I Klassekampen den 13.4 skriver Oddrun Grønvik om Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB). Hun mener at de prosjektansvarlige har et forklaringsproblem fordi de i løpet av en tiårsperiode har mottatt ”drygt 30 millionar utan publiserte resultat”. Som hun meget vel er klar over, har denne ordboken i årevis vært grovt underfinansiert. Derfor har man måttet oppgi tanken om en papirutgave. Man må begrense seg til en elektronisk utgave, som ikke egner seg for utgivelse i enkeltbind. (Les mer…)
Språkpolitisk kuppforsøk?
Oddrun Grønvik gir i en kronikk og i et oppfølgingsintervju i Klassekampen 5. april uttrykk for en bekymring for hvordan det skal gå med Universtetets morsmålsamlinger når det store og viktige prosjektet Norsk Ordbok 2014 er avsluttet. Det er forståelig. Samtidig gir hun inntrykk av at dette ordboksverket for nynorsk og dialekter rommer hele den norske språkverden idag. (Les mer…)
Stopp omdøpingen av gårder!
Det er skjedd i Trøndelag, på Toten og i Nord-Norge. Akkurat nå er det på Romerike det foregår. Statens kartverk endrer skrivemåten for gårds- og bruksnavn, og eierne blir ikke hørt – ja, enkelte ganger ikke engang informert, om vi skal tro lokalpressen. Hareton er blitt Haraton, Vennemo til Hveinemo, Kragtorp til Kratorp osv. Slik kan kartverket drive på, med støtte i stedsnavnloven av 1990. Nå må regler og praksis endres! (Les mer…)
Kåre Valebrokk, 1940-2013
Ved Kåre Valebrokks bortgang har vi også mistet en språkets og formidlingens mester. «Godt språk er det språk som makter å uttrykke en tanke klarere enn den er tenkt,» svarte han da Riksmålsforbundet for mange år siden spurte et antall kjente personer om hva de la i godt språk. Og nettopp det å uttrykke en tanke klart i språk var en av Kåre Valebrokks gaver. Det gjaldt hva enten det var i en børskommentar, en lørdagsepistel, en firmakrønike eller i en samtale. (Les mer…)
Språkdebatt og virkelighetens verden
– Det er vel slutt på at Riksmålsforbundet har opne møte for å rakke ned på nynorsken, men om så var, ville det vera helt i orden”, sier Nynorsk Kultursentrums direktør Ottar Grepstad i intervjuet med tittelen ”Målstrevaren” i lørdagens Klassekampen. (Les mer…)
Hverken raser eller er rasende
– Riksmålsforbundet raser over programmet for Språkåret 2013. De mener feiringen av det norske språkmangfoldet er blitt til et rent nynorskår, heter det i en rekke medier etter at det er blitt debatt om programmet for Språkåret 2013. Nei, Riksmålsforbundet hverken raser eller er rasende. (Les mer…)
Næringslivsspråket er viktig
Språk er viktig når ledere kommuniserer med ansatte og kunder. Dårlig språk kan føre til misforståelser og tapte kontrakter. Dette er to av konklusjonene direktør Arne Austrheim i Amesto Translation fremhever i et avisintervju med bakgrunn i en undersøkelse Norstat har utført for firmaet. Undersøkelsen er foretatt blant 600 næringslivsledere i ulike bedrifter over hele landet. (Les mer…)
Politisk klokskap i sidemålssaken
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen begeistret landsmøtet i Noregs Mållag da hun nevnte tanken om ett ekstra studiepoeng for elever i videregående skole som velger nynorsk som hovedmål. Kritiske røster påpekte raskt at en slik ordning innebærer diskriminering av riksmåls- og bokmålsbrukere, altså det massive flertall. (Les mer…)
Vet det bare ikke selv
Bergensforfatteren Tomas Espedal takket nylig nei til å motta Riksmålsforbundets litteraturpris. Han uttaler til Bergens Tidende blant annet at han hele livet har motarbeidet det språksyn Riksmålsforbundet står for. Han ønsker heller ikke å identifiseres med de forfatterne som har fått prisen tidligere, i særlig grad André Bjerke og Jens Bjørneboe. (Les mer…)
Mållov vekker harme
MÅLLOVEN: Kulturdepartementet slo i 2004 fast at nynorsk skal være tjenestemålet i Helse Vest og Helse Bergen. Nynorsk skal blant annet brukes på nettsider, i rundskriv, annonser og skilt. Blant mange bergensere vekker dette betydelig harme. (Les mer…)