Appell fra kulturlivet: Riksmålsforbundet har fått med seg et bredt spekter av norske språk- og litteraturorganisasjoner i et opprop for bøker og leselyst. (Les mer…)
Boktips: Vi anbefaler «En halvfull forsamling»
Henrik Syse, Knut Olav Åmås og Knut Lindh har lest Trond Verneggs bok «En halvfull forsamling. Førti års skjev gange gjennom norsk språkpolitikk». De lot seg begeistre. (Les mer…)
Høringsinnspill til forslag om språkkrav i ny sjøtrafikkforskrift
Riksmålsforbundet sendte følgende høringsinnspill til Kystverket 1. desember 2020:
Riksmålsforbundet vil protestere mot Kystverkets foreslåtte krav om bruk av kun engelsk språk på sjøtrafikksentralens arbeidskanaler (høringsnotatets punkt 3.3).
Norsk språk er under sterkt press fra engelsk. Derfor er det viktig å slå ring om vårt eget språks posisjon i samfunnet innenfor alle sektorer, slik Regjeringen og Stortinget vil med den kommende språkloven. Loven fastslår som formål å styrke norsk «som eit fullverdig og samfunnsberande språk i Noreg.» Det vil være derfor være i strid med den overordnede språkpolitikken å fastsette at norsk ikke skal være tillatt i sjøtrafikksentralenes kommunikasjon. Muligheten for fartøyene til å kommunisere på norsk må opprettholdes.
Riksmålsforbundet har forståelse for Kystverkets vektlegging av hensynet til sikkerheten til sjøs. Vi har ikke selv maritim kompetanse til å vurdere argumentene, men mener at de ikke er tungtveiende når et bredt sjøfaglig miljø er sterkt uenig med Kystverket i sikkerhetsvurderingen. En rekke organisasjoner, deriblant Norsk Losforbund og Norsk Sjøoffiserforbund, mener tvert imot at språkkrav om kun engelsk vil svekke sikkerheten i norske farvann.
Også Riksmålsforbundet er innforstått med at det på visse virksomhetsområder er nødvendig med ett felles internasjonalt språk av sikkerhetshensyn, men vi mener at Kystverket ikke har presentert noen overbevisende argumentasjon for at det gjelder i dette tilfellet.
Derfor bør det nasjonale hensynet til norsk språks vern og status veie tyngst.
Med vennlig hilsen
Riksmålsforbundet
Stig Michaelsen
kommunikasjonsleder/nettredaktør
Påbud om engelsk i norske farvann skaper bølger
– Å pålegge alle fartøyer å kommunisere på engelsk, vil utfordre sjøsikkerheten, sier Johannes Sivertsen, formann i Norsk Losforbund. – Vi vil alltid være mest presise på vårt eget morsmål. (Les mer…)
Bokbad 26.10. på nett-TV: Er språket vårt i fare?
Medieprisene: Se video fra utdelingen her
Høstens første språkquiz
Fleip eller fakta: Sene eller scene, pøbb eller pub, beiken eller bacon? Hva er innenfor og hva er utenfor offisiell rettskrivning? Dette var blant spørsmålene i Facebook-konkurransen med quizmaster Anne Gaathaug. Her får du en ny sjanse til å prøve deg. (Les mer…)
Svar på september-språkquizen 2020
1. Hvordan bøyes ordet scenario ifølge norske ordbøker; scenarioet eller scenariet?
SVAR: SCENARIOET
Kommentar: Begge bøyninger forekommer ganske ofte, men ifølge ordbøkene skal det bøyes slik: scenario – scenarioet – scenarioer – scenarioene.
2. Fleip eller fakta:
2A) På bokmål og nynorsk kan scenario og scene alternativt staves uten c, altså s-e-n-a-r-i-o og s-e-n-e.
2B) Skrivemåten beiken (bacon) og pøbb (pub) er tillatt på bokmål og nynorsk.
SVAR: 2A) FAKTA. Men riksmålsnormen har kun scenario og scene med c.
SVAR: 2B) FLEIP. Det kunne ha blitt fakta da Språkrådet behandlet spørsmålet om beiken og pøbb, men etter sterke protester og mye latterliggjøring ble forslaget nedstemt.
3. I dette spørsmålet er vi ute etter en bokstav. Et gammelt uttrykk for å ha det storartet eller sitte godt i det, er å ha det på … Hvilken bokstav skal inn etter «å ha det på … SVAR: G. Altså: å ha det på g.
4. I hvilket årstall vedtok Språkrådet å tillate på bokmål skrivemåten drit med én t, altså som i dritbra? Her får dere tre svarmuligheter: 4A: 1995. 4B: 2007. 4C: 2019.
SVAR: 4C, 2019. Morgenbladet refererte fra normeringsmøtet som vedtok drit med én t. Spørsmålet var blitt grundig utredet på forhånd, og møtet fastslo økende bruk av drit i norske tekster. Morgenbladet siterer fra møtet:
– Det er litt rart at det bare er Nynorskordboka som har drit.
– Til og med Riksmålsordboken har det. Det er riktignok markert som vulgært.
– Det skulle bare mangle.
– Ok, da vedtar vi det.
5. Hva iakttar man med instrumentet som kalles helioskop?
SVAR: SOLEN. Helios er gresk og betyr sol eller lys, og –skop er dannet til gresk skopos, avledet av skopein (å se).
6. Et særtrekk ved norsk uttale er forskjellen på for eksempel bønder og bønner, og vannet og å vanne. Det er to språkvitenskapelige ord som brukes om denne distinksjonen. Nevn ett av dem.
SVAR: TONEM / TONELAG
7A. Fra hvilket språk har vi importert ordet svartemarje?
7B. Hva heter svartemarje på dette språket?
SVAR: 7A: ENGELSK. 7B: BLACK MARIA. Kommentar: Svartemarjer (også kalt bare marje eller maje) har tradisjonelt vært en svart, lukket kassevogn til frakting av politipersonell og arrestanter. I dag har slike politibiler gjerne signalfarger, men betegnelsen svartemarja henger igjen.
8. De skandinaviske språkene har mange falske venner, dvs. ord som er like, men som har annen betydning. Hva mener svensker med ordet snål? Her får dere tre svarmuligheter: A) Skremmende B) Snill C) Gjerrig.
SVAR: C = GJERRIG. For eksempel: En bensinsnål motor. Eller: «Den snåle är sina barns skattkammare.»
9. Hva kalles en person fra Madagaskar og hvordan staves ordet?
SVAR: MADAGASSER GASSER
10. Hvilken setning er grammatisk korrekt?
A. «Hun er det synd på.»
B. «Henne er det synd på».
SVAR: B. «Henne er det synd på» er korrekt. Stokker man rekkefølgen til «Det er synd på henne», ser man tydelig at det skal være «henne». At mange vil bruke «hun» i dette tilfellet, skyldes at pronomenet kommer først i setningen og dermed føles som et subjekt (med subjektsform «hun»). Men det er det ikke, for pronomenet styres av preposisjonen som kommer til slutt («på») og må derfor ha objektsform. Subjektet i denne setningen er altså «det», og ikke «hun».
11. Her er et enda et hun/henne-spørsmål. Hvilken setning er korrekt?
A. Det var hun som sendte brevet.
B. Det var henne som sendte brevet.
SVAR: A. Hun er riktig. Kommentar: Her er det såkalt utbrytning. Pronomenet settes i fokus ved at det står «det var» foran og får da samme kasus som i «Hun sendte brevet.»
12. Anagram: Fargefilm – slo – vannhull. Ut fra alle bokstavene i denne meningsløse setningen skal dere danne tre nye ord som gir mening. Clue: Vi er ute etter tittelen på en ny bok om språk og språkpolitikk.
SVAR: EN HALVFULL FORSAMLING. Kommentar: Dette er tittelen på den nye boken av Trond Vernegg, Riksmålsforbundets formann. Undertittelen er «Førti års skjev gange gjennom norsk språkpolitikk». Til salgs i nettbutikken på riksmalsforbundet.no.
13. Gjennom spor i ord skal dere nå prøve å gjenkjenne to norske romaner ut fra åpningslinjene. Et hint: De er oppvekstskildringer fra forskjellige epoker. Vi spør etter romantitler og forfatternavn, til sammen 4 poeng mulig.
13A. Tittel på romanen: «Onklene og tantene kom prustende inn fra kulden. Ånden sto dem som røk av halsen idet de passerte den smale forgangen, hvor hjelpepiken sto og viste inn. Så kom de stampende inn i den store, kvadratiske hallen med elghodet over kaminen midt imot og åklær på alle vegger. Der var varmt. Der var inne.» 13B. Hvem var forfatteren?
13C. Tittel på romanen: «Jeg sitter i et sommerhus og det er høst. Den høyre hånden irriterer meg, stingene på kryss og tvers, og særlig pekefingeren. Den er krokete og skeiv som en klo. Jeg kan ikke la være å se på den. Den klamrer seg til kulepennen som tegner rød skrift. Det er en ualminnelig stygg finger. Det er synd jeg ikke er keivhendt, jeg ønsket en gang at jeg var det, keivhendt og spilte bass-gitar.» 13D. Hvem er forfatteren?
SVAR: 13A. Lillelord. 13B. Johan Borgen. 13C. Beatles. 13D. Lars Saabye Christensen. Kommentar: Johan Borgen var og Lars Saabye Christensen er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, som blant annet er normeringsinstans for riksmålet.
14. Om hvilket nytelsesmiddel brukes betegnelser som corona, robusto, torpedo og piramido?
SVAR: SIGARER. Kommentar: Det finnes en rekke betegnelser for både størrelse og form på sigarer.
15. Hva heter den banebrytende amerikanske språkforskeren som blant annet er kjent for teorien om en universalgrammatikk som ethvert barn er utrustet med fra fødselen?
SVAR: NOAM CHOMSKY. Kommentar: Chomsky (født 1928) banet i 1950-årene veien for generativ grammatikk, en språkvitenskapelig teori om at alle mennesker har et felles grunnlag for å lære språk. Mens lingvistikken tidligere så på språklæring som all annen læring, fokuserer Chomsky på språket som mental evne. Han er også kjent som politisk aktivist.
16. Hva kalles de enkelte bildene i billedskrift som symboliserer bestemte ord eller begreper, som f.eks. røyking forbudt-tegnet eller et stilisert dyr i en hieroglyf?
SVAR: PIKTOGRAM. Moderne piktogrammer er grafiske symboler i form av stiliserte tegninger til informasjon istedenfor vanlig skrift, f.eks. i trafikkskilt. De skal være lette å forstå, også på tvers av språk- og landegrenser.
17. Et typisk trekk ved trønderske dialekter er bortfall av den siste vokalen i ord som f. eks. kast (å kaste) og kist (kiste). Hva er den språkvitenskapelige betegnelsen på dette fenomenet?
SVAR: APOKOPE. Kommentar: Gresk ord som betyr «avhugging».
18. Mange nordmenn forbinder Fortnite kun med det populære videospillet, men fortnight er også et engelsk ord. Hva betyr det?
SVAR: (Periode på) 14 dager
19. Her er et spørsmål om tegnsetting som mange åpenbart er usikre på. Er bindestreken kortere eller lengre enn tankestreken, eller er det ingen forskjell? 19A: KORTERE. 19B: LENGRE. 19C: INGEN FORSKJELL.
SVAR: 19A, KORTERE. Tankestreken (–) er tydelig lengre enn bindestreken (-). Den brukes også som replikkstrek foran direkte tale, som f.eks. i avisintervjuer eller i dialoger i bøker.
20. Her følger en kodet setning: Jojegog hohetoteror anonnone ogog eror qoquizozmomasostoteror.
20A. Hva kalles dette kodespråket?
20B. Hva er rett ordlyd når ordene er dechiffrert?
20C. Hva het forfatteren av bøkene som gjorde røverspråket populært blant barn?
20D. Hva heter helten i disse bøkene?
SVAR: 20A RØVERSPRÅK
SVAR: 20B JEG HETER ANNE OG ER QUIZMASTER
SVAR: 20C ASTRID LINDGREN
SVAR: 20D MESTERDETEKTIVEN KALLE BLOMKVIST
Kommentar: Mønsteret for kodingen er etter hver konsonant å legge til bokstaven «o» og den samme konsonanten igjen.
Husk neste språkquiz på Facebook tirsdag 20. oktober!
Glad og stolt vinner av språkgledepris
Linda Eide er den første som mottar en egen språkgledepris fra Riksmålsforbundet. Hun er også den første nynorskbrukeren som får pris fra Riksmålsforbundet. Les her innlegget Eide skrev på Facebook etter at kåringen ble kjent i sommer. (Les mer…)
Svar på Facebook-quiz nr. 1
1. I dag er forkortelsen SMS mest kjent i betydningen tekstmelding. Men den var vanlig i Norge for noen tiår siden i en annen betydning. Hva var det forkortelse for da? Og her er det viktig at alle tre ordene for forkortelsen er med.
SVAR: Sparing med skattefradrag. SMS var en norsk spareordning mellom 1975 og 1992.
2. Hva het gjenstanden som ble nøkkelen til å tyde de egyptiske hieroglyfene?
SVAR: Rosettastenen fra 196 f. Kr. Den var en stenstøtte som ble funnet under Napoleons felttog i 1799. Etter at Lord Nelson beseiret Napoleon, havnet den i British Museum. Inskripsjonen hadde trespråklig tekst, og ved hjelp av den greske teksten lyktes til slutt franskmannen Jean-Francois Champollion å tyde hele den egyptiske teksten. Slik ble den nøkkelen til kunnskapen om oldtidens Egypt.
3. Anagram-oppgave: Kom frem til tittelen på en årlig aktivitet i Riksmålsforbundet ved å rokere på bokstavene: PILSNER TYTER.
SVAR: LYTTERPRISEN. Riksmålsforbundet deler hvert år ut de tre medieprisene Lytterprisen, TV-prisen og Gullpennen, pluss Litteraturprisen og Barne- og ungdomsbokprisen.
4. Her er vi ute etter et ordtak som muligens er aktuelt i disse tider. Fullfør setningen: «Nød lærer …»
SVAR: … naken kvinne å spinne.
5. Ordet korona kommer fra latin, corona. Hva er den latinske betydningen?
SVAR: Krans eller krone. Innen astronomien brukes korona om lyskransen rundt solen som er synlig bare ved full solformørkelse.
6. «Nu skal nå hete no,» lød en avisoverskrift om bokmål i forbindelse med en rettskrivningsreform.
6A. Hvilket år kom denne reformen, som omfattet både bokmål og nynorsk? SVAR: 1941
6B. Hva het hovedmannen bak reformen? SVAR: Gudbrand Lunde, Nasjonal samlings kulturminister. Rettskrivningen av 1941 ble kjent som «nazi-reformen». NS var for sammensmeltning mellom bokmål og nynorsk, men ikke på den måten 1938-rettskrivningen la opp til. Målet var det NS kalte et «høynorsk, høvisk mål» med sterkere norrønt preg.
7. I dag tenker folk flest på påskeuken som uken mellom palmesøndag og påskedag. I den kirkelige tradisjonen er påskeuken egentlig den uken som begynner med første påskedag. Men kirken har også en annen tradisjonell betegnelse for det vi i dag kaller påskeuken, altså tidsrommet fra palmesøndag til og med påskeaften. Hvilken betegnelse er det?
SVAR: Den stille uke (de mindre vanlige variantene Den store uke og Den hellige uke kan også godtas). Opphavet til betegnelsen er at klokkeklang, musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten, og det skulle være stille inne og ute.
8. Nevn et annet ord for imperativform. SVAR: Bydeform
9. Foreningen Fri har vanligvis LHBT som forkortelse for betegnelsen av hvilke grupper FRI jobber for. Det har blitt vanlig å legge til ytterligere to bokstaver til betegnelsen. Hva er den seks bokstaver lange forkortelsen som nå blir brukt, og det starter altså med LHBT. SVAR: LHBTIQ (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, intersex/interkjønn og queerpersoner).
10. De skandinaviske språkene har en rekke falske venner – dvs. like ord som har forskjellig betydning på de respektive språkene. Hva betyr for eksempel ordet grine på dansk?
SVAR: Å le. En grinebider er dermed en person som har lett for å le.
11. Helene Uri og Kristin Storrusten startet tidligere i år en podkast om språk.
11A. Hva heter den? SVAR: Språktalk
11B. Hvem står bak podkasten? SVAR: Aftenposten
12. Vi har fire muligheter for svar i dette spørsmålet. Hva kalles setningsleddet meg i setningen Det er meg en stor glede?
SVAR: Indirekte objekt, hensynsledd, omsynsledd eller biobjekt.
13. Hvilket treffende uttrykk fra matverdenen bruker folk flest i stedet for den språkvitenskapelige betegnelsen pleonasme?
SVAR: Smør på flesk. Typisk pleonasme: En rund sirkel, en rytter til hest.
14. Hvilket kjent norsk sted som ble anlagt i 1905 er oppkalt etter en amerikaner?
SVAR: Longyearbyen. Stedet ble anlagt i 1905 av det amerikanske selskapet Arctic Coal Company og oppkalt etter selskapets stifter John Munroe Longyear (Longyear City).
15A. Mellom hvilke to norske byer går den østlige skarregrensen? SVAR: Risør og Tvedestrand.
15B. Hva heter det lille stedet som begynner på S midt mellom byene der denne grensen går? SVAR: Songe
16. Hva er den medisinske betegnelsen på språksenteret i hjernen der taleevnen sitter?
SVAR: Brocas senter / område. Oppkalt etter den franske legen Paul Broca (1824-80). Senteret befinner seg i den nederste delen av pannelappen i den dominerende hjernehalvdelen (på venstre side hos høyrehendte og de fleste venstrehendte, og på høyre side hos en del venstrehendte).
17. Dagens moderne riksmål bygger på en lang og rik litterær tradisjon med mesterverk i verdensklasse. De tre norske forfatterne som har mottatt Nobels litteraturpris, skrev alle på riksmål.
17A. Hvem var den første norske forfatteren som mottok Nobels litteraturpris? SVAR: Bjørnstjerne Bjørnson
17B. Hvem var den andre? SVAR: Knut Hamsun
17C. Hvem var den siste? SVAR: Sigrud Undset
18A. Hvilket ord i moderne norsk kalles det resiproke pronomen eller gjensidig pronomen? SVAR: Hverandre
18B. I eldre litteratur var det vanlig med enda et resiprokt pronomen – et ord som i dag lyder alderdommelig. Hvilket ord? SVAR: Hinannen / hinanden
19. Innen gastronomien har norsk lånt mange ord fra fransk, f.eks. béchamel. Nevn en annen vanlig betegnelse vi har på norsk.
SVAR: Hvit saus / grunnsaus. Opphavet er etternavnet til den franske kong Ludvig XIVs hushovmester marki Louis de Béchamel.
20. Politiske partier endrer sine slagord jevnlig. Hvilke partier har de følgende slagordene:
20A. Sterkere fellesskap. SVAR: Arbeiderpartiet
20B. Vi tror på Norge. SVAR: Høyre
20C. Nær folk i hele Norge. SVAR: Senterpartiet
20D. Sammen for et varmere samfunn. SVAR: Kristelig folkeparti
20E. På lag med framtida. SVAR: Venstre
- « Forrige side
- 1
- …
- 5
- 6
- 7
- 8
- 9
- …
- 34
- Neste side »