Hva kalles en person fra Hamar? Hvorfor heter det «Blåmandag»? Dette var blant spørsmålene som vakte både munter stemning og konkurranseinstinkt da quizmaster Bjørgulv Vinje Borgundvaag loste lagene gjennom enda en vellykket spørrekonkurranse om språklige emner. (Les mer…)

– Hver på sitt vis bruker de språket fremragende, sa juryleder Per Qvale da Riksmålsforbundet overrakte sin litteraturpris til Ingvild Burkey (t.v.) og en egen ærespris til Frid Ingulstad, som dessuten fikk gratulasjon fra statsministeren. (Les mer…)

Les denne artige smaksprøven fra «Tor i ord», festboken til Tor Guttus 80-årsdag. Dette er en av tekstene jubilanten selv har bidratt med. (Les mer…)

Forventningene til Riksmålsforbundets reise «I Goethes fotspor» ble rikelig innfridd. Vi så og sanset, lyttet og lærte. (Les mer…)

Her har vi nok et tilfelle som viser hvor lett det faller Kartverket å være urimelig når gjeldende bestemmelse er uklar. (Les mer…)

Språket er i fare! Vil vi stelle oss slik at vi taper vårt viktigste felleseie – ord for ord? Handling må til. Tenk nytt!

Av Trond Vernegg og Bjørgulv Vinje Borgundvaag, formann og sentralstyremedlem i Riksmålsforbundet

Vi må sørge for at engelsk ikke fortrenger norsk i det tilbudet barn og unge møter på nettet, mener artikkelforfatterne.

Vi må handle nå for å sikre norsk språk; Språkrådets ferske tilstandsrapport dokumenterer et sterkt press på nesten alle områder. Tilbudet om norskundervisning for innvandrere er for dårlig. Det utgis nesten ikke sakprosa for gutter. En mengde viktige standarder i arbeidslivet oversettes ikke til norsk. Engelsk er i ferd med å ta over i forskningsmiljøer og innen enkelte fag på høyere utdanningsinstitusjoner. På noen arbeidsplasser skapes sikkerhetsrisiko når arbeidstagerne ikke kan kommunisere på ett språk. Barn helt ned i treårsalderen har bedre nettbaserte underholdningstilbud på engelsk enn på norsk.

Språket – vårt felles ansvar

Bjørgulv Borgundvaag

Trond Vernegg

Listen er skremmende lang, og endringene skjer raskere enn vi får med oss. Handler vi ikke nå, taper vi ord for ord det viktigste av norsk kultur: språket vårt. Skal utviklingen snus, må det tenkes nytt. Det viktige arbeidet Språkrådet, skolen og andre offentlige institusjoner gjør er ikke nok; hver og en av oss må engasjere oss. Noen tiltak peker seg umiddelbart ut:

• Sett språk først når det nå ryddes opp i norskfaget, som har blitt en samleplass for det meste. Norskfaget må rendyrkes som språkfag.

• Innfør strengere norskkrav på alle arbeidsplasser der det å ikke kunne norsk er en sikkerhetsrisiko. Her må arbeidslivet og myndighetene ta et felles ansvar. Sett av penger og personressurser som sikrer oversettelse av alle viktige standarder i arbeidslivet til norsk.

• Innfør minimumskrav og stimuleringsmidler for norskspråklighet i høyere utdannelse og forskningspublisering

• Stram inn den uakseptabelt brede normeringen av bokmål og nynorsk. Mylderet av tillatte former er et effektivt hinder for å vekke språkfølelse og språksikkerhet, ikke minst for dem som ikke har vokst opp i et norsk språkmiljø og må lære språket fra grunnen av. En rekke tillatte former brukes ikke, eller omtrent ikke og må gå ut av normeringen. En slik normering er hverken et angrep på radikale eller moderate former, men på ubrukte former.

• Sørg for at barn og unge møter et tilbud på nett som forhindrer at norsk språk fortrenges. Barne- og ungdomslitteraturen – på papir, så vel som nettet – må stimuleres, og forlagene må utgi flere bøker som får gutter til å lese.

• Sikre at de viktige norske ordboksverkene NAOB og Norsk Ordbok begge publiseres både på nett og papir, og sett av penger til å utvikle verkene og holde dem vedlike.

Nasjonal språkdugnad

Mye kan gjøres med penger og av etablerte institusjoner. Men skal språket reddes, trengs en nasjonal dugnad der vi alle engasjerer oss i det viktigste av å være norsk. Det er ikke brown cheese and waffles, men språket vårt.

Vi har alle et ansvar for å slå ring om vårt eget tungemål.

Vi kan ikke overlate til fagfolk og filologer å pleie vårt viktigste felleseie med rødblyant fra skrivebordet. Språket er ikke Statens, vi eier alle en bit av det. Ved å tenke moderne, utradisjonelt og nytt, og ta med hele det frivillige Norge, kan hver enkelt av oss bringes til å brenne for språket.

En rekke organisasjoner – som Frivilligsentralene og Røde Kors – yter verdifull leksehjelp til tusener av barn og unge. Gi dette viktige arbeidet mer oppmerksomhet og støtte, de gjør det på dugnad uten nok ressurser til hjelpemidler.

Foreningen Norden kjemper i motbakke for at vi i Norden skal forstå hverandre på skandinavisk, at søsterfolkene ikke skal måtte ty til engelsk for å forstå hverandre. Dette viktige arbeidet må støttes. NRKs serie SKAM viser at det nytter når utradisjonelle og nye virkemidler tas i bruk. Det kan se ut som tenåringsserien har gjort mer for språkforståelse blant ungdom i Norden, enn det institusjoner, politikere og filologer har fått til på mange tiår.

Styrk språkorganisasjonene

Styrk de frivillige språkorganisasjonene – Riksmålsforbundet og Noregs Mållag. Gi dem rammebetingelser for å styrke den innsatsen de har gjort i over hundre år for å fremme norsk språk.

Det kommer til å koste flesk, men det er dyrere å la være. Språket vårt må på dagsordenen i samfunnsdebatten og hos politikerne. Ønsker vi om noen år å måtte erkjenne at vi mistet det viktigste av det norske: språket? Vil vi stelle oss slik at vi må innse at vi tapte vårt viktigste felleseie – ord for ord?

Bli med på dugnad for språket vårt – meld deg inn i Riksmålsforbundet!

(Foto forside og øverst: Fotolia)