Den hyppige bruken av engelsk i akademia er ikke kommet av seg selv. Ønsket om internasjonalisering er årsaken til at norsk språk taper terreng. (Les mer…)
Norsk fagspråk: Alarmklokkene ringer i Språkrådet
Mer og mer engelsk i norsk akademia vil medføre at vi får kunnskapshull om nasjonale og lokale forhold. Det er alvorlig for samfunnsutviklingen her hjemme, mener Åse Wetås, direktør i Språkrådet. (Les mer…)
Språkdebatter i Arendalsuka
Hvilket parti har mest å tilby når det gjelder språk og litteratur? Hvilken fremtid har norsk fagspråk i akademia? Under Arendalsuka i august stod Riksmålsforbundet som medarrangør for to direktesendte debatter. Se opptakene. (Les mer…)
100 prosent norgesvenn
Chelsea Dill fra USA har bare fjerne norske aner, men falt likevel pladask for norsk språk og kultur. Hun har lært seg flytende norsk på tre år, blitt entusiastisk medlem av Riksmålsforbundet, bruker lusekofte og finpusser sågar en krimroman med handlingen lagt til Norge. (Les mer…)
Å fınne ord når ord ikke strekker til
22. juli 2011: Sett ord på situasjonen. Det var kravet på en dag da den frie presse ble satt på prøve. Men var det mulig å finne de riktige ordene? Fantes de? (Les mer…)
Karin Fossum: En bok er bare et utvalg av tusen tenkte tanker og like mange ord
«Det er noen som vet. Som ser at ordene er omhyggelig valgt, og brukt med en hensikt, og veiet og funnet for lette eller for tunge. Det er veldig hyggelig når noen skjønner sånne ting!» (Les mer…)
Å kommunisere med ungdom
Hvordan finne den rette språklige tonen i en sakprosabok for ungdom? Astrid Nylander Almaas og Kirsten Holtmon Resaland forteller her hva de gjorde for å nå frem til målgruppen. Det gjorde de ifølge Riksmålsforbundets jury uten å virke krampaktig kule, men med et friskt og muntlig språk. (Les mer…)
Ta vår sommer-språkquiz
Hvilket italienske lånord har vi fra filmklassikeren La Dolce Vita? Er det fleip eller fakta at eskimoisk har over 100 ord for snø? Vinnerlaget Lutter quizlagkage klarte 32 av 38 mulige poeng da denne quizen gikk live på Facebook. Her er en ny mulighet til å prøve seg. (Les mer…)
Svar på sommer-språkquiz 2021
1. Et lånord som vi har fra italiensk og som betegner en viss gruppe yrkesutøvere, stammer fra filmen La dolce vita (Det søte liv) av Frederico Fellini og med Marcello Mastroianni og Anita Ekberg i hovedrollene. Lånordet vi er ute etter, er oppkalt etter en annen rollefigur i filmen. Hvilket ord?
SVAR: Paparazzo / paparazzi. Kommentar: En pågående pressefotograf i La dolce vita hadde navnet Paparazzo. Paparazzi er flertallsform av paparazzo, og vi godtar det også.
2. Ved forkortelser blir mange usikre på om eller hvor punktumer skal settes. Hva er riktig i disse tilfellene:
A. Kl. eller Kl for klokken. SVAR: Kl.
B. Kr. eller kr for kroner. SVAR: Kr
C. Km. eller km for kilometer. SVAR: Km
D. Moh. eller m.o.h. eller moh for meter over havet. SVAR: Moh.
3. Vi fortsetter med forkortelser, men her vil vi vite den vanlige betydningen i dag ifølge oppslagsverkene av disse forkortelsene.
A. d. SVAR: Død
B. GT (store bokstaver, her tenker vi ikke på biler eller gin & tonic). SVAR: Det gamle testamentet
C. MS (her tenker vi ikke på sykdommen) SVAR: Motorskip(et). For eksempel MS «Stavangerfjord»
D. m/s SVAR: Meter per sekund/Meter i sekundet
4. Hva er det tyske navnet på den italienske byen Milano?
SVAR: MAILAND
5. En mye brukt fylltekst eller prøvetekst innen grafisk design og typografi er på latin. Dermed skiller den seg tydelig ut som midlertidig tekst, og siden den er uforståelig for de fleste, fokuserer man på utseende og blir ikke distrahert av innholdet.
5A. Teksten har navn etter de to første ordene. Hvilke to ord? SVAR: Lorem ipsum
5B. Teksten er en redigert versjon av et utdrag fra et filosofisk verk. Den romerske forfatterens navn er også betegnelse på et typografisk målesystem. Hva het forfatteren?
SVAR: Cicero. Kommentar: Lorem ipsum stammer fra verket Om det høyeste mål for godt og ondt av taleren, filosofen og politikeren Marcus Tullius Cicero. Den opprinnelige lorem ipsum-setningen lyder slik i norsk oversettelse: «Ingen liker smerte for smertens skyld, eller søker den og ønsker den, bare fordi den er smerte …»
6. Fullfør dette ordtaket: «Blind høne finner også et …….». SVAR: Korn. Sagt på en annen måte: En som uten de nødvendige forutsetninger eller ved ren slump finner det riktige.
7. I 2014 vedtok Stortinget en varsom språklig fornyelse av Grunnloven, et arbeid som for bokmålsversjonens del ble utført av Finn-Erik Vinje. Språket er fortsatt konservativt, og i henhold til sedvanen vil også nye grunnlovsbestemmelser følge samme språklige stil. Men Grunnloven fra 1814 har gjennom sin over 200 år lange historie vært gjennom en språklig revisjon også tidligere. Hvilket år skjedde det?
A: 1885. B: 1903. C: 1917.
SVAR: B. 1903.
8. Fra Grunnlovens høyprosa skal vi til noe ganske annet: ungdomsslang. En definisjon av slang er ord som folk i moden alder gjerne rynker på nesen av, for slangordene endrer seg fra generasjon til generasjon. Så i denne oppgaven har dagens unge et fortrinn. Hva kan disse ordene bety? Dere får tre valgmuligheter for hvert ord.
Hooke: A. Drikke seg full. B. Kline. C. Danse.
SVAR: B. Kline. Kommentar: Ordet diskuteres i en scene i TV-serien «Skam». Vilde: «Når jeg sier: Jeg har hooket med noen, har jeg ikke hatt sex.»
Venninnen: «Ja ja. Det er bare klinings.»
Avor: A. Trist. B. Kamerat. C. Å stikke, gå.
SVAR: C. Å stikke, gå. Kommentar: Avor er et eksempel på et slangord fra innvandrerspråk som har festet seg nok til å komme med i Det Norske Akademis ordbok. Det er et ubøyelig verb som stammer fra berbersk, persisk eller kurdisk. Her et eksempel fra «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar: «vi avor bort til der hun bor».
Hva gjør en guttegjeng som loker?
A. De ser etter jenter.
B. De driver rundt uten mål.
C. De slåss med en annen gjeng.
SVAR: B. De driver rundt uten mål. Kommentar: Av norrønt loka, «la falle og henge ned».
Tæsje
A. Stjele. B. Slappe av. C. Krangle
SVAR: A. Stjele.
9. Litt rettskrivningshistorie: Hvordan ble ordet poeng skrevet før bokmålsreformen i 1938? SVAR: Point. Kommentar: Point kom inn i norsk fra fransk på 1700-tallet med den fornorskede franske uttalen som vi stadig har, altså på-e´ng. Betydningen «sentralt moment» var i begynnelsen langt vanligere enn i betydningen «beregningsenhet». På visse områder fortsatte man å skrive point med flertall points og bestemt form pointsene til lenge etter annen verdenskrig, kanskje særlig på områder som var influert av engelsk kultur (kortspill, travløp m.m.), og uttalen var «påint» og «påints». Selv om skrivemåten ble endret til poeng, har vi til gjengjeld fått point som lånord fra engelsk, som f.eks. «Tar du pointet?»
10. Her får grammatikk-elskere mulighet til å briljere: I hvilken grammatiske modus (formkategori) står verbet i uttrykk som «Hell og lykke følge ham!», «pokker ta» og «takket være»?
SVAR: Konjunktiv. Kommentar: Tradisjonell grammatikk opererer med tre modi (entall: modus) ved verb: indikativ, konjunktiv og imperativ. Den norrøne konjunktiven lever ikke videre som eget formsystem i moderne norsk, men det finnes noen rester av konjunktivbruk. Konjunktiv uttrykker at et utsagn er tenkt, uvirkelig, mulig eller ønskelig, f. eks. «velbekomme!» eller «fanden skjære!». Formene som brukes, er lik moderne infinitiver. (Kilde: Norsk grammatikk og NAOB).
11. NRK åpner for mer dialektbruk også i riksdekkende nyhetssendinger, til både protester og applaus. Et eksempel er USA-korrespondent Lars Os, som med unntak for noen særegne ord får slippe til med østerdalsdialekt. Her er et par ord fra dialekten hans. Hva betyr de?
Tuppul: A. Høne. B. Kongle. C. Ungpike
SVAR: B. Kongle
Ryss: A. Unggutt. B. Geit. C. Regn.
SVAR: A. Unggutt
12. Riksmålsforbundet har siden i våres samarbeidet med Forleggerforeningen om en bestemt kampanje. Hva er emneknaggen for denne kampanjen?
SVAR: #LESEHELT. Kommentar: En strøm av kjente nordmenn har stilt opp for å fortelle om sine lesehelter – virkelige eller oppdiktede personer som har vært døråpnere til bøkenes verden. Politikere som Jonas Gahr Støre og Siv Jensen, LO-sjefen og NHO-sjefen, teknologi-gründeren Isabelle Ringnes og forfatteren og riksmålsprisvinneren Frid Ingulstad er blant de nærmere 40 deltagerne som hittil har spilt inn en 60 sekunders #lesehelt-videosnutt.
13. Hvilket alfabet kalles futhark?
A. Det koreanske alfabetet. B. Runealfabetet. C. Det fønikiske alfabetet.
SVAR: 13B. Runealfabetet. Kommentar: Navnet futhark er dannet etter de seks første runene i det eldre runealfabetet. Runene er fellesgermanske skrifttegn som er datert så tidlig som 200-tallet og som gradvis ble erstattet av det latinske alfabetet i takt med kristendommens utbredelse.
14. Det Norske Akademis ordbok / naob.no har den fordel at den oppgir også uttalen av alle usammensatte og noen sammensatte oppslagsord. Naob.no viser uttalen med vanlige bokstaver så langt det går, og supplerer med spesialtegn. De tre følgende spesialtegnene angir språklyden av to sammensatte konsonanter. Hvilke? Sett inn de to aktuelle konsonantene i svaret.
A. ŋ
SVAR: NG. Kommentar: ng-lyd som i sang (saŋ:)
B: ʃ
SVAR: SJ. Kommentar: sj-lyd som i sjakk. For eksempel cello: ʃe´l:o
C: ç.
SVAR: KJ. Kommentar: kj-lyd som i kiste (çi`stə). NB. En liste over alle spesialtegnene for uttale finner man i NAOBs veiledning.
15. Noen dikt er så gode at musikere fristes til å tonesette dem. Her er vi ute etter navnene på tre diktere, som alle skrev på riksmål. Hvem skrev tekstene som disse sangerne satte musikk til og fremførte:
Lillebjørn Nilsen: «Gategutt»
SVAR: Rudolf Nilsen
Finn Kalvik: «Det bor en gammel baker»
SVAR: Inger Hagerup
Anne Grete Preus: «Ti bud til en ung mann som vil frem i verden»
SVAR: Jens Bjørneboe
16. Ved ønske om skifte av hovedmål på skoler kan det holdes rådgivende folkeavstemning. I 2019 valgte kommunestyret i Aukra i Romsdal å vrake valgresultatet som ga et klart flertall for bokmål ved Julsundet skole. Riksmålsforbundet mente dette var udemokratisk og protesterte, men kommunestyret lot mindretallet bestemme og valgte nynorsk. Hvem som bør få delta i slike folkeavstemninger, er også omdiskutert. Spørsmålet er da som følger: Hva er gjeldende regel? Sett inn riktig alternativ.
A. Alle stemmeberettigede i kommunen. B. Alle stemmeberettigede i skolekretsen. C. Kun foreldre med barn i skolekretsen.
SVAR: B. Kommentar: Riksmålsforbundet mener at foreldrene er best i stand til å bestemme hovedmålet på skolen, slik regelen var tidligere. Hvis foreldrene mener at barna er best tjent med bokmål, må det veie tyngre enn hensynet til nynorskens posisjon i kommunen. Slik loven nå er, kan paradoksalt nok besteforeldrene og oldeforeldrene på stedet bestemme barnas opplæringsspråk, ikke foreldrene.
17. Fleip eller fakta? «Eskimoisk har over hundre ord for snø.»
SVAR: Fleip. Kommentar: Det kan lyde troverdig ut fra inuittenes levesett, men dette er en gammel myte. Påstanden blir misvisende fordi eskimoisk er bygget opp på en ganske annen måte enn f. eks. norsk. Man bruker lange sammensatte ord der vi bruker setninger. For eksempel betyr qimmersuaqarusunngilaq ‘han vil ikke ha en stor hund’. Vi kan altså uttrykke det samme på norsk, bare på en annen måte. (Kilde: Språkrådet)
18. Noen ord kommer og noen ord går. Her skal dere få tre ord fra språkets mørkeloft, men som man kanskje støter på i eldre litteratur.
Løyert
A. Skrønemaker. B. Svøp til spedbarn. C. Hatteeske.
SVAR: B. Svøp til spedbarn. Kommentar: Løyert er et langt, vidt, kjolelignende spedbarnsplagg, som ble knyttet rundt barnet slik at nederdelen dannet en pose. Etter nederlandsk luier ‘svøp, surring’.
Fadermorder
A. Høy, stiv skjortesnipp. B. Spaserstokk med pigg. C. Drammeglass.
SVAR: A. Høy, stiv skjortesnipp.
Pjekkert
A. Barnevogn. B. Bordduk med frynser. C. Tykk, kort dobbeltknappet jakke.
SVAR: C. Kommentar: Pjekkert kan også kalles losjakke. Fra nedertysk piejäckert, første ledd pie, pee ‘grovt ull- eller lerretsstoff’; annet ledd jäckert ‘jakke’.
19. Raja (rajah) er en hinduisk tittel. Hva er den tilsvarende tittelen på norsk?
SVAR: Fyrste. Kommentar: Maharaja er en indisk storfyrste som rangerer over raja (uttales ra:´dʃa). Helt konge at vi har en fyrstelig kulturminister!
20. I disse dager produseres en film om gruvesamfunnet Sulitjelmas dramafylte historie.
A. Hva er den vanlige kortformen av dette stedsnavnet?
SVAR: Sulis
B. Hva er den vanlige betegnelsen for en person fra Sulitjelma?
SVAR: Sulisværing
Språkrådet forsømmer bokmålet
Ordbøkene for bokmål er fulle av valgfrie ordformer som ingen bruker, skriver formannen i Bergenstudentenes riksmålsforening i dette innlegget. (Les mer…)
- « Forrige side
- 1
- …
- 14
- 15
- 16
- 17
- 18
- …
- 75
- Neste side »