Det har gått vinter og vår siden Riksmålsforbundets litteraturpriser for 2020 skulle vært overrakt, men nå har Karin Fossum, Astrid Nylander Almaas og Kirsten Holtmon Resaland endelig mottatt sin velfortjente heder.
Psykolog Kirsten Holtmon Resaland og lege Astrid Nylander Almaas fikk barne- og ungdomsbokprisen, mens Karin Fossum fikk litteraturprisen. (Foto: Stig Michaelsen)
På grunn av koronarestriksjonene ble prisutdelingen holdt etterskuddsvis som et nettarrangement uten publikum på Cappelen Damm TV, men det lot ikke til å legge noen demper på deltagernes begeistring. Riksmålsprisene legger særlig vekt på språklige kvaliteter, og de tre prisvinnerne høstet lovord fra juryene for fremragende bruk av det norske språk.
– En roman er bare et utvalg av tusen tenkte tanker og like mange ord, sa litteraturprisvinner Karin Fossum om hvordan hun omhyggelig veier hver eneste setning og hvert eneste ord. I juryens begrunnelse (gjengitt lenger ned) ble nettopp den språklige rikdommen i krimfortellingen Bakom synger døden trukket frem. – Karin Fossum turnerer et forbilledlig riksmål, der hun obduserer psyke etter psyke med sin skarpe mentale skalpell. Hennes språk er fortsatt preget av poesien, som hun debuterte med. Hun har slik brakt kriminalromanen til et nytt nivå, sa juryleder Per Qvale.
Astrid Nylander Almaas og Kirsten Holtmon Resaland var spesielt glad for å motta en riksmålspris siden de har arbeidet ekstra iherdig for å få livsmestringsboken Helt ærlig til å fungere språklig overfor ungdom. Underveis ble det mange e-postutvekslinger om å finne den rette balansen i ordvalg og tone. For eksempel ble ord som «dog» og «imidlertid» fort vraket som lite ungdomsrettet, og midtveis i prosessen sto det de kalte «det store kommaslaget». – De som kjenner oss vil kanskje si at vi er inspirerende glad i språk, mens noen vil si at vi er irriterende glad i språk, sa Astrid Nylander Almaas.
Ifølge juryen viser forfatterne uansett et forbilledlig bevisst forhold til språket. Fremstillingen er presis i begrepsbruken uten fagord, men med korte setninger som bidrar til å poengtere, klare budskap. Forfatterne prøver ikke å smiske seg innpå ungdommene gjennom å virke påtatt «kule». Likevel føles språket friskt og muntlig. – Forfatterne har solid kunnskap om temaer unge er opptatt av, og med Helt ærlig har de fått et godt verktøy for å forstå hvordan de har det, og kunne ta styring i eget liv, sa juryleder Bjørgulv Vinje Borgundvaag.
Foruten hederen får prisvinnerne hvert sitt litografi av Håkon Bleken. Riksmålsforbundets litteraturpris er blitt utdelt siden 1957, barne- og ungdomsbokprisen siden 1977.
Litteraturprisen til Karin Fossum – juryens begrunnelse:
Karin Fossums språk er fortsatt preget av poesien, som hun debuterte med. Hun har slik brakt kriminalromanen til et nytt nivå, sa juryleder Per Qvale.
Karin Fossum har et stramt psykologisk grep om sine romanpersoner – og iblant klemmer hun ekstra hardt til og tar livet av noen av dem underveis. Men hun holder også leserens psyke i et fast grep; holder leseren fast i undring, i forventning, i forvirring, iblant i forferdelse. Man opplever både ubehagelig gjenkjennelse og utvidet erkjennelse, ja, ganske forstyrrende innsikter iblant.
I Karin Fossums bøker, og i særlig grad i Bakom synger døden, vekkes også medfølelse – med både mennesker og dyr. Dét er vel en sjeldenhet i krimbøker. Det kriminalistiske er da heller ikke hovedsaken i hennes bøker i krimsjangeren. Visst kan hun få det til å grøsse i oss, men også få det til å risle av gode følelser, ja, bringe tårene frem.
Det er langtfra bare Riksmålsjuryen som har latt seg begeistre av denne boken. Jeg siterer en av de mange rosende anmeldelsene:
«Karin Fossum avslutter Konrad Sejer-serien på topp: med en voldsomt aktuell og mesterlig utført krimbok. […] Alt er så godt gjort at man har lyst til å lese boken en gang til når man vet hvordan alt henger sammen».
Det er ikke vanskelig å slutte seg til dette. Bakom synger døden er en krimgåte på finurligste vis; når løsningen kommer, er den så overraskende at man blar seg bakover, forsøker å nøste opp alle intrigetrådene forfatteren har spunnet. Det er kløktig tenkt og utført.
Et så detaljrikt og stilsikkert og godt språk som hos Karin Fossum ser man dessverre sjelden eller aldri i krimsjangeren; desto mer kjærkomment er det når det gjøres så fint og elegant som i Bakom synger døden. Hun turnerer et forbilledlig riksmål, der hun obduserer psyke etter psyke med sin skarpe mentale skalpell. Godt også å slippe alle disse forterskede obduksjonene som ellers skjemmer sjangeren.
Hun kan ha observasjoner som denne: «Det luktet godt av terpentin. En grå frakk med flekker av maling hang over en stol. På en tømret benk sto lange rader med krukker og pensler. En gyngestol med saueskinn i setet og filleryer på gulvet. En flekkete ørelappstol. Nederlenderens malerier inneholdt kaskader av rødt. Det flommet og gnistret og brant, i rosarødt, lilla og oransjerødt, rustrødt, signalrødt og blodrødt.» (…)
Og denne: «Han var kommet innerst i atelieret, og stanset ved et stort lerret, der myriader av røde punkter sprang ham i øynene som gnister fra et bål. Innerst i bildet så han noen oransje tunger, og inne i dem igjen skimtet han noe blått, som han tenkte representerte det kalde rommet som finnes innerst i en flamme. Lerretet var flerret i stykker fra øverst til nederst, antagelig med kniv.»
Og hun kan lese et sinn slik: «Skogen hvisket og tisket og sladret om hans ynkelighet. Hjertet var revet ut. Han tenkte seg at det lå og banket bak ham på stien. Han fortsatte å gå gjennom skogen, hjerteløs. Skogbunnen gynget under ham, som om stien var av gummi, og trærne var av gummi, de svaiet så underlig foran øynene hans, og alle steinene langs stien hadde noe viskelæraktig over seg, og selv var han var bløt og geléaktig. Knærne, de alltid verkende leddene, fjæret og skalv. Slik gynget han innover på stien, med en følelse av å gå over en trampoline i slow motion. Bak seg hørte han tordenen skralle, som en brummende advarsel, at så galt kan det gå når man endelig våger seg utpå. Om han kunne slette det alt sammen! Hvert blikk, hver bevegelse, hvert pust mellom dem, hvert hjerteslag, som en bløt puls i ørene, som den fremmede hadde merket seg. Og hendelsen ville få ham til å hånle, slik bare en djevel kan le.»
Bakom synger døden innledes med et epigram av Hjalmar Söderberg. Det rommer bokens psykologiske kjerne, og begynner slik: «Man vill bli älskad, i brist därpå fruktad».
Prisvinneren debuterte som poet. Språket hennes er fortsatt preget av poesien. Hun har slik brakt kriminalromanen til et nytt nivå. Det takker riksmålsjuryen for.
Vi gratulerer poeten, psykologen og politietterforskeren Karin Fossum med prisen.
Juryen for Riksmålsforbundets litteraturpris 2020 har bestått av Cille Biermann, Anne Gaathaug, Per Qvale (formann) og Peter Normann Waage.
Barne- og ungdomsbokprisen til Astrid Nylander Almaas og Kirsten Holtmon Resaland – juryens begrunnelse:
Språket i «Helt ærlig» når frem til unge lesere på en treffsikker måte, mener Riksmålsforbundets juryleder Bjørgulv Vinje Borgundvaag, her med forfatterne Kirsten Holtmon Resaland og Astrid Nylander Almaas. (Foto: Stig Michaelsen)
Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris 2020 går til Helt ærlig av lege Astrid Nylander Almaas og psykolog Kirsten Holtmon Resaland. Sakprosaboken Helt ærlig gir unge en viktig nøkkel til å selv kunne forstå og ta kontroll over eget liv.
Jeg er bra nok og alt det der
men hvordan får jeg han i speilet
til å tro det
når jeg ikke tror på det selv engang
Slik uttrykker Trygve Skaug unge følelser i «Dikt til konfirmasjon»
Er psykisk smerte, lidelse og ubehag noe vi bør unngå helt? Noen psykologer mener dette er et problematisk aspekt ved hele den nordeuropeiske kulturen vår, og mener problemet ikke er selve ubehaget, men viljen til å oppleve ubehag. Sagt på en annen måte – hvis ungdom tror livet skal være en lykkereise, er det ikke så rart at de opplever en forventningsbrist.
Ni av ti barn og unge er heldigvis fornøyde med livet og trives på skolen, og åtte av ti er fornøyde med foreldrene sine. Men noen sliter, relativt mange barn og unge har milde symptomer på depresjon eller angst. De siste årene har barn og unges psykiske helse fått mer oppmerksomhet, Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan. Ser vi på hva barn og unge svarer når de blir spurt, øker omfanget av psykiske helseplager tydelig fra barneårene til midt i tenårene. Jenter er mer utsatt, men særlig mot slutten av videregående gjelder det også en god del gutter.
Årsakene diskuteres, og bildet er sammensatt. For eksempel svarer to av tre jenter og hver tredje gutt at de ofte blir stresset av skolearbeidet, men samtidig finner en systematisk kunnskapsoppsummering om stress i skolen indikasjoner i forskningen på at elevene har hatt stabil opplevelse av skolepress helt siden 1990-tallet, og at unge generelt ser ut til å takle stress knyttet til utdanning og fremtidsutsikter.
Mens deler av det pedagogiske miljøet kanskje er mer opptatt av hvordan man skal beskytte mot og hindre stress, virker psykologer som gruppe å være mer opptatt av å bedre unges evne til å tåle belastning – så lenge den er innenfor normalen.
Med boken Helt ærlig har unge uansett fått et godt verktøy for å forstå hvordan de har det, og kunne ta styring i eget liv. Boken er skrevet med innlevelse i unges verden fra et voksent perspektiv, men med solid kunnskap om temaer unge er opptatt av. Det kan merkes at forfatterne har fått unge til å lese manus underveis og gi tilbakemeldinger.
Kombinasjonen solide, ikke for gamle fagfolk, og kritiske unge lesere har gitt Helt ærlig noe friskt over seg – en vennlig tone som har autoritet, men som ikke faller for fristelsen til å virke belærende. Fremstillingen er presis i begrepsbruken samtidig som den styrer helt unna medisinsk- eller psykologfaglig språk. Korte setninger bidrar til å poengtere klare budskap fra forfatterne: «Hvem blir utsatt for seksuelle overgrep? Svaret er: Hvem som helst.»
Forfatterne etablerer raskt en stiltone som tar ungdom på alvor gjennom å styre unna de fleste av de typisk «kule» språklige markørene som voksne gjerne tyr til for å nå frem til de unge. Likevel føles språket friskt og muntlig. Vi tipper at dette er legen og psykologen som den unge gjerne skulle ha tatt en prat med, fordi de tar unge mennesker dønn seriøst, men uten å smiske seg innpå dem gjennom å virke påtatt «kule».
Forfatterne vet åpenbart at det å forsøke å virke «kule» gjennom å forsøksvis snakke ungdommens språk, i de fleste tilfeller faller dødt til marken. Ja, ordet «kul» er vel ikke nevnt en eneste gang, faktisk, det vi har kunnet registrere. Men for all del – vi finner ord som «kjip», «dust», «å small-talke», «teit» «sorry» og «å klikke» – de utgjør bare ikke et gjennomgående stiltrekk ved denne boken, men strøs ut litt her og der på en måte som virker naturlig og aldri overdreven.
Det er sømløse overganger mellom lege Almaas og og psykolog Resaland språklig og stilmessig. Det moderate bokmålet er gjennomgående. Mens mange forfattere for ungdom ubevisst vakler mellom preteritumsformer som venta og ventet, holder Resaland og Almaas seg så å si konsekvent til den moderate varianten med -et-endelser i verb, bortsett fra i muntlige uttrykk som å være «stressa», som er et naturlig valg i sammenhengen.
I substantivbøyningen bruker de a-endelser innimellom, især i muntlige uttrykk som «dama di», men skriver gjennomgående et moderat bokmål også her. Det gir et enhetlig og nøytralt preg som kler formålet, uten å virke presset – forfatterne avviker når det er ønsket stilmessig sett. Det viser et forbilledlig bevisst forhold til språket og gir det en naturlig dynamikk.
Forfatterne vet også at lesere, unge og voksne, gjerne faller av lasset når generelle betraktninger dominerer. Boken er full av konkrete råd – ofte etterfulgt av tenkte dialoger som illustrerer hva du for eksempel kan si hvis dine egne grenser tøyes av andre. Skilte foreldre kan jo glede seg til å få høre varianter av den drepende replikken «Jeg tipper du har venninner/kompiser som passer bedre som samtalepartnere når du skal snakke stygt om faren/moren min». Dette er språklig omsorg i praksis fra forfatterne!
Boken er et oppslagsverk som fint kan leses fra perm til perm. Den er oversiktlig inndelt og befriende kortfattet uansett tema – mange av dem tunge, som mobbing, selvmord og spiseforstyrrelser. Kortfattetheten kombinert med de presise opplysningene og de gjennomtenkte rådene og eksemplene gjør boken overlegen i forhold til det nettet har å tilby unge mennesker med alle deres spørsmål av personlig karakter.
Og det er med glede og overbevisning juryen tildeler Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris til Astrid Nylander Almaas og Kirsten Holtmon Resaland for sakprosaboken Helt ærlig. Gratulerer!
Juryen har bestått av Dagne Sigrid Nordli, Mats Bergström og Bjørgulv Vinje Borgundvaag (leder).
Slå ring om språket vårt – bli medlem av Riksmålsforbundet!