I disse dager sender Riksmålsforbundet ut eksemplarer av «En halvfull forsamling» til alle landets folkebiblioteker. – Trond Verneggs bok er viktig som både språkhistorisk kilde og aktuelt språkpolitisk innlegg, sier nettredaktør og kommunikasjonsleder Stig Michaelsen. (Les mer…)
Per Egil Hegge: Hørt og sett
Er det smør på flesk å si «stenge ned» og «åpne opp»?
I disse harde tider nøyer vi oss ikke med å åpne eller stenge noe, selv om det er akkurat det vi gjør; vi åpner opp, f.eks. Oslo og Bergen, og vi stenger ned før det forhåpentlig blir aktuelt med gjenåpning på et eller annet senere tidspunkt. Er dette overflødig, slik at vi kunne begrense oss til å åpne og stenge? Det er mange som mener at «stenge ned» er en pleonasme, og at «åpne opp» er en enda verre pleonasme. Det er ikke så mange alternativer hvis man åpner noe, det kan i hvert fall ikke «åpnes ned».
Men er det språklig sett en feil? Så ofte som uttrykket forekommer, enten vi sliter med pandemier eller andre plager, synes jeg det er litt for drøyt å feilstemple formuleringen, og helt sikkert ville det være liten hjelp i å gjøre det. For regjeringer og andre myndigheter kommer helt sikkert til å fortsette med denne bruken.
Hans kontra sin/sitt/sine
De fleste greier å oppdage den vesentlige forskjellen mellom «han elsker sin kone» og «han elsker hans kone.» Det første utsagnet betyr at det viktigste i parforholdet er som det bør være, mens det andre åpner for tvilsomme opplegg og/eller planer på helt andre jaktmarker, skilsmisseadvokatenes mulige inntog og en utvikling som neppe er til det beste og under ingen omstendigheter særlig rosverdig.
Men like fullt kan håndteringen av eiendomspronomenet hans kontra sin/sitt/sine skape store vanskeligheter, og her er et ferskt eksempel fra det kompliserte valgoppgjøret i USA nå i november: Om president Donald Trumps aktivistiske sønner sa en NRK-medarbeider 8. november: «Hans sønner maner republikanerne til å støtte faren sin.» Det var Eric og Donald Trump jr. som var misfornøyde med at presidentens partifeller ikke var lojale nok mot Trump senior i en situasjon hvor han kan risikere å tape, noe han har liten sans for.
Men i sitatet blir det republikanerne som ikke vil støtte sin, altså republikanernes, far. Enhver familie, særlig Trump-familien, kanskje, er seg selv nærmest, og tanken bak utsagnet er at det er fader Trump som ikke får tilstrekkelig støtte. Derfor burde utsagnet ha fått denne formen: «Hans sønner maner republikanerne til å støtte Trump.»
Legg merke til at vi ikke løser problemet med å endre utsagnet til «hans sønner maner republikanerne til å støtte deres far.» Muligens, kanskje sannsynligvis, til og med, vil de fleste oppfatte det slik at det er Trump-sønnenes far som skal støttes. Men utsagnet blir tvetydig, og vi kan derfor neppe unnlate å nevne den selvbevisste politikerens navn. Da blir det helt klart, om enn litt tungrodd.
Blank og blankt
Dagsavisen hadde lørdag 7. november en kommentar om Trine Skei Grandes memoarer, og der oppsto et problem for en språkspalteredaktør: Hva gjør vi med trykkfeil?
Svaret er at slikt småplukk bryr vi oss ikke med. Men så er det de meningsfylte trykkfeil, for ikke å snakke om de meningsbærende. Og når de endatil byr på grammatikalske finurligheter, blir det for vanskelig å la dem ligge. Om en meningsforskjell mellom statsminister Erna Solberg og daværende statsråd Skei Grande skrev kommentatoren: «… Grande og Siv Jensen sa begge blank nei til at hun kunne gjøre det i kraft av rollen som statsminister.»
Poenget er at man sier blankt nei, enten blankt står som adverb eller som adjektiv til intetkjønnssubstantivet nei. For vi snakker om et nei, ikke en nei. Det var mer blankt i samme avis: «Venstre fikk en blank seier med bismak» (Hvor blank var den da, for øvrig?) og «politikken kan fort bli for grå når de blanke seirene uteblir».
Meningsbærende trykkfeil
Min personlige rekord hva meningsbærende trykkfeil angår, er fra en artikkel i Aftenposten i forrige århundre hvor jeg skrev om Osip Mandelstam, en russisk lyriker som ble et av ofrene for Stalins terror og «begravet i en utmerket massegrav i Sibir.» Den var sikkert utmerket til sitt bruk, spesielt fra Stalins synspunkt. Men det skulle altså ha stått «umerket massegrav».
Blank skivebom bare på grunn av én bokstav. Adjektivet blank skjuler seg for øvrig i det faste uttrykket «gi blaffen». Det er en noenlunde dannet form for banning, og den fullstendige varianten er «gi blanke fa’en». De som helt vil unngå banning, bør altså gi blaffen i slike formuleringer.
Frem og fremme
De som ennå måtte huske litt fra tysktimer eller undervisning i gammelnorsk, vet at det heter in die Stadt hvis man drar inn i byen (bevegelse), men in der Stadt hvis man er i byen og holder seg der. Mange norske dialekter har fremdeles et tilsvarende system for substantiver. Men kanskje tenker vi ikke så ofte over at vi gjør det samme med adverbene i norsk, og her gikk det i farten galt i en utenriksmelding i Aftenposten 7. november om det viktige arbeidet med utvikling av vaksiner: «Dermed kunne det fremstå som Russland lå lenger frem i prosessen enn de gjorde.»
Et land ligger lenger fremme i prosessen enn andre, etter at det har strevet for å karre seg lenger frem. På tilsvarende måte sier vi «han vil opp», men «han er oppe»: «han skal ut», men «han er ute»; «han vil inn», men «han er inne». E-endelsen markerer altså en slags dativ på grunn av påstedsbetegnelse, men kasusbetegnelsen dativ er et uttrykk vi heller bruker på substantiver enn på adverb.
Det avisen skulle ha satt på trykk, er: «Dermed kunne det fremstå som Russland lå lenger fremme i prosessen enn landet gjorde.» Og kanskje helst «fremstå som om» osv. i stedet for bare «fremstå som».
Noen vil reagere på at man bruker «de», altså flertall, om Russland, som er entall. Men det er en temmelig utbredt uttrykksmåte, og man kan godt la være å fekte med rødblyanten her.
Trøbbel med faste uttrykk
Det å holde fast ved et uttrykk, betyr at man skriver med både omtanke og konsekvens. Hvis man ikke gjør det, kan det resultere i en setning som denne: «… kl. 20.16 en fredag kveld, havner en e-post inn hos Oslo kommune.» E-posten kommer til Oslo kommune, eller vi kan også si at den havner der, eller at den blir sendt dit, men den havner ikke inn hos kommunen. Inn er overflødig her, så overflødig at det blir i overkant klønete.
Min favorittbok er gratis og et tastetrykk unna
Jeg bruker Det Norske Akademis ordbok (naob.no) daglig. Det burde du også gjøre, oppfordrer Helene Uri. Nettordboken er fritt tilgjengelig for alle. (Les mer…)
Sett og hørt i språkdebatten
Redaktøren av Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet har igjen samlet friske og freidige sitater fra norsk språkdebatt og eksempler på aktuell norsk språkbruk. (Les mer…)
Trond Vernegg, bjølleku for riksmålet
«Ei slik forteljing bør engasjere langt fleire enn folka i avkrokane i riksmålsrørsla,» skriver kulturhistoriker, folkemusiker og nynorskforkjemper Knut Aastad Bråten i denne omtalen av Trond Verneggs bok «En halvfull forsamling». (Les mer…)
Språklige nøtter
Hvis du ikke fikk deltatt i vår siste språkquiz på Facebook, har du en ny sjanse her. Bryn deg på disse språklige julenøttene sammen med de andre på hjemmefronten eller på egen hånd hvis du ikke lar deg skremme av en utfordring. (Les mer…)
Torstein Bae: Språkentusiasme er nøkkelen
Hvordan kunne sjakk på TV bli en slik publikumsmagnet? Hemmeligheten ligger i språket, mener vinneren av Riksmålsforbundets TV-pris 2020. (Les mer…)
Svar på språklige julenøtter
1A. Isaac Bashevis Singer fikk Nobelprisen i litteratur i 1978. Han bodde det meste av livet i USA, men skrev sine bøker på et annet språk enn engelsk. Hva heter dette språket?
SVAR: Jiddisch (jiddisk)
1B. Hvilken språkgruppe tilhører dette språket?
SVAR: Germansk. Jiddisch er et av jødenes hovedspråk, et blandingsspråk utviklet av høytyske dialekter i middelalderen med mange hebraiske elementer. I dag er ca. 75 % av ordforrådet av tysk opprinnelse, ca. 20 % av slavisk og resten av semittisk. Det skrives med hebraisk skrift, men med visse tegn for vokaler og diftonger.
2. Hvilket latinsk ord brukes innen språkvitenskapen som betegnelse på vanlig språkbruk og allmenn språkvane?
SVAR: Usus. Kommentar: Det latinske ordet usus betyr «bruk» og er et nøkkelord i f. eks. redigeringen av Det Norske Akademis ordbok, naob.no. Når det er tale om å forandre et ords stavemåte eller å fastsette stavemåte, bøyning og betydning av et nytt ord, observerer man bl.a. usus.
3. Hva betyr ordet hine i uttrykket «i hine hårde dager»?
SVAR: De. Grunnformen av dette foreldede påpekende pronomenet er hin med bøyningsformene hint og hine. Betydningen er «den, det, eller de (der borte)», i motsetning til «den, det, de (her), denne, dette, disse». Hin har overlevd i noen faste uttrykk, f. eks. dette og hint.
4. Hvilke fire personer fikk overrakt Riksmålsforbundets mediepriser i oktober? Her blir det ett poeng for hvert riktige svar.
SVAR: Sigrid Sollund (Lytterprisen), Linda Eide (Riksmålsforbundets språkgledepris), Torstein Bae (TV-prisen), Eirin Eikefjord (Gullpennen).
5. Betalingstjenesten VIPPS ble fort populær, og vips, så kom det et nyord: verbet å vip(p)se. Men hvordan skal det staves? Med én p, to p-er eller er det valgfritt? Hva bestemte Språkrådet at det skal stå i den offisielle rettskrivningen? 5A. Å vipse. 5B. Å vippse. 5C. Begge varianter.
SVAR: 5A. Vipse med én p er eneform på bokmål og nynorsk; vippse er riksmålsformen. Den er omtrent fem ganger så hyppig i usus. Det Norske Akademis ordbok (naob.no) har med begge varianter.
6. Å bli oversett er mang en god oversetters lodd i livet. En som ikke er blitt stående i skyggen av forfatterne, er oversetteren av bl.a. de norske Harry Potter- og Ringenes herre-bøkene. Han eller hun har briljert med oppfinnsomme oversettelser av forunderlige navn i disse universene, som Dudleif Dumling for Dudley Dursley og Frodo Lommelun for Frodo Baggins. Hva heter oversetteren?
SVAR: Torstein Bugge Høverstad. I 2o1o fikk han Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl i 2010.
7. Hvilket ord kan bety både en fugl og en sykdom?
SVAR: Stær. Sykdomsbetegnelsen har vi fra middelnedertysk star, avledet av starr ‘stiv’. Fuglenavnet stær har vi fra dansk, av gammeldansk star, tilsvarer norrønt stari. På nynorsk kalles stæren for stare.
8. Den største tunfiskarten finnes også i norske farvann. Hva er den vanlige norske betegnelsen på den?
SVAR: Makrellstørje, størje. Den vitenskapelige betegnelsen er Thunnus thunnus. NAOB beskriver makrellstørjen som en stor, torpedoformet fisk i makrellfamilien med blåsvart rygg, perlemorskinnende sider og hvit buk.
9. Her er en setning med et ord som er feilaktig brukt. «Et vitne opplyste at han hadde observert to mistenksomme personer like før ranet.» Her skal dere skrive inn det riktige ordet.
SVAR: Mistenkelige. De to ordene blir ofte forvekslet. Å bli mistenksom er å fatte mistanke, mens mistenkelig sier vi om noe eller noen som vekker mistanke.
10. Buktalekunst er en gammel underholdningsform og en språklig kuriositet, men den er teknisk krevende. Hvilket ord med latinsk opprinnelse er synonymt med ordet buktaler?
SVAR: Ventrilokvist. Det latinske ordet er ventriloquus, som er dannet av venter «mage, buk», og en avledning av loqui «tale, snakke».
11A. Hvilken grammatiske kasus indikerer s-en i uttrykk som til fjells og til himmels?
SVAR: Genitiv. Dette er rester av en gammel genitiv. Preposisjonen til styrte genitiv i norrønt. Lignende eksempler er til havs, til bords, til havs, til livs, til manns.
11B. En kjent norsk film har en slik genitiv i tittelen. Men tittelen blir ofte skrevet feil. Heter filmen:
A. «Fjolls til fjells»
B. «Fjols til fjells»
SVAR: B.
12. Selv om norsk språkstrid har vært intens, har partene heldigvis holdt seg til fredelige midler. Men det er i hvert fall ett unntak i tiden da striden raste som verst: Ved åpningen av en ny institusjon i 1913 i Kristiania ble det blodig slagsmål mellom demonstrerende riksmålsungdommer og nynorsktilhengere. Hva heter denne institusjonen?
SVAR: Det Norske Teatret. Slagsmålet fant sted i selve teateret under en av de første forestillingene med Ludvig Holbergs Jeppe på Bjerget. Stykket var blitt oversatt til landsmål av Arne Garborg, til sterke protester fra folk i hovedstaden.
13. Hvilket ord kan brukes både om en landstryker og en veske?
SVAR: Hobo. Ordet har vi fra amerikansk-engelsk og betegner en vagabond eller omstreifer. En hobo bag var opprinnelig en betegnelse for et knytte som landstrykere i gamle dager bar med seg på en stokk over skulderen, i dag også en type poselignende, løs skulderveske.
14A. Hvilken tittel har lederen av Høyesterett? Her er det bare den nøyaktige skrivemåten som gir poeng.
SVAR: Høyesterettsjustitiarius
14B. Hvordan staves tittelen i ubestemt form flertall?
SVAR: Høyesterettsjustitiarier
14C. Hvordan staves tittelen i bestemt form flertall?
SVAR: Høyesterettsjustitiariene
15. Et språkhistorisk spørsmål: Hva er Eggjasteinen kjent for?
SVAR: Runer. Eggjasteinen er en runestein som ble funnet på gården Eggja i Sogndal i 1917. Den har ca. 200 runer og dateres til 600-tallet. Den lå over en mannsgrav og befinner seg nå i De kunsthistoriske samlinger i Bergen Museum. Ikke alt er tydet, men denne setningen er klar, og kan skrives slik med moderne bokstaver: ni s solu sut uk ni sAkse stAin skorin. Oversatt ord for ord: ikke er av sol søkt og ikke med kniv stein skåret = ikke har solen fått skinne på steinen og ikke er runene skåret med kniv.
16A. Her er spørsmålet om det skal det være liten eller stor forbokstav på titlene i disse setningene. Hvilken setning er riktig?
Til stedet på møtet var også Direktør/direktør Hansen.
SVAR: Liten forbokstav.
16B. Barna på skolen gledet seg til å få besøk av kong/Kong Harald.
SVAR: Liten forbokstav.
16C. Vi fikk hilse på selveste sir/Sir Alex.
SVAR: Liten forbokstav.
Kommentar: Det er altså liten forbokstav i alle eksemplene, og det er hovedregelen i løpende tekst på norsk, med mindre tittelen er første ord i setningen. Det gjelder også en utenlandsk tittel som sir, selv om den på engelsk skrives med stor forbokstav. Unntakene i norske skriveregler er enkelte spesielle tituleringsmåter som f. eks. Hans Majestet Kong Harald.
17. I to tekstutdrag skal vi frem til forfatternes navn gjennom spor i ord, både når det gjelder innhold og rettskrivning.
17A. Diktet heter «Vort sprog» og er fra samlingen «Ned fra bjerget»
Det sprog som vi i arv har tat
fra far og mor,
glem aldrig at det er en skat,
vi har paa jord.
Det hvisket i vor første bøn,
da vi var smaa
og klager i det siste støn,
naar vi skal gaa.
SVAR: Nils Collett Vogt. Diktsamlingen «Ned fra bjerget» ble utgitt i 1924.
17B. Men her må dere klare dere uten stikkord.
Der stiger en sang over havet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber,
under de fremmedes åk.
SVAR: Nordahl Grieg. Utdraget er fra diktet «17. mai 1940», men er også kjent som «I dag står flaggstangen naken» etter den første linjen i diktet. Diktet ble opplest av Grieg selv samme dato i Tromsø radio og fikk stor betydning for motstandsånden under den tyske okkupasjonen.
18. Vi nordmenn er ikke alltid flinkere enn danskene til å bruke hjemlige ord istedenfor engelske importord. Her har vi to eksempler.
Først det engelske ordet cruise, altså det å reise med et turistskip. Hvilket ord er vanligst å bruke på dansk isteden? Ordet finnes også på norsk, og her ber vi både om norsk og dansk stavemåte – altså ett ekstra poeng om man klarer korrekt dansk skrivemåte.
18A. Norsk skrivemåte
SVAR: Krysstokt
18B. Dansk skrivemåte
SVAR: Krydstogt
18C. Hvilket ord er vanligst å bruke på dansk istedenfor det engelske ordet cottage cheese?
SVAR: Hytteost
19. Den offisielle norske språknormeringen gjelder skriftspråket og ikke talespråket, men med ett unntak. I 1951 ble det innført en reform som også omfattet former i talespråket. Hva kalles denne reformen?
SVAR: Tallordreformen eller ny tellemåte. Med den nye tellemåten skulle f. eks. 51 uttales femti-en istedenfor en-og-femti som på den gamle tellemåten. Reformen ble offisiell norm i 1951. «Til gjennomføringa får ein ta den tida som trengst,» sa kirke- og undervisningsminister Lars Moen den gang. Tilhengerne av reformen mente tilvenningen ville ta noen få år, men 70 år senere er fortsatt den gamle tellemåten omtrent like mye brukt som den såkalt «nye».
20. Heter det slåss eller sloss, altså med å eller o? Eller kan verbet staves på begge måter? Her er oppgaven å bøye ordet. 4 poeng mulig.
20A. Infinitiv
SVAR: Slåss
20B. Presens
SVAR: Slåss
20C. Preteritum
SVAR: Sloss
20D. Perfektum partisipp/presens perfektum
SVAR: Har slåss
Nye bøker fra riksmålsprisvinnere
Tidligere vinnere av Riksmålsforbundets litteraturpris har imponert også i 2020. Her er 17 prisvinnere som er aktuelle med nye bøker. (Les mer…)
Opprop: Vi ønsker oss en bøkenes jul
Appell fra kulturlivet: Riksmålsforbundet har fått med seg et bredt spekter av norske språk- og litteraturorganisasjoner i et opprop for bøker og leselyst. (Les mer…)
- « Forrige side
- 1
- …
- 17
- 18
- 19
- 20
- 21
- …
- 75
- Neste side »