik Vinje i bås med folk som Stalin og Mao. Vinje meinte nemleg det kunne vera bra om lærarar tileigna seg ei talemålsnorm for kvart av dei to språka, noko mange såg på som identitetskrenkande tvang.
Oddvin Alfarnes i ukeavisen Dag og Tid
Fra eiendomsmeglernes ordliste
– Eiendomsmeklerne har sine knep – og krydrer den ellers kjedelige kåken med adjektiver som rålekker, ærverdig, luftig, delikat, sjelfull, storslått, innholdsrik, særpreget, supersmart, idyllisk, spektakulær, stilfull, spennende, fasjonabel og så videre. Noen har valgt å kalle fenomenet for noe så passende som «meklerspråket».
Ellen Oftedal Schwencke i Klassekampen
Uforståelig dansk
– Det danske språket er effektivisert til det uforståelege, og la meg ta «sgu» som eit døme. Ein gong sa danskane «så gud hjælpe mig», men så blei det «sågud», sidan «sågu», og no er det berre «sgu» att. Slik snurpar dei ord og setningar saman i ein sirupsseig ugjennomtrengeleg talestraum. Hallgeir Opedal, journalist, i ukeavisen Dag og Tid
Skrift med sjel
– Det personlige med et håndskrevet brev vil aldri en e-post klare å speile. Det oppleves mer varmt når et brev er håndskrevet.
Kenneth Petttersen, pressesjef i Posten Norge, til Aftenposten
Skrivingens glede
– Jeg blir tungsindig hvis jeg ikke skriver et eller annet. Jeg er 72 år nå, og for den sakens skyld kunne jeg slappet av, som folk sier. Tanken på å havne i sofakroken fyller meg med dypt tungsinn, så jeg må nok bare drive på. Edvard Hoem, forfatter, til Vårt Land
Kebabnorsk
– Hvorfor er det ikke akseptert å si «walla» på Dagsrevyen når dialekter er lov?
Yvonne Reyter i Aftenposten
– Å velge bort kebabnorsk er et viktig valg på veien til drømmejobben.
Rita Sunder, forfatter, i Aftenposten
Kjønnsnøytralt landbruk
– Gardkjerring, budeie, seterjente, meierske og bondekone. Kjært barn har mange navn, men hvorfor ikke bruke det rette? Bonde.
Anne Ekornholmen, politisk redaktør, i Nationen
«Bruker» – en språklig fremmedgjøring
– Eg las på kunnskapsdepartementet sine sider fylgjande: «Kunnskapssektoren har en kompleks oppgaveportefølje og et bredt spekter av brukergrupper». Nei! Vi har etablerte subjekt som elever, deltakarar, lærlingar og studentar. Ein elev er ikkje ein brukar, men eit menneske i utvikling. No må denne galskapen ta slutt, og brukaromgrepet må bannlysast frå alle offentlege dokument til evig tid. Roar Ulvestad i Klassekampen
Både og
– En gang i tida tilhørte det barnelærdommen at det heter «både og». Nå heter det som oftest «både, men….». Og kampen for «både og» er kanskje like dødfødt som kampen mot «fokus» og «i forhold til»? Jeg mener; når både Espen Aas i Dagsnytt 18, men også Harald Stanghelle i Aftenposten bruker «både, men» – da er vel løpet kjørt? Arild Rønsen, kommentator, i Klassekampen
En farlig ordfelle
– James Bond-piken snakker ut om nakenscene, skriver Nettavisen. Takk Gud for enkeltkonsonanter. Språkkommentar i Klassekampen
Kjønnsnøytralt = kjedelig?
– Jeg tror et kjønnsnøytralt språk blir et kjedelig språk.
Margareta Wulfsberg i Klassekampen
– Bør vi kvitte oss med kjønnsbestemte titler som for eksempel sysselmann? Jeg kjenner at jeg er sånn måtelig interessert. Er det ikke fint med morsmål? Eller jordmor? Og jeg elsker ordet skuespillerinne! Kjersti Holmen var en av mine favoritter blant skuespillerinnene. Love!
Arild Rønsen, kommentator, i Klassekampen
Akademisk Norwenglish
– De som frykter at Det norske sprog forfaller i akademia, kan få frykten bekreftet. Nylig ble Oslo-rektor Svein Stølen intervjuet om gjenåpningen av universitetet: «Vi burde ha en smud overgang», sa han.
Språkkommentar i Aftenposten
Musikkens språk
– Om det virkelig skal treffe og føles autentisk, spesielt innen ung pop og hiphop, bør det nettopp være norsk på norsk. Audun Vinger, musikkskribent og Gullpenn, i Dagens Næringsliv
Dansens språk
– Jeg var veldig sjenert før, og jeg synes det var vanskelig å uttrykke meg med ord. Dans var derfor en fin måte å formidle hvordan jeg hadde det.
Hoang Vy Le, danser, til Aftenposten
Skrivingens rus
– Det er derfor jeg skriver, og det er noe av det samme med å drikke: Å komme seg vekk fra seg selv, smerte og alt som er vondt.
Karl Ove Knausgård, forfatter, til VG
Engelskspråklig kolonisering
– Curt Rice er norskamerikaneren som gjorde Pilestredet til et Metropolis og fikk omdøpt Høgskolen i Oslo og Akershus til Oslo Metropolitan University. Rice er nå rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Hva den tidligere landbrukshøyskolen vil komme til å hete når Rice har vært der et par års tid, Green Shift College eller noe annet, vet ingen.
Halvor Hegtun i Aftenposten
– Veien til krøkkete norsk går gjennom dårlig engelsk på universitetene.
Halvor Hegtun i Aftenposten
Språket speiler oss
– I det norske språket ligger det mye kultur og tradisjon. Det speiler den norske forståelsen av verden.
Cecilie Hellestveit, jurist og folkerettsekspert, til Aftenposten
Ordlek
– Hvorfor kan ikke du le, når Geilo?» sa jeg. Den er gammel, sa han. Vet du hvilket dyr i jungelen som samler på tomflasker? sa jeg. Den er enda eldre, sa han. Svaret er at det er panteren som samler sammen tomflasker i jungelen. Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten
Et mytebevarende ord
– I 2017 ble jomfruhinne i Store Leksikon byttet ut med skjedekrans. Dessverre bruker ennå noen både ordet jomfruhinne og mytene om den for å kontrollere kvinner, men vi er jo på rett vei.
Helle Uri Hageberg, lege, i Aftenposten
Det enkle er ofte det beste
– Bruk mindre fremmedord der norsk gjør seg. Jeg kan nevne ordet «kontekst», som er tørt og knirkete, når man kunne brukt ordet «sammenheng», som klinger melodisk og vakkert.
Tone Bergli Joner, tegner og fagforfatter, i Klassekampen
Kutter ut banning
– Det er med glede jeg kan annonsere at jeg har bestemt meg for netto-null på banning og stygt språk. Hvis jeg skulle komme til å si noe upassende, så lover jeg å kompensere for det ved å si noe hyggelig.
Greta Thunberg, miljøaktivist, på twitter