Allerede i 1972 skrev hun en roman som ble et signalverk for kvinnebevegelsen. Etter et langt liv viet til diktningen er hun nå hedret for sitt «fremragende forfatterskap på riksmål» av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. (Les mer…)

Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg mante stortingsrepresentantene til å sette språk mye høyere på den politiske dagsorden. – Språket er i fare, sa Vernegg da han og viseformann Marit Strand møtte i åpen høring.
(Les mer…)

Som riksmålets fremste talsmann i flere tiår brenner Trond Vernegg for språkets ve og vel. En annen interesse han har vært lidenskapelig opptatt av siden ungdommen, er krigshistorien. Nå har han kombinert de to hjertesakene i enda en ny thriller. (Les mer…)

Riksmålsforbundet gir Litteraturprisen 2017 til Ingvild Burkey for boken Et underlig redskap og hedrer den folkekjære forfatteren Frid Ingulstad med en egen ærespris.  (Les mer…)

Web, app, face og snap – engelsk skviser norsk mer og mer. Når skal vi stå opp for den mest sentrale av alle norske verdier? Vi risikerer å miste oss selv – ord for ord, skriver Trond Vernegg og Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Riksmålsforbundet.

Bjørgulv Vinje Borgundvaag

Trond Vernegg

Før valget var debatten het om hva som er norske verdier. Brunost, vafler og mye annet ble kastet inn i diskusjonen. Men språket vårt da? Det glemte de hissige debattantene.  Vår fremste og kraftigste kulturbærer ble det ikke snakket om. Er språket – vår identitet – så selvsagt at vi lett glemmer hvor mye det betyr? Det er fem år siden forrige store tilstandsrapport for språket fra Språkrådet. Konklusjonen i Språkstatus 2017 er så alvorlig at det nesten er utrolig hvor lite oppmerksomhet den får i Stortinget, Regjeringen og i media. Sover politikerne?

Engelskens inntog

Bare tre av ti norske barn under elleve år hører norsk når de ser på YouTube. Det er den mediekanalen som øker mest i bruk blant barn, 65% av norske barn er innom i løpet av en uke. Helt ned i treårsalderen møter barna stort sett engelske stemmer og ord på videosnutter og i spill. Engelsk tar også over innen høyere utdanning. I hvert tredje fag undervises studentene nå på engelsk på store norske universiteter. Innen norsk forskning dominerer engelsk allerede noen fag så kraftig at vi nesten ikke har skriftlige kilder med norsk fagspråk. Hva gjør det med kommunikasjonen i arbeidsliv, skoler og sykehus fremover?

Vi liker reklame på engelsk bedre enn før, men forstår våre språknære danske og svenske naboer dårligere. Det siste blir ikke bedre av at NRK stort sett dropper svenske og danske barne- og ungdomsprogrammer og kjøper mest britisk og amerikansk. Skal vi kommunisere med folk i nabolandene på engelsk når språkene våre ligger så nær hverandre?

På livet løs

I arbeidslivet bruker 7 av 10 bedrifter både norsk og engelsk. Arbeider du innen bygg og anlegg, må du på mange arbeidsplasser være synsk for å ikke få en bjelke i hodet. Det er ikke mulig å kommunisere på ett språk. I deler av bygg- og anleggsbransjen har det altså allerede gått så langt at det går på liv og helse løs å bare kunne norsk. Etterhvert vil den langsomme språkdøden, som har startet i fagterminologien, gripe om seg i arbeidslivet. Når det er kommet så langt at det også går ut over effektivitet og lønnsomhet, slik Språkrådet beskriver, vil mye norsk språkkultur allerede være tapt.

Språket samler oss  som nasjon

Språk er geografi, alder, kjønn; hvem vi er. Språket samler og definerer oss som nasjon. Riksmålsforbundet arbeider for å holde språket i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel. Når fremmedspråk kommer i tillegg til norsk er det en styrke. Når engelskdominansen eller et virvar av fremmedspråk som ikke alle behersker får fortrenge norsk, mister vi oss selv – ord for ord.

Hvor langt må det gå før flere våkner?

Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, sentralstyremedlem i Riksmålsforbundet

Vær språkbevisst – meld deg inn i Riksmålsforbundet her!

(Les mer…)

– Målet er å være fremst i verden på klarspråk i offentlig sektor, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Norges innsats på dette feltet får internasjonal anerkjennelse: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Språkrådet skal arrangere klarspråkkonferansen PLAIN i Oslo i 2019. (Les mer…)

Men andel og antall er vel å merke ikke det samme. Antallet nynorskelever har de siste fem årene holdt seg relativt stabilt – mellom 76389 og 77411, for å være nøyaktig. Derimot har antallet bokmålselever økt betydelig. Hovedårsaken er at befolkningsveksten siden årtusenskiftet har skjedd i bokmålsområder.

Nesten ni av ti nynorskelever finner vi i de fire vestlandsfylkene. Sogn og Fjordane har høyest andel nynorskelever med nesten 98 prosent.

Les også Nils August Andresen: En målform i dyp krise.

Men pilene peker enda mer nedover for nynorsken når ungdommene fortsetter på videregående skole og i høyere utdanning – her er andelen nynorskbrukere henholdsvis 6 og 2 prosent, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Et språkdelt land
Hvis utviklingen fortsetter, ser Norge ut til å få et stadig mer markant språkskille med Vestlandet som nynorsk-bastion. Nynorsken hevder seg fortsatt også i pressen og litteraturen, og nylig satte til og med VG og Aftenposten døren på gløtt for nynorsk i sine spalter. Men ellers er tallenes tale klar – nynorsken sliter med oppslutningen.

Les også Ny statistikk: Elever går over til bokmål på videregående

Mange har fått grønne streker når de skriver i Word, men få kjenner historien bak.
– Arbeidet har vært både gøy og vanskelig, sier UiO-professor Janne Bondi Johannessen. (Les mer…)

Det er hundre år siden Stortinget knesatte samnorskpolitikken. Riksmål og landsmål skulle erstattes av et kunstig filologskapt samnorsk. Folket protesterte og har etter mange års kamp fått riksmålet tilbake. Men selv om politikerne måtte gi opp språklig tvangsforing, tynges vi fortsatt av samnorskens etterlatenskaper. (Les mer…)