Vår nye ordliste har et stort fortrinn fremfor bokmålsordlistene, poengterer Riksmålsforbundets leder Trond Vernegg i forordet som vi gjengir her.
Mange synes at villniset av valgfrie stavemåter og bøyningsformer i bokmål er forvirrende og ønsker å følge en strammere rettskrivning. Det vil de finne i den digitale Riksmålsordlisten, skriver Trond Vernegg.
Hva skal vi med Riksmålsordlisten? Denne 9. utgaven er viktig fordi den dokumenterer og definerer rettskrivningen for riksmål slik det brukes i dag. Mange synes at villniset av valgfrie stavemåter og bøyningsformer i bokmål er forvirrende og ønsker å følge en strammere rettskrivning. Nettopp her har Riksmålsordlisten sitt store fortrinn. Den foreliggende 9. utgave har bare noen få rettskrivningsavvik fra det offisielle bokmålet.
Les også Tor Guttus presentasjon av Riksmålsordlisten
Men det er en vesentlig forskjell: Mens ordlister og ordbøker for bokmål har et mylder av både radikale og moderate former, er Riksmålsordlisten i all hovedsak i overensstemmelse med moderat bokmål. Denne varianten av bokmål er den mest brukte skriftnormen, og mange kaller den bare vanlig bokmål. Ved å følge Riksmålsordlisten, velger man en rettskrivning og et standardspråk som er konsekvent i stil og tone.
Gjennom ni utgaver siden 1952 har Riksmålsordlisten dokumentert riksmålsnormen til enhver tid. Hver utgave er blitt oppdatert i takt med språkutviklingen. Rettskrivningsnormen i 9. utgave er godkjent av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, og ordforrådet er øket betraktelig fra 8. utgave (2015). Normen er gjennomgått i sin helhet, og det er gjort enkelte små forandringer. Hovedretningslinjen for normeringen er som tidligere riksmålets litterære tradisjon og aktuelle bruk i velpleiet landsgyldig skrift og tale. Ordlisten tar først og fremst sikte på å gi en sakprosanorm. Typiske fagord eller ord som ligger i et annet stilleie, er som regel merket. Se forkortelseslisten. Som i tidligere utgaver har ordlisten en grundig veiledning, som brukerne vil ha nytte av å gjøre seg kjent med. Foreløpig vil ordlisten kun foreligge som nettutgave.
9. utgave gir langt flere betydningsopplysninger enn de tidligere, men en ordliste skal først og fremst vise ordenes stavemåte og bøyning. Den kan ikke gjøre full tjeneste som ordbok. Opplysninger som brukerne ikke finner i ordlisten, må de søke i Det Norske Akademis ordbok (NAOB), naob.no.
Redaktører for denne utgaven av Riksmålsordlisten er Tor Guttu og Øystein Eek, og vi takker for deres omfattende arbeid med å oppdatere og utvide innholdet. En hjertelig takk også til Thorleif Dahls Kulturbibliotek og de mange medlemmer og venner av Riksmålsforbundet som har bidratt økonomisk for å virkeliggjøre 9. utgave av denne viktige ordlisten.
Riksmålsforbundet, februar 2024
Trond Vernegg
Leder
Søk i Riksmålsordlisten. Du finner den på riksmalsforbundet.no