Redaktør Sverre Martin Gunnerud i Riksmålsforbundets kvartalstidsskrift Ordet har nok en gang samlet fyndige og fiffige sitater om språk. (Les mer…)
Bytter til bokmål når de kan velge selv
De nye tallene for målformer innen skole og høyere utdanning dokumenterer en stabil språksituasjon, men bekrefter også i år at nynorskandelen halveres i overgangen fra grunnskole til videregående skole; fra 12,7 prosent til til 6,24. (Les mer…)
Innspill til ny kulturmelding 2018
Innspill fra Riksmålsforbundet til Kulturdepartementets arbeid med ny kulturmelding 2018, 15.2.2018
- Grunnfjellet i norsk kultur: Det norske språks ve og vel må stå helt sentralt når Regjeringen skal stake ut den langsiktige kursen for norsk kulturpolitikk. Språket er vår viktigste kulturverdi og uløselig knyttet til både vår nasjonale og personlige identitet. Det er vårt ansvar som kulturnasjon å ta godt vare på det.
- Styrk det norske språkets posisjon: Språkrådets tilstandsrapport fra 2017 viser at norsk er under alvorlig press. Engelsk overtar mer og mer som undervisningsspråk og fagspråk på en rekke felter. På arbeidsplasser er det blitt en sikkerhetsrisiko at ansatte ikke kan kommunisere på ett språk. Det norskspråklige kulturtilbudet til barn er svært begrenset i nye, nettbaserte medier. Norsk barne- og ungdomslitteratur sliter, og det utgis nesten ikke fagbøker for gutter. Kulturmeldingen må møte disse problemene med offensive og konkrete tiltak for å sikre en positiv og sunn utvikling for norsk språk og hindre domenetap.
- Tenk helhetlig: Sett språket på dagsorden på alle samfunnsområder og i alle sektorer, ikke bare innen kulturlivet. Arbeidet med klarspråk i offentlig virksomhet er et eksempel på viktig og vellykket tverrfaglig språkarbeid.
- Styrk og dyrk språkorganisasjonene: Her finnes både faglig kompetanse og idealister som gjør en stor frivillig innsats. For å styrke og dyrke det norske språket, er det viktig for begge målformer at de frivillige språkorganisasjonene og Språkrådet får bedre arbeidsvilkår. Riksmålsforbundet fremmer god språkbruk og språkglede. Vi har en rekke allmennyttige tilbud, bl.a. gratis språktjenester på nettet, eksamenschat på nettet, seminarer, eksamenshjelp, læremidler til norsktrening for innvandrere og utdeling av gratis språkbøker. Selv om språkorganisasjonene har ulike oppfatninger, bør fruktbart samarbeid på tvers av skillelinjene fremmes. Kulturdepartementet bør legge til rette for og incentivere slikt samarbeid. De økonomiske tilskudd til språkorganisasjonene må økes betydelig.
- Språkpolitikken hører hjemme i Stortinget: Riksmålsforbundet og Noregs Mållag er enige om at Stortinget bør fordele språkmidler og støtte til språkorganisasjonene. Saksbehandlingen av søknader om tilskudd bør derfor tilbakeføres fra Språkrådet til Kulturdepartementet.
- Ordboksverkene for begge målformer må sikres: En forutsetning for både en vital norsk kultur og en sunn norsk språkutvikling er tilgangen til solide og oppdaterte ordbøker for hele befolkningen. Den helt nye nettordboken naob.no er nå den største ordboken for riksmål/bokmål, mens Norsk ordbok 2014 spiller tilsvarende rolle for nynorsk. Det er et kulturpolitisk ansvar å garantere at disse gratis nettordbøkene blir driftet og løpende oppdatert i fremtiden. En ordbok blir aldri ferdig; den utvikler seg hver eneste dag. I tillegg må Norsk ordbok få midler til å digitalisere innholdet under bokstavene A til H, som hittil bare finnes i papirutgaven.
- Styrk skolens norskundervisning: Dette handler om det norske språkets fremtid. Bedre norskopplæring på alle trinn i skolen og bedre lærerutdannelse i norskfaget må sikres. Norsktimene er blitt overfylt. Elevene må få flere norsktimer og mer skrivetrening i hovedmålet. Det innebærer også at den skriftlige sidemålsopplæringen bør bli valgfri. Dagens ordning skaper mer språkhat enn språkglede.
- Sats på norsktrening for innvandrere: Med økt innvandring følger også nye språklige utfordringer for landet vårt. Det er bred politisk enighet om at norskferdigheter er nøkkelen til god integrering. Riksmålsforbundet bidrar til frivilligsentralenes dugnadsarbeid for norsktrening rundt om i landet. Det er god og fremtidsrettet kulturpolitikk å støtte denne frivillige innsatsen og å øke den.
- Fra språkstrid til språkrøkt: Kulturmeldingen bør fremheve verdien av de nåværende prinsippene for rettskrivningsnormering. At den politiske styringen av normeringen er oppgitt, har gitt oss større språkfred. Kulturpolitikken fremover bør ta sikte på å støtte opp om tiltak for å dyrke og pleie språket.
- Moms ikke språket vårt: Norge er et lite språksamfunn. Vi er et folk som leser mye. Den som leser mye blir glad i og interessert i språk. Derfor bør det være momsfritak på alt som publiseres, uansett publiseringsform.
- Folkebibliotekene – en bærebjelke for skriftkulturen: Et moderne og fremtidsrettet nettverk av biblioteker må være et sentralt virkemiddel i den langsiktige kulturpolitikken. Kommunene må ikke tillates å nedprioritere folkebibliotekene.
- Styrk det nordiske språkfellesskapet: Dette er en stor kulturell ressurs som kan utnyttes bedre; det er uheldig at skandinaver tyr til engelsk for å forstå hverandre. Dubbing av fjernsynsprogrammer må unngås. Å forbedre den gjensidige forståelsen av nabospråkene styrker både Norden som region og Norge som kulturnasjon.
Nyoversettelse: Hele Bibelen på riksmål
Jeg har gitt meg i kast med mitt livs største prosjekt: En tekstnær og samtidig poetisk oversettelse av hele Bibelen, på et klingende riksmål, forteller Kjell Arild Pollestad. (Les mer…)
Få språkmilliarden på bordet!
Jeg innleder med et nyord: Språkmilliarden. Smak på det, si ordet høyt. Kjenn hvor godt det smaker og hvor fantastisk det klinger. (Les mer…)
Festaften: Fullt hus til minne om André Bjerke
«Mister du evnen til lek, da mister du livet.» I sitatet av André Bjerke ligger mye av forklaringen på hans livsverk. Les mer og se bildene fra feiringen 8. oktober. (Les mer…)
Diskriminering: Ord og uttrykk som har gått ut på dato
Enkelte ord og uttrykk som tidligere var akseptert og i vanlig bruk, er ikke lenger gangbare. Kaller du noen «neger» kan du til og med bli anmeldt, skriver advokat Erik Råd Herlofsen i Vi over 60.
(Les mer…)
Svar på september-quizen 2018
- Når en kroppsbygger sier at han eller hun «deffer», hva gjør han eller hun da? Svar: Trener for å markere muskelmassen og redusere fettet. Ordet er en kortform av definere.
- Hvilket ord kan bety en fremmed myntenhet, en retning eller avstand samt beskrive en sinnsstemning? Svar: Lei. Valutaen i Romania.
- Fra hvilket folk har vi uttrykket «de evige jaktmarker»? Svar: Den nord-amerikanske urbefolkning / indianerne. Fra engelsk happy hunting grounds, etter oppfatning hos urbefolkningen av livet etter døden. Uttrykket ble særlig kjent gjennom indianerfortellingene til J.F. Cooper, forfatteren av «Den siste mohikaner».
- Hvem forfattet i 1832 avhandlingen Om norsk Sprogreformation, hvor det fremholdes at det norske folk må få et norsk skriftspråk? Svar: Henrik Wergeland
- Hva betyr al-Qaida? Svar: Basen
- Hva er henholdsvis den vanligste vokalen og den vanligste konsonanten på norsk? (Ett poeng for hvert riktig svar.) Svar: E og T.
- Det vanligste tastaturoppsettet i Vesten er det såkalte QWERTY-tastaturet. Hvor kommer navnet QWERTY fra? Svar: Dannet av tegnene på de øverste bokstavtastene på dette tastaturet, fra venstre mot høyre.
- I dagspressen leser vi ofte om at folk blir sjokkert eller at det ble ramaskrik. Hva er «rama» i ordet «ramaskrik»? Svar: Navn på byer i Palestina på Jesu tid og tidligere / bibelske byer. Jer 31,15 og Matt 2,18: En røst ble hørt i Rama – er et uttrykk for sterk veklage.
- På finsk finnes det et ord for «å sitte hjemme alene i underbuksen og drikke alkohol, uten å ha noen intensjon om å gå ut». Fleip eller fakta? Svar: Fakta. Ordet er kalsarikännit.
- Hvis en person lurer på hva klokken er, og spør deg: «Ki e ‘u?», er vedkommende da sannsynligvis fra Narvik, Levanger, Kristiansund eller Haugesund? Svar: Haugesund.
- Hva kalles en person fra Røros? Svar: Rørosing
- Hva heter den mest benyttede språkvarianten i Kina? Svar: Mandarin
- Metallet kobber har sitt navn fra en europeisk stat. Hvilken? Svar: Kypros
- Hva er futhark? Svar: Runealfabetet
- Hvor mange kvinner har sittet som formann i Riksmålsforbundet? Svar: En. Ragna Nielsen, formann etter Bjørnstjerne Bjørnson
- I hvilket tiår ble ordet «funksjonshemmet» dannet? Svar: På 1960-tallet – i 1966 – som erstatningsord for handicappet.
- Hvilket norsk ordtak skjuler seg bak anagrammet «bank styrer Blindern»? Svar: Brent barn skyr ilden.
- Hva kalles i språkvitenskapen verb som ikke kan ta objekt? Svar: Intransitive. Høna legger et egg (transitivt). Høna ligger (intransitivt).
- Hva heter vindu på svensk? Svar: Fönster
- Hvor mange mål går det på ett dekar? Svar: Ett. Tilsvarer 10 ar el. 1000 m2
- Når ble ordet «samnorsk» brukt første gang? (tre års margin). Og av hvem? (Ett til to poeng.) Svar: I 1907 – av professor Moltke Moe (sønn av Jørgen). Han brukte det i et foredrag, som ble trykt i 1909 i «Samtiden».
- En del fylkesnavn er muligens på vei ut etter å ha gjort tjeneste i 100 år. Mens vi ennå har dem: Hva het Oppland, Østfold og Aust-Agder før 1919? Svar: Henholdsvis Kristians Amt, Smaalenene, Nedenes Amt. Ett poeng for hvert riktige svar.
- Hva kalles det innledende avsnittet mellom overskriften og brødteksten i en avisartikkel? Svar: Ingress. Oppsummerende eller pirrende innledning til artikkel, som regel uthevet.
- Det finnes en stein, der samme tekst er hugget inn i tre ulike skriftsystemer; egyptiske hieroglyfer, demotisk og gresk. Hva kalles steinen? Svar: Rosettasteinen. Dette ble nøkkelen til å tyde hieroglyfer for første gang i moderne tid.
- I en bergensavis for i år står følgende: «Løvang må være et av de mest bergenske ord som finnes». Hva er en løvang? Svar: Langkost. Ordet er lånt fra nederlandsk luiwagen eller middelnedertysk leuwagen.
- P. Chr. Asbjørnsen sier om en tiur i spill at han «brisket seg så kjøn og spansk som en greve». Hva betyr «kjøn»? Svar: Stolt, strunk. Ordet er norrønt: koenn (uttalt kø:n – altså med lang ø-lyd) og betydde især «kyndig». Har siden fått mange betydninger: «klok, kjekk, modig, kresen, dugelig, statelig, vakker» – og ikke minst «stiv i spent forventning». Beslektet med verbet kunne.
- Når fikk ordet «aksje» norsk form? Altså når ble «aktie» offisielt endret til «aksje» – i 1907, 1917 eller 1938? Svar: 1938.
- I hvilket fiktivt univers møter man språk som klingon, vulkan og federation standard? Svar: Star Trek (-universet). En undersøkelse blant fans viste at de språkene tilhengerne helst ville lære seg av de konstruerte Star Trek-språkene, var klingon (49%) og vulkan (37).
- Når en typograf taler om en horunge – hva mener han da? Svar: Første linje på en bokside når den avslutter et avsnitt fra foregående side eller første linje i en avisspalte når den avslutter et avsnitt fra foregående spalte.
- Hvilken erkenorsk tradisjon skal ha tatt navnet fra det latinske uttrykket cornua depositurus, som betyr «som skal legge av seg hornene»? Svar: Russefeiring. Etter den eldre skikken hvor den som skulle opptas som student, ble utkledd som et dyr med horn i pannen. Hornene ble deretter støtt av som tegn på at man hadde avlagt det dyriske.
Se bildene og ta vår september-quiz her
Er det fleip eller fakta at finnene har et ord for «å sitte hjemme alene og drikke alkohol i underbuksen, uten å ha noen intensjon om å gå ut», hva heter en person fra Røros og hvorfor heter det «ramaskrik»? (Les mer…)
Er språket nøkkelen til større interesse og forståelse for pensjon?
Som Finans Norge-sjefen formulerte det: Aldri før har så mange skjønt så lite av noe som er så viktig for dem. Derfor tok finansnæringen grep for å bruke et klarere språk om pensjon overfor forbrukerne.
- « Forrige side
- 1
- …
- 33
- 34
- 35
- 36
- 37
- …
- 75
- Neste side »