Ottar Grepstad er høyt og lavt med sin «språkplakat for Norge». En av dem som har reagert er Frode Korslund, som mener at Grepstad gir en forvrengt og virkelighetsfjern fremstilling, og «fortsetter han slik, vil han fort ende opp som nynorskens svar på Komiske Ali.»  (Les mer…)

Idiomer er faste uttrykk som krydrer språket – og som blir utilsiktet komiske når de blandes sammen. Per Egil Hegge har skrevet om dem. (Les mer…)

Buskerud fylkeskommune vil la elevene på Drammen vidergående skole og Ringerike videregående skole få valgfritt skriftlig sidemål.

(Les mer…)

I Bergens Tidende 30. september spør Laura Saetveit Miles om hvorfor hun ikke fikk opplæring om og i forskjellige dialekter fra første stund på kurset ved Folkeuniversitetet. Folkeuniversitetets Christine Lingjærde gir svar på tiltale. (Les mer…)

Sykehuset Telemark lider av substantivsyke, komplisert ordbruk og forkortelsessyndrom. Nå er språkbruken på bedringens vei etter at brukerutvalget med Idar Grotle i spissen tok affære. (Les mer…)

Er det avpersonaliserende å si «han er dement»? Tidligere overlege Olav Aga mener at en slik formulering er stigmatiserende fordi den karakteriserer mennesket gjennom sykdommen, men språkprofessor Finn-Erik Vinje lar seg ikke overbevise.
(Les mer…)

Fastsettelse av gårds- og stedsnavn er ikke bare et spørsmål om filologi og arkeologi, det er like meget, eller mer, et språkpolitisk spørsmål, skriver Trond Vernegg i et innlegg i Morgenbladet.

(Les mer…)

Vi har alle opplevd det: å motta offentlige skriv med uforståelige formuleringer. Staten lokker med Klarspråksprisen til etater som klarer å informere på en lettlest måte. (Les mer…)

Riksmål og moderat bokmål er nå så like at bare spesielt interesserte ser forskjellen, skriver Vårt Land. – Man kan trygt si at det er den språkformen som Riksmålsforbundet har stått for, som brukes av folk flest, sier Sverre Martin Gunnerud i Riksmålsforbundet til avisen.
(Les mer…)