Vår ferske samling av tankevekkende sitater om språk og morsomme eksempler på språkbruk – hvorav noen ufrivillig morsomme. (Les mer…)
Nynorskrobotene kommer!
Revolusjonerende språkteknologi: Nyhetsbyrået NTB roser nynorskroboten sin opp i skyene. Når hjelpemidlene nå er så gode, kan vel skoleelever og statsansatte med bokmål slippe sidemålet? spør folk seg. (Les mer…)
For Lars Roar Langslet var språket vår dyreste arv
Ny biografi: Helt fra barnsben av var hans sans for språkets nyanser og uttrykksmuligheter blitt utviklet ved å lese norsk litteraturs fremste stilister, skriver Nils Heyerdahl i dette bokutdraget om vennen, politikeren og kulturpersonligheten Lars Roar Langslet. Gjennom hele livet hadde han riksmålssaken som sin hjertesak. (Les mer…)
Heimføding og verdensborger
En Guds mann, ja, men også en livsnyter, en intellektuell, en uutslukkelig optimist; tilsynelatende en outsider, men i virkeligheten naglet fast i sentrum av to og et halvt tusen års høykultur, skriver Vetle Lid Larssen om bibeloversetter Kjell Arild Pollestad. (Les mer…)
Bibeloversettelse som både begeistrer og overrasker
Har vi ikke tilstrekkelig med bibeloversettelser? Kjell Arild Pollestad kommer oss i møte allerede på omslaget: «Det er som å si til en kunstmaler som står og maler havet: Har ikke det vært malt før?» (Les mer…)
Pollestads bibeloversettelse: Tro mot grunntekstene
– Konjunktiv brukes i dag bare i banning. Man sier «faen ta deg». Det er konjunktiv. Men det er like viktig å bruke konjunktiv i bønn. Det er forskjell på «La ditt rike komme» og «Komme ditt rike», sa Kjell Arild Pollestad da han i høst lanserte sin nye bibeloversettelse. (Les mer…)
Løsninger på verbale julenøtter
I «ein vesal stall»: Jesu fødsel og hyrdenes tilbedelse. Maleri av Martin Schongauer (ca. 1475).
- lønnlig – B. hemmelig. Avledet av «i lønn», dvs. i det skjulte. Fra gno. laun. «Lønnlig iblant oss de går,» står det om englene i Glade jul.
- vesal – A. ussel. Fra gno. «Ein vesal stall,» er ordene Jakob Sande brukte om Jesu fødested i sin julesalme Det lyser i stille grender.
- drott – B. konge. Fra gno. dróttinn (eg. hirdfører). «Hvor David gikk og voktet får/Som salvet drott i unge år,» synger vi i Det kimer nå til julefest.
- ørk – C. ødemark, tomhet. Fra eldre dansk, ødk, beslektet med øde. «Hun sier stjernen lyste så/i hele verdens ørk,» heter det i Jeg er så glad hver julekveld.
- ti/thi – B. foreldet ord for derfor og for. «Thi vi ville også så gjerne derhen, og eder på reisen ledsage,» lyder det i Å jul med din glede.
- inkarnasjon – C. legemliggjøring. Avledet av latin caro (kjøtt). Guds inkarnasjon er hans fremtreden som Kristus i menneskelig skikkelse.
- å raske – B. å skynde seg. Avledet av middelnedertysk rasch (rask). Reven rasker over isen er en gammel julesanglek også i Sverige og Danmark.
- myrra – A. gummiharpiks fra balsamtre som inneholder eterisk olje og tidligere brukt i medisinen som røkelse. De hellige tre konger kom til Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra.
- nilsmesse – A. katolsk messe den 6. desember til minne om St. Nikolaus, som var biskop i Myra i Lilleasia på 300-tallet. Ifølge legenden kom han med gaver til fattigbarn, og han regnes som opphavet til dagens julenisse.
- åsgårdsrei – B. følge av vetter som farer gjennom luften særlig i julen og skaper uhygge. Også stavet oskorrei. Av Åsgard, æsenes borg i norrøn mytologi der gudene bodde, og -rei (flokk), fra gno. reiðr (egentlig «ridning»).
- gardvord – A. beskyttende gårdsnisse. Av gno. garðr (gård) og vorðr (vokter). Gardvorden bodde på gården, voktet den og passet på at alt gikk rett for seg. Også kalt nisse, tuftekalle, toft.
- kakelinne – B. mildvær i desember under julebaksten. Av linne (mildvær). I folketroen tenkte man at varmen fra all kakebaksten skapte mildvær.
- Fader Frost – C. russisk og øst-europeisk nyttårsnisse. Har omtrent samme rolle som vår julenisse. På russisk heter han Ded Moroz, vinterkongen og skogens hersker, som kommer med gaver til barna på nyttårsaften.
- girlander – B. lenke av blomster, kvister o.l. til pynt. Fra fransk guirlande, opprinnelig flertall. «Girlandere og lys hang på tvers over julegaten.»
- hærskare – A. flokk av engler. Av norrønt herr og skari. «Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang,» står det i juleevangeliet.
Verbale julenøtter
Julens ord: Mangt et barn har i god tro sunget «her kommer dine armer små» i julen. Flere av ordene nedenfor synger vi hvert år i salmer og sanger eller støter på i høytiden. Hvor mange av spørsmålene klarer du å svare riktig på? (Les mer…)
Drøy ord-moro som fenger
Ingen «skolsk» tilnærming: Hva om vi luker bort alt som lukter av norsktime? Historier om ord kan være like spennende for barna som historier om pirater og dinosaurer, tenkte årets prisvinner. (Les mer…)
Inderlig og gripende om fluktens lange skygger
Riksmålsforbundets litteraturpris 2023: «En traumeskildring i skjønnlitterær innpakning, briljant i språk og form,» skriver juryen om årets vinnerroman av Pedro Carmona-Alvarez. (Les mer…)
- « Forrige side
- 1
- …
- 3
- 4
- 5
- 6
- 7
- …
- 76
- Neste side »