For lettvinthetens skyld har vi gjentatt spørsmålene her, og riktig svar står i kursiv etter hvert spørsmål. 

1. Hvor mange store bokstaver (versaler) er det i «firmanavnet» den norske forfatterforening? To. Den norske Forfatterforening

2. Hvordan er det engelske ordet crash norvagisert i riksmålsnormen? Kræsj. Språkrådet foretrekker krasj.

3. Hva er galt med denne setningen: «Migrantsmuglingen er ekstremt lukrativt?» (Hentet fra Dagens Næringsliv 30. mai) Det må være enten «Migrantsmugling er ekstremt lukrativt» eller «Migrantsmuglingen er ekstremt lukrativ.»

4. En replikk i et kjent norsk skjønnlitterært verk lyder slik, ganske dagsaktuelt: «Nej, mange tak! Jeg støtter styrken/ og låner pengene til Tyrken.» Fra hvilket drama? «Peer Gynt». Hovedfigurens strategiske analyse i samtale med von Trumpeterstråle, Mr. Cotton, M. Ballon og Herr Eberkopf.

5. Det som i gamle dager het underordnende konjunksjoner, hva heter det i dagens grammatiske terminologi? Subjunksjoner.

6. Det danske ordet for en renovasjonsarbeider, eller søppelkjører, er en skrældemand. Hva er bakgrunnen for den yrkesbetegnelsen? Renovasjonsarbeiderne ga seg til kjenne når de nærmet seg, ved å lage lyd med en skrælde, en rangle av samme type som Andy Capp brukte når han skulle på fotballkamp.

7. Hva er en teorbe? (Formen theorbe forekommer også) En basslutt, altså et stort strengeinstrument.

8. Hva står den norske forkortelsen SPU for? Statens pensjonsfond utland, ellers kjent som Oljefondet.

9. Hvordan oversettes det svenske ordet slaskhink til norsk? Søppelbøtte.

10. Hvem har skrevet dette diktet?

Jeg kan bære din sorg/ ett stykke på veien/ og åpne min glede i din/

Men jeg kan ikke leve ditt liv/ eller dø din død

Vi kan bytte blikk/ og kjærtegn, veksle ord/ og krefter mellom oss/

Men du er ikke meg/ Og jeg er ikke deg

Derfor kan vi finne frem/ til hverandre, for å være/ oss selv/ hos hverandre/

en liten stund i tiden

Stein Mehren. (Diktet Nærhet)

11. I norsk uttale skjelner vi mellom enstavelses og tostavelses tonelag, eksemplifisert ved forskjellen på stedsnavnet Kjeller og det bygningstekniske begrepet kjeller. Hva er den vanligere betegnelsen? Tonem 1 og tonem 2 – eller aksent 1 og aksent 2.

12. Både engelsk og fransk har verbet equip og equiper. Dette er importvare. Fra hvor, og hva er grunnordet? (To poeng for to riktige) Fra de germanske oldspråkene, især norrønt – «skipa» – og angelsaksisk.

13. Hva betyr det svenske ordet skrå, brukt bl.a. i det litterære verket «Sången om skråpuken?» Ansiktsmaske, gjerne av det heslige eller frastøtende slaget. «Skrá» betyr tørr hud; «puke» betyr ond ånd, djevel.

14. Hvem skrev «Sången om Skråpuken?» Peter Weiss (1916-1982), tysk-svensk dikter og debattant. «Sången om skråpuken» oversettes gjerne til norsk som «Sangen om utysket».

15. En dansk kulturpersonlighet skrev korte dikt med betegnelsen Gruk under psevdonymet Kumbel. Hva var hans borgerlige navn? Piet Hein (1905-1996).

16. Hvilken norsk forfatter har skrevet dette?

«Au da, utbrøt Andrine. Da likte jeg den gylne varianten bedre.

Hun snudde seg mot meg og smilte.

Men jeg hadde bare så vidt begynt. Jeg fortalte at fra den indoeuropeiske roten *ghel stammer videre en rekke ord over hele det germanske området som på norsk glød, gløde, glo, glane, glans, glimt, glimre og glorete.

Hun kastet et hastig blikk på meg igjen:

Alt sammen? Alle ordene?

Og jeg nikket ettertrykkelig:

Når vi glor på noen, når noe gløder, for eksempel en glødelampe, eller når noe er glorete, bruker vi ord som er beslektet med gull og klor. Eller når tyskerne drikker sin rødvinstoddy, da drikker de Glühwein, altså en glovarm vin, men her til lands drikker vi jo også vår gløgg, som vi har tatt fra svenske glödgad dryck. Det interessante er at slike slektskap på tvers av språkene i mange tilfeller kan følges hele seks tusen år tilbake i tid. Det gjelder altså å holde tunga rett i munnen.

Først nå la jeg den gule boken i hanskerommet.

Hvordan vet du sånt? spurte hun. Hvor er det du plukker det opp?

Jeg svarte at jeg hadde en glødende interesse for språk.»

«Dukkeføreren» av Jostein Gaarder. (2015)

17.  De fleste vet hvorfor noen biler har navnet Ford og Chrysler. Men hva er navnebakgrunnen for bilmerket Tesla? Her må vi ha fornavnet, og det er ekstrapoeng for fødested, fødselsår og dødsår. Oppkalt etter Nikola Tesla (1856-1943) født i Kroatia, fysiker, ingeniør, spesialist på vekselstrøm og Thomas A. Edisons personlige Reodor Felgen-assistent.

18. Sola Strandhotell fortalte i en reklame nylig at det har innredet vinkjeller «i en gammel bunkers». Hvorfor lyder ikke det forlokkende for språklig velbevandrede vinkjennere? Fordi bunkers er ordet for bunkringsolje (sjømannsuttrykk). En bunker er derimot en kjeller, gjerne befestet.

19. I en artikkel i Finansavisen i juli 2014 om en hollandskfødt rikmann i Christiania på 1600-tallet het det om noen gårder som gjeldsslaver hadde pantsatt til ham, at pantet ikke var innløst før rikingen «gikk av med døden». Hva burde Finansavisen ha skrevet? At han «avgikk ved døden».

20. Hvis en person er bilingval – hvor flerspråklig er han eller hun da? To-språklig, egentlig innebærer det at han eller hun har to språk som morsmål.

21. I mai uttalte en stortingsrepresentant følgende til VG: «Jeg vil ikke si at vi foretar høringen i blinde, men vi får en enøyd høring fordi vi ikke har tilgang til dokumentene som vi tidligere hadde.» Hva er galt her? Enøyd høring blir nokså umulig under anatomisk synsvinkel.

22. Hvis noen spyr ed(d)er og galle, bør det være enkel eller dobbelt konsonant i ‘ed(d)er’? Dobbelt – edder.

23. Hva bruker man et spirometer til? Til å måle mengden av innåndet og utåndet luft.

24. Hvilken status og hvilke oppgaver har en kalfaktor? (To poeng) Et ord for fange som bistår vokterne i fengsel med praktiske arbeidsoppgaver.

25. «Det skulle bare mangle at jeg gidder å dukke opp». Betyr dette utsagnet at vedkommende aldeles ikke har tenkt å vise seg, eller at han/hun selvsagt kommer? At han eller hun definitivt ikke har tenkt å komme.

26. Både Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim redegjør på sine nettsider for fremgangsmåten i forbindelse med innlevering og vurdering av «doktorgradsavhandlinger». Hva burde de to læreinstitusjonene ha skrevet hvis de hadde holdt seg til den tradisjonelle uttrykksmåten? Doktoravhandling – som må godkjennes hvis kandidaten skal tildeles en doktorgrad. Men «doktorgradsavhandling» gir ganske mange treff på Google, så kanskje har universitetene sitt på det tørre.

27. Hvorfor skal det være s i fugen hvis man finner på å skrive doktorgradsavhandlinger? På grunn av toleddsregelen: Når et sammensatt ord har et førsteledd som er sammensatt, får vi oftest s i fugen; jf. vinglass, men rødvinsglass. Men /grad/ alene har også ofte s, som f.eks. gradsforskjell, enda et eksempel på at toleddsregelen ikke er noen bastant regel.
28. En funksjonær i en østlandskommune skrev dette brevet til en boligeier som hadde fått trøbbel med kloakkledningen fra sin villa: ««Derfor sendte jeg mannskaper for å gi en grovkornet problembeskrivelse som forhåpentlig er klar innen et par dager. I tillegg sendte jeg spylebilen.» Forslag til mer treffende adjektivbruk ønskes.  Ikke nødvendigvis nøyaktig skisse, skisse i grove trekk, er bedre.

29. Når en hendelse betegnes som skjellsettende – hva betyr det? At den utgjør et viktig skille. (Fra dansk «skel», grense eller skille mellom eiendommer, som igjen kommer av norrønt «skil».)

30. Hvor mange bokstaver skal det være i den første stavelsen i ‘skjellsettende’ – fire eller seks? Seks. Det har ikke noe med sjel å gjøre.