På hver sin måte er vinnerne av Riksmålsforbundets mediepriser språklige forbilder – Gullpennen Sturle Scholz Nærø, TV-prisvinner Rima Iraki og lytterprisvinner Anne Cathrine Straume. (Les mer…)
Video: Se utdelingen av medieprisene her
Ønsker nominasjoner til Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris
Medlemmene i den fagsterke juryen er godt i gang med å lese årets barne- og ungdomsbøker og møttes denne uken før innspurten til prisutdelingen, som vil finne sted i Sandefjord 13. november under Kimen litteraturfestival.
(Les mer…)
Thorleif Dahls pris til Tore Rem
Tore Rems forfatterskap og faglige innsats er forbilledlig og prisverdig, mener juryen. (Les mer…)
Høringssvar om reviderte retningslinjer for normering, 2021
RIKSMÅLSFORBUNDETS HØRINGSSVAR OM REVIDERTE RETNINGSLINJER FOR NORMERING, 2021
Kommentarer til kapitlene i Språkrådets høringsnotat:
Bakgrunn (side 2)
Det er naturlig at Språkrådet har gjort seg de tankene som uttrykkes i de tre kulepunktene på side 2 – om tekstgrunnlaget, retningslinjene og om at tiden går – og trekker konsekvensen av det: en justering. Det bør være synspunktet også i fremtiden – en justering (varsom endring) med f.eks. 20 års mellomrom.
Så må det være klart at det dreier seg om retningslinjer, ikke om heldekkende regelverk. Det må alltid være rom for skjønn.
1. Hva er en norm? (side 41)
Ingen bemerkninger.
2. Hvorfor normere? (side 42)
Fremhevelsen av skriftspråket som et «eget selvstendig språk som må læres,» er på sin plass. Likeså dets «historiske dybde», med andre ord dets funksjon som bindeledd mellom generasjonene.
I riksmålsnormeringen strekker den «historiske dybde» ned til 1917-rettskrivningens tradisjonelle former (jf. 6.2.6). Da fikk «det almindelige bogmaal», riksmålet, sitt moderne utseende. Grunnlaget var som i 1907: det standardiserte talespråk som hadde vokst frem, og som ble kodifisert i Norsk Uttale-ordbok (1910). Vi hadde gjerne sett at dette kom frem her eller i avsnitt 6.1.
At de moderne norske skriftspråkene (bokmål og nynorsk) er «nokså strengt» normert, er nok for sterkt sagt. Det kommer iallfall an på hva man sammenligner med.
Et hovedpoeng for Riksmålsforbundet er det som sies sist i avsnitt 3 på side 42:
«Skrivemåte og bøyning kan betraktes som relativt overfladiske sider av språket, men samtidig er det særlig skrivemåte og bøyning som gir skriftspråket en umiddelbar identitet og gjør det gjenkjennelig som det samme språket fra tekst til tekst. Dette er igjen en forutsetning for at skriftspråket lett skal kunne læres.»
Det er naturligvis grader av gjenkjennelighet, og folks oppfatning av normative forskjeller varierer. Men at et «strengt normert» skriftspråk læres lettere enn et med spektre av valgfrie former, kan det ikke være tvil om.
3. Språkpolitisk grunnlag for normering (side 43)
Det vesentligste sies i sitatet fra språklovsproposisjonen, pkt. 4.2.1. Men med ordene om at rettskrivningen «i store trekk» skal ligge fast, holder man altså fast ved den variasjonsbredden som ifølge forrige kapittel gjør språket mindre lett å lære.
De mange tillatte formene i den offisielle rettskrivningen skaper forvirring og unødige vanskeligheter. Riksmålsforbundet mener at ordformer i bokmål som påviselig nesten ikke brukes, bør gå ut av rettskrivningen. Nå som tilnærmingspolitikken er høytidelig forlatt, bør konsekvensen være at man også rydder opp i de mange samnorskformene som denne politikken etterlot seg i rettskrivningen. Bokmålet må bli en fastere norm og gjenspeile usus.
I og med at det stadig skal eksistere et både-og, og i og med at prosessen blir den samme som før (fagråd – styre – departement) kan det antagelig ikke ventes noen hurtig forandring til bedre tilstander, slik vi ser det. Jf. pkt. 5.3.
Kompetansen befinner seg i Språkrådets sekretariat og fagråd. Styret er ikke nødvendigvis kompetent, departementet heller ikke, og (lange og) grundige utredninger må følge sakene. Det kan bli tungrodd, men er ikke til å komme bort fra når endelige avgjørelser skal tas på politisk nivå.
4. Faglig grunnlag for normering (side 44)
4.2 Implisitte vedtak
I lys av det som sies i kulepunkt 3 under Bakgrunn – at tidene forandrer seg – forstår vi ikke helt at data fra inntil 60 år gammel lærebokgransking tas inn i normeringsgrunnlaget. Det må kunne begrenses til å gjelde terminologien.
4.3 Orddannelse i norsk
Visse avledningssuffikser kan by på (små) problemer.
5. Språkspørsmål og normering (side 45)
5.3. Allmenn høring av forslag til rettskrivningsendringer
Hvorvidt dette fører bare godt med seg, tør vi ikke si. Språkrådet har kanskje høstet erfaringer i forbindelse med nynorskrettskrivningen av 2012, som var bred, men ikke «allmenn».
Vi minner om vedtaket (1998) om at det i norvagiseringsspørsmål skal tas hensyn til reaksjonen fra publikum og at man skal gå forsiktig frem i slike saker. En «allmenn høring» ville i dette tilfellet ha kunnet hindre noen av de ekstreme norvagiseringsvedtakene i Norsk språkråd i 1990-årene, som f. eks. pøbb og sjov (som ikke ble godkjent av departementet) og gaid og kamping (som ble godkjent som valgfrie former).
6.Særskilt om bokmål (side 47)
6.1 Bakgrunn
Også betegnelsen den «omhyggelig, men ukunstlet dagligtale» burde nevnes. (Fra den kongelige resolusjon om 1907-reformen). Det er stadig en aktuell betegnelse, ettersom det går tilbake med omhyggeligheten i dagligtalen.
Betegnelsen «konservativt bokmål» brukes etter vårt inntrykk av folk som ikke vil bruke betegnelsen «riksmål». Vi tror det forvirrer mer enn det opplyser å operere med tre slags bokmål.
At det er forskjellige meninger om hvorvidt valgfriheten oppleves som problematisk, kan så være. Men det som betyr noe, er hva de fleste mener.
6.2.2
En justering må vel være en forandring av noe man har. Normering av «ord som tidligere ikke har vært normert» bør ikke kalles justering. Brukbare betegnelser: «unormerte ord», «førstegangsnormerte ord», «nyordsnormering».
6.2.3.
«En redigeringsprosess» kan være så mangt. Det kunne trenges et adjektiv, f.eks. «forsvarlig». Når «normdannende tekster» er fjernet, har man avskåret seg fra å mene at noen skriver bedre enn andre, og at fagfolk er mer å lite på enn legfolk (f.eks. journalister).
«Muntlig språk» finner man en del av på sosiale medier. Selv om man ikke tar hensyn til slikt stoff (uredigert som det er), bør man følge med i den grad det er mulig.
6.2.5
Her er det altså tale om bøyningsformer?
10. Retningslinjer for normering av importord (side 54)
10.3 Nærmere om norvagisering
Erfaring har vist at norvagisering kan ha vanskelig for å slå igjennom (jf. pkt. 5.3). Vi mener at «fremme» i siste avsnitt er for sterkt. Det bør stå: «… strategi for normering (og innføring) av norvagiserte former».
Vi anbefaler at annet avsnitt utgår. De som av en eller annen grunn forsøker seg med privat norvagisering, kan ikke ventes å kjenne rettskrivningsprinsippene, og «norsk uttale» kan være så mangt. Og hva ligger det i «godtas»? Hvem skal godta?
Om vedlegg 2 (side 61) kunne være en del å si. Vi går imidlertid ut fra at det ikke nå skal drives en forsert norvagisering, og at virksomheten på dette området vil bestå i å samle materiale.
10.8. Ny vurdering av norvagiseringssaker
En klar forbedring av det som ble vedtatt i 1990-årene. Det må vel være fagrådet som skal ta seg av sakene, og det bør stå: «… skal fagrådet analysere …». Det kunne også stå noe om hvordan et vedtak skal publiseres.
Vedlegg 2 (side 60)
To korrekturer:
Side 60: I omtalen av K1 må parentesen om «trykktung» fjernes.
Side 61: I V25 er det tale om engelske ord med oy (old) boy(s), soya o.l.
Sluttkommentar
Det har gledet oss å lese et språkrådsdokument i en så riksmålsnær form; med tre-fire unntak er det faktisk rent riksmål – eller «konservativt bokmål», for å tale med avsnitt 6.1.
Språkrådet ser seg tjent med å avfatte et viktig normeringsdokument i denne språkformen. Det tar vi som et godt tegn og som et argument for at den forsiktige holdningen til endringer som uttrykkes i 6.2.2, ikke trenger å gjelde mindre brukte radikale former.
Språkdebatter i Arendalsuka
Hvilket parti har mest å tilby når det gjelder språk og litteratur? Hvilken fremtid har norsk fagspråk i akademia? Under Arendalsuka i august stod Riksmålsforbundet som medarrangør for to direktesendte debatter. Se opptakene. (Les mer…)
Å kommunisere med ungdom
Hvordan finne den rette språklige tonen i en sakprosabok for ungdom? Astrid Nylander Almaas og Kirsten Holtmon Resaland forteller her hva de gjorde for å nå frem til målgruppen. Det gjorde de ifølge Riksmålsforbundets jury uten å virke krampaktig kule, men med et friskt og muntlig språk. (Les mer…)
Ta vår sommer-språkquiz
Hvilket italienske lånord har vi fra filmklassikeren La Dolce Vita? Er det fleip eller fakta at eskimoisk har over 100 ord for snø? Vinnerlaget Lutter quizlagkage klarte 32 av 38 mulige poeng da denne quizen gikk live på Facebook. Her er en ny mulighet til å prøve seg. (Les mer…)
Svar på sommer-språkquiz 2021
Paparazzo: Fotograf som oppsøker eller forfølger kjente personer for å snikfotografere dem i private situasjoner, ifølge Det Norske Akademis ordbok. (Foto: Dreamstime)
1. Et lånord som vi har fra italiensk og som betegner en viss gruppe yrkesutøvere, stammer fra filmen La dolce vita (Det søte liv) av Frederico Fellini og med Marcello Mastroianni og Anita Ekberg i hovedrollene. Lånordet vi er ute etter, er oppkalt etter en annen rollefigur i filmen. Hvilket ord?
SVAR: Paparazzo / paparazzi. Kommentar: En pågående pressefotograf i La dolce vita hadde navnet Paparazzo. Paparazzi er flertallsform av paparazzo, og vi godtar det også.
2. Ved forkortelser blir mange usikre på om eller hvor punktumer skal settes. Hva er riktig i disse tilfellene:
A. Kl. eller Kl for klokken. SVAR: Kl.
B. Kr. eller kr for kroner. SVAR: Kr
C. Km. eller km for kilometer. SVAR: Km
D. Moh. eller m.o.h. eller moh for meter over havet. SVAR: Moh.
3. Vi fortsetter med forkortelser, men her vil vi vite den vanlige betydningen i dag ifølge oppslagsverkene av disse forkortelsene.
A. d. SVAR: Død
B. GT (store bokstaver, her tenker vi ikke på biler eller gin & tonic). SVAR: Det gamle testamentet
C. MS (her tenker vi ikke på sykdommen) SVAR: Motorskip(et). For eksempel MS «Stavangerfjord»
D. m/s SVAR: Meter per sekund/Meter i sekundet
4. Hva er det tyske navnet på den italienske byen Milano?
SVAR: MAILAND
5. En mye brukt fylltekst eller prøvetekst innen grafisk design og typografi er på latin. Dermed skiller den seg tydelig ut som midlertidig tekst, og siden den er uforståelig for de fleste, fokuserer man på utseende og blir ikke distrahert av innholdet.
5A. Teksten har navn etter de to første ordene. Hvilke to ord? SVAR: Lorem ipsum
5B. Teksten er en redigert versjon av et utdrag fra et filosofisk verk. Den romerske forfatterens navn er også betegnelse på et typografisk målesystem. Hva het forfatteren?
SVAR: Cicero. Kommentar: Lorem ipsum stammer fra verket Om det høyeste mål for godt og ondt av taleren, filosofen og politikeren Marcus Tullius Cicero. Den opprinnelige lorem ipsum-setningen lyder slik i norsk oversettelse: «Ingen liker smerte for smertens skyld, eller søker den og ønsker den, bare fordi den er smerte …»
6. Fullfør dette ordtaket: «Blind høne finner også et …….». SVAR: Korn. Sagt på en annen måte: En som uten de nødvendige forutsetninger eller ved ren slump finner det riktige.
7. I 2014 vedtok Stortinget en varsom språklig fornyelse av Grunnloven, et arbeid som for bokmålsversjonens del ble utført av Finn-Erik Vinje. Språket er fortsatt konservativt, og i henhold til sedvanen vil også nye grunnlovsbestemmelser følge samme språklige stil. Men Grunnloven fra 1814 har gjennom sin over 200 år lange historie vært gjennom en språklig revisjon også tidligere. Hvilket år skjedde det?
A: 1885. B: 1903. C: 1917.
SVAR: B. 1903.
Grunnlovens opprinnelige språkdrakt fra 1814 bleforsiktig revidert i 1903 og 2014, men holder fortsatt en konservativ stil.
8. Fra Grunnlovens høyprosa skal vi til noe ganske annet: ungdomsslang. En definisjon av slang er ord som folk i moden alder gjerne rynker på nesen av, for slangordene endrer seg fra generasjon til generasjon. Så i denne oppgaven har dagens unge et fortrinn. Hva kan disse ordene bety? Dere får tre valgmuligheter for hvert ord.
Hooke: A. Drikke seg full. B. Kline. C. Danse.
SVAR: B. Kline. Kommentar: Ordet diskuteres i en scene i TV-serien «Skam». Vilde: «Når jeg sier: Jeg har hooket med noen, har jeg ikke hatt sex.»
Venninnen: «Ja ja. Det er bare klinings.»
Avor: A. Trist. B. Kamerat. C. Å stikke, gå.
SVAR: C. Å stikke, gå. Kommentar: Avor er et eksempel på et slangord fra innvandrerspråk som har festet seg nok til å komme med i Det Norske Akademis ordbok. Det er et ubøyelig verb som stammer fra berbersk, persisk eller kurdisk. Her et eksempel fra «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar: «vi avor bort til der hun bor».
Hva gjør en guttegjeng som loker?
A. De ser etter jenter.
B. De driver rundt uten mål.
C. De slåss med en annen gjeng.
SVAR: B. De driver rundt uten mål. Kommentar: Av norrønt loka, «la falle og henge ned».
Tæsje
A. Stjele. B. Slappe av. C. Krangle
SVAR: A. Stjele.
9. Litt rettskrivningshistorie: Hvordan ble ordet poeng skrevet før bokmålsreformen i 1938? SVAR: Point. Kommentar: Point kom inn i norsk fra fransk på 1700-tallet med den fornorskede franske uttalen som vi stadig har, altså på-e´ng. Betydningen «sentralt moment» var i begynnelsen langt vanligere enn i betydningen «beregningsenhet». På visse områder fortsatte man å skrive point med flertall points og bestemt form pointsene til lenge etter annen verdenskrig, kanskje særlig på områder som var influert av engelsk kultur (kortspill, travløp m.m.), og uttalen var «påint» og «påints». Selv om skrivemåten ble endret til poeng, har vi til gjengjeld fått point som lånord fra engelsk, som f.eks. «Tar du pointet?»
10. Her får grammatikk-elskere mulighet til å briljere: I hvilken grammatiske modus (formkategori) står verbet i uttrykk som «Hell og lykke følge ham!», «pokker ta» og «takket være»?
SVAR: Konjunktiv. Kommentar: Tradisjonell grammatikk opererer med tre modi (entall: modus) ved verb: indikativ, konjunktiv og imperativ. Den norrøne konjunktiven lever ikke videre som eget formsystem i moderne norsk, men det finnes noen rester av konjunktivbruk. Konjunktiv uttrykker at et utsagn er tenkt, uvirkelig, mulig eller ønskelig, f. eks. «velbekomme!» eller «fanden skjære!». Formene som brukes, er lik moderne infinitiver. (Kilde: Norsk grammatikk og NAOB).
11. NRK åpner for mer dialektbruk også i riksdekkende nyhetssendinger, til både protester og applaus. Et eksempel er USA-korrespondent Lars Os, som med unntak for noen særegne ord får slippe til med østerdalsdialekt. Her er et par ord fra dialekten hans. Hva betyr de?
Tuppul: A. Høne. B. Kongle. C. Ungpike
SVAR: B. Kongle
Ryss: A. Unggutt. B. Geit. C. Regn.
SVAR: A. Unggutt
Kronprinsesse Mette-Marit deltar i kampanjen #lesehelt.
12. Riksmålsforbundet har siden i våres samarbeidet med Forleggerforeningen om en bestemt kampanje. Hva er emneknaggen for denne kampanjen?
SVAR: #LESEHELT. Kommentar: En strøm av kjente nordmenn har stilt opp for å fortelle om sine lesehelter – virkelige eller oppdiktede personer som har vært døråpnere til bøkenes verden. Politikere som Jonas Gahr Støre og Siv Jensen, LO-sjefen og NHO-sjefen, teknologi-gründeren Isabelle Ringnes og forfatteren og riksmålsprisvinneren Frid Ingulstad er blant de nærmere 40 deltagerne som hittil har spilt inn en 60 sekunders #lesehelt-videosnutt.
13. Hvilket alfabet kalles futhark?
A. Det koreanske alfabetet. B. Runealfabetet. C. Det fønikiske alfabetet.
SVAR: 13B. Runealfabetet. Kommentar: Navnet futhark er dannet etter de seks første runene i det eldre runealfabetet. Runene er fellesgermanske skrifttegn som er datert så tidlig som 200-tallet og som gradvis ble erstattet av det latinske alfabetet i takt med kristendommens utbredelse.
14. Det Norske Akademis ordbok / naob.no har den fordel at den oppgir også uttalen av alle usammensatte og noen sammensatte oppslagsord. Naob.no viser uttalen med vanlige bokstaver så langt det går, og supplerer med spesialtegn. De tre følgende spesialtegnene angir språklyden av to sammensatte konsonanter. Hvilke? Sett inn de to aktuelle konsonantene i svaret.
A. ŋ
SVAR: NG. Kommentar: ng-lyd som i sang (saŋ:)
B: ʃ
SVAR: SJ. Kommentar: sj-lyd som i sjakk. For eksempel cello: ʃe´l:o
C: ç.
SVAR: KJ. Kommentar: kj-lyd som i kiste (çi`stə). NB. En liste over alle spesialtegnene for uttale finner man i NAOBs veiledning.
Finn Kalvik omtaler i et blogginnlegg Inger Hagerup som sin «åndelige mor».
15. Noen dikt er så gode at musikere fristes til å tonesette dem. Her er vi ute etter navnene på tre diktere, som alle skrev på riksmål. Hvem skrev tekstene som disse sangerne satte musikk til og fremførte:
Lillebjørn Nilsen: «Gategutt»
SVAR: Rudolf Nilsen
Finn Kalvik: «Det bor en gammel baker»
SVAR: Inger Hagerup
Anne Grete Preus: «Ti bud til en ung mann som vil frem i verden»
SVAR: Jens Bjørneboe
16. Ved ønske om skifte av hovedmål på skoler kan det holdes rådgivende folkeavstemning. I 2019 valgte kommunestyret i Aukra i Romsdal å vrake valgresultatet som ga et klart flertall for bokmål ved Julsundet skole. Riksmålsforbundet mente dette var udemokratisk og protesterte, men kommunestyret lot mindretallet bestemme og valgte nynorsk. Hvem som bør få delta i slike folkeavstemninger, er også omdiskutert. Spørsmålet er da som følger: Hva er gjeldende regel? Sett inn riktig alternativ.
A. Alle stemmeberettigede i kommunen. B. Alle stemmeberettigede i skolekretsen. C. Kun foreldre med barn i skolekretsen.
SVAR: B. Kommentar: Riksmålsforbundet mener at foreldrene er best i stand til å bestemme hovedmålet på skolen, slik regelen var tidligere. Hvis foreldrene mener at barna er best tjent med bokmål, må det veie tyngre enn hensynet til nynorskens posisjon i kommunen. Slik loven nå er, kan paradoksalt nok besteforeldrene og oldeforeldrene på stedet bestemme barnas opplæringsspråk, ikke foreldrene.
17. Fleip eller fakta? «Eskimoisk har over hundre ord for snø.»
SVAR: Fleip. Kommentar: Det kan lyde troverdig ut fra inuittenes levesett, men dette er en gammel myte. Påstanden blir misvisende fordi eskimoisk er bygget opp på en ganske annen måte enn f. eks. norsk. Man bruker lange sammensatte ord der vi bruker setninger. For eksempel betyr qimmersuaqarusunngilaq ‘han vil ikke ha en stor hund’. Vi kan altså uttrykke det samme på norsk, bare på en annen måte. (Kilde: Språkrådet)
18. Noen ord kommer og noen ord går. Her skal dere få tre ord fra språkets mørkeloft, men som man kanskje støter på i eldre litteratur.
Løyert
A. Skrønemaker. B. Svøp til spedbarn. C. Hatteeske.
SVAR: B. Svøp til spedbarn. Kommentar: Løyert er et langt, vidt, kjolelignende spedbarnsplagg, som ble knyttet rundt barnet slik at nederdelen dannet en pose. Etter nederlandsk luier ‘svøp, surring’.
Fadermorder
A. Høy, stiv skjortesnipp. B. Spaserstokk med pigg. C. Drammeglass.
SVAR: A. Høy, stiv skjortesnipp.
Pjekkert
A. Barnevogn. B. Bordduk med frynser. C. Tykk, kort dobbeltknappet jakke.
SVAR: C. Kommentar: Pjekkert kan også kalles losjakke. Fra nedertysk piejäckert, første ledd pie, pee ‘grovt ull- eller lerretsstoff’; annet ledd jäckert ‘jakke’.
19. Raja (rajah) er en hinduisk tittel. Hva er den tilsvarende tittelen på norsk?
SVAR: Fyrste. Kommentar: Maharaja er en indisk storfyrste som rangerer over raja (uttales ra:´dʃa). Helt konge at vi har en fyrstelig kulturminister!
20. I disse dager produseres en film om gruvesamfunnet Sulitjelmas dramafylte historie.
A. Hva er den vanlige kortformen av dette stedsnavnet?
SVAR: Sulis
B. Hva er den vanlige betegnelsen for en person fra Sulitjelma?
SVAR: Sulisværing
Ta vårens språkquiz her
Ny sjanse til å ta Riksmålsforbundets april-språkquiz med 20 artige oppgaver. For eksempel: Hvilke berømte åpningssetninger fra bøker vil du gjenkjenne, slike som Karen Blixens begynnelse på «Den afrikanske farm»? Og hva kalles folk fra Førde? (Les mer…)
- « Forrige side
- 1
- …
- 3
- 4
- 5
- 6
- 7
- …
- 34
- Neste side »