På kort tid har en strøm av kjente nordmenn stilt opp for å fortelle om sine lesehelter – virkelige eller oppdiktede personer som har vært døråpnere til bøkenes verden.
Forleggerforeningen går nye veier for å få barn og unge til å lese bøker. – Vi vil få frem at det er gøy og lærerikt, sier direktør Heidi Austlid. (Foto: Kristin Hefte)
Politikere som Jonas Gahr Støre og Siv Jensen, LO-sjefen og NHO-sjefen, teknologi-gründeren Isabelle Ringnes og forfatteren Frid Ingulstad er bare noen av de nærmere 30 deltagerne som Forleggerforeningen hittil har fått til å spille inn en 60 sekunders #lesehelt-videosnutt. Enda flere kommer. Noen trekker frem foreldre eller lærere, og særlig mange snakker varmt om navngitte bibliotekarer som viste vei i søkende barne- og ungdomsår.
– Det finnes mange «boken jeg aldri glemmer»-enquêter, men å spørre etter lesehelter fra det virkelige liv er en ny vri. Hvordan kom dere på denne suksess-ideen?
– Den utviklet seg fra en impulsiv kjøkkenbord-idé i Forleggerforeningen, og det er iallfall ikke noe PR-byrå som står bak, forteller Heidi Austlid, direktør i Forleggforeningen. – Vi satt og tenkte tilbake på hvem som hadde inspirert oss til å lese bøker. For eksempel var min egen lesehelt Anne-Cath. Vestly. Jeg identifiserte meg sterkt med Aurora i bokserien med samme navn, og det endte med at jeg brevvekslet med Anne-Cath. Vestly. Slik fikk jeg stadig sterkere lyst til å reise lengre inn i litteraturens verden. Så tenkte vi at alle har en lesehelt de kan fortelle om og som kan inspirere oss til å bli lesehelter for dagens barn og unge. Vi er jo gode til å dyrke idrettshelter her i landet, men hverdagsheltene som stimulerer unge til å lese, fortjener også heder.
Vil snu negativ trend
Aurora og Anne-Cath. Vestly ble lesehelter for Heidi Austlid.
Heidi Austlid understreker at det ligger bekymring i bunnen for kampanjen. – Selv om nordmenn er et lesende folk og mange voksne leser for barna, er det gått nedover med både leseevnen og leselysten, spesielt blant barn og unge. Halvparten av de unge leser bare når de må, og halvparten av det 15-åringene leser, er på engelsk. Vi vil få frem at det både er gøy og lærerikt å lese bøker. Det gir gode opplevelser, det utvikler oss som mennesker og styrker læreevnen. Ikke minst vil vi få frem hvor viktig det er å lese for de minste. Det er et positivt tegn at mange av lesehelt-deltagerne trekker frem fedre som lesehelter Opplevelser gjennom slik høytlesning får ikke barn i dag like mye av som tidligere generasjoner, sier Austlid.
Det finnes bøker for alle
Å dømme etter video-deltagernes oppvekstminner, sitter mange av leseopplevelsene fra bøkenes fantasiverden som spikret i hukommelsen. Her nevnes alt fra Gummi-Tarzan og Donald Duck til Anne fra Bjørkely og Roald Dahls Matilda. Bredden i barne- og ungdomsbøker på norsk er så bred at det finnes bøker for alle, mener Heidi Austlid.
– Så dette handler om mer enn et bransjefremstøt for å få opp boksalget?
– Boksalget er uansett godt, så her handler det ikke om bunnlinjen. Vi følger opp den samfunnsrollen forfattere og forleggere har i norsk kultur ved å skape bevissthet om lesningens betydning. Men det skal også sies at bredden i norsk litteratur kommer ikke av seg selv. Det er et resultat av gode kulturpolitiske verktøy og ordninger. Takket være dem får vi mange bøker av norske forfattere og om norske forhold. Alle skal få en historie de kan kjenne seg igjen i.
Lesehelt-videoene er tilgjengelige og legges fortløpende ut på flere nettsteder, blant annet på Riksmålsforbundets Facebook-side, forleggerforeningen.no og bransjenettstedet bok365.no.