En ny runde med språkblomster, språkblemmer og tankevekkende sitater om språk innsamlet av redaktør Sverre Martin Gunnerud i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet. (Les mer…)
Quiz-svar: «Det var en mørk og stormfull natt»
Den hyppig siterte innledningen stammer fra en roman helt fra 1830.
1. «Det var en mørk og stormfull natt …» Slik lyder setningen som ofte er blitt sitert som et eksempel på en klisjéaktig innledning i en roman. Men hvem er kjent for ha skrevet nettopp denne linjen, som på originalspråket lyder slik: «It was a dark and stormy night …». Her skal dere få tre valgmuligheter:
1A. CHARLES DICKENS. 1B. JANE AUSTEN. 1C. EDWARD BULWER-LYTTON.
SVAR: 1C. Kommentar: Edward Bulwer-Lytton (1803-1873) var en britisk forfatter og politiker. Han skrev mye og fikk mange lesere, men er i dag mest kjent for den nevnte åpningssetningen i romanen «Paul Clifford». Bokens melodramatiske og overlessede stil er opphavet til den årlige Bulwer-Lytton-prisen, som kårer gode parodier på åpningssetninger. Men Bulwer-Lytton er også kjent for andre kjente sitater, som f. eks. «pennen er mektigere enn sverdet.»
2. Navnet på høstmåneden oktober har vi fra latin. (2 poeng mulig).
2A. Hvilket latinsk grunnord er navnet oktober avledet av?
SVAR: Octo
2B. Hva betyr dette ordet?
SVAR: Åtte. Kommentar: Oktober var den åttende måneden i den romerske tidsregningen.
3. Nå skal vi over til setningsanalyse og finne ut hva vi kaller setningsleddene i denne setningen: Legen ga pasienten medisin. (4 poeng mulig)
3A. Legen. Hvilket setningsledd?
SVAR: Subjekt
3B. ga. Hvilket setningsledd?
SVAR: Verbal
3C. pasienten. Hvilket setningsledd?
SVAR: Indirekte objekt, hensynsledd
3D. medisin. Hvilket setningsledd?
SVAR: Direkte objekt
Kommentar: Det vanskeligste i denne oppgaven er å se forskjellen på direkte objekt og indirekte objekt (tidligere kalt hensynsledd). Det direkte objektet kan vi finne ved å spørre: Hva ga subjektet? Altså er det direkte objektet medisin. Det indirekte objektet gir uttrykk for hvem handlingen berører på en eller annen måte, hva eller hvem handlingen er til fordel for eller går ut over. Svært ofte er det indirekte objektet en person. I dette tilfellet er det pasienten.
4. Her har vi sakset en setning som skurrer: «I Språkrådet har alarmklokkene lyst rødt i lengre tid.» (2 poeng mulig)
4A. Hvilket substantiv brukes feil i denne setningen?
SVAR: Alarmklokkene
4B. Hvilket substantiv burde det stå isteden?
SVAR: Varsellampene
Kommentar: Varsellampene lyser rødt, og alarmklokkene ringer.
5. Riksmålsforbundets tre mediepriser ble tidligere i høst delt ut for forbilledlig bruk av språket. Her ønsker vi navnene på de tre prisvinnerne. (3 poeng mulig)
5A. Hvem fikk Gullpennen?
SVAR: Sturle Scholz Nærø
5B. Hvem fikk Lytterprisen?
SVAR: Anne Cathrine Straume
5C. Hvem fikk TV-prisen?
SVAR: Rima Iraki
6. Makrellbekken er et stedsnavn i Oslo, men makrell har det aldri vært i bekken der. Dagens navn er en forvanskning av et eldre navn med en annen mening som man kanskje kan tenke seg frem til. Hva het Makrellbekken opprinnelig? (Her godtar vi to skrivemåter. 1 poeng)
SVAR: Markskjellbekken, Markskillebekken.
Kommentar: Bekken het opprinnelig Markskjellbekken fordi den utgjorde skillet (grenseskjellet) mellom deler av utmarken til gårdene Holmen, Huseby, Voksen og Skøyen. (Kilde: Oslo byleksikon)
7. Vi forbinder gjerne kansellistil med gammelmodige ord og stivt språk i for eksempel lover og regler. Finn det rette synonymet til disse ordene / uttrykkene. (3 poeng mulig)
BEFORDRE
SVAR: 7B. Frakte
ERLEGGE
SVAR: 7D. Betale
GJØRE VITTERLIG
SVAR: 7G. Kunngjøre
Oskar Braaten skildret tilværelsen for fattigfolk langs Akerselva og på Oslos østkant. (Maleri av Axel Stephansen, Oslo Museum)
8. I denne oppgaven skal dere se etter spor i ord. Her er et litterært sitat, i sin opprinnelige rettskrivning: «De ligger desverre oftest i krig med hverandre, de fra forgaarden og de fra bakgaarden. Det er kun utad der vises enighet, det er kun utad de ophøier sig selv til indbyggere i «Komplekset». Graabeinpakk! skriker forgaardens madamer til kjerringene i bakgaarden, naar sandhetens ild er faret i dem. Og kjerringene i bakgaarden læner sig ut av vinduene, de knytter nevene mot forgaardens barn: Se aa dra dere ind i hiet deres, rampunger! – Men barnene vører ikke, de ser paa kjerringene en stund, de ser paa hverandre, de ler, de glemmer. Forgaardens og bakgaardens barn er oftest venner. De leker med hverandre. De slaass.
Til denne teksten har vi to spørsmål:
8A. Hva heter romanen?
SVAR: Ulvehiet
8B: Hva heter forfatteren?
SVAR: Oskar Braaten
(2 poeng mulig)
9. I denne oppgaven går vi videre til poesien. Her er de første linjene i diktet «Er dette den samme kjærligheten?»:
Da vi var unge, ble vi rammet av kjærligheten
som om vi var de første elskende i verden!
Og langsomt løste livet seg ut i smerte … Da
spurte vi: Var dette øyeblikket verdt et helt liv
I tillegg til sine mange lyriske skildringer av kjærlighetslivet skrev opphavspersonen essays, romaner og skuespill, og utfoldet seg også som billedkunstner. Dere skal få én ledetråd til med et sitat av dikteren:
Stein Mehren fikk Riksmålsforbundets litteraturpris i 1974.
Jeg er vel en slags kråke
som stjeler blanke ting
fra språket
Hva heter lyrikeren? (1 poeng)
SVAR: Stein Mehren
10. Hvilke to ord bør strykes i denne setningen fra en omtale av et slagsmål: «Tidligere denne måneden kom nyheten om at en svensk programleder var i trøbbel med TV4, etter at han skal ha angrepet seg på en kvinnelig kollega.»
11. Vi går videre til et par spørsmål om norsk språkhistorie.
11A. Hva kalles i norsk språkhistorie den perioden som kom etter gammelnorsk og som varte fra ca. 1350 til ca. 1525. (1 poeng)
SVAR: Mellomnorsk. Kommentar: Etter svartedauden på midten av 1300-tallet var landet svekket. I dansketiden ble det gammelnorske skriftspråket gradvis sammenblandet med dansk, som ble stadig mer dominerende på 1400-tallet. Innen Norge endte som et lydrike under Danmark i 1536, var dansk skriftspråk allerede enerådende.
11B. Ivar Aasen er kjent som nynorskens far, men det er ikke like godt kjent hvem som regnes som både bokmålet og riksmålets far. Hva het han? (1 poeng)
SVAR: Knud Knudsen. Kommentar: Knud Knudsen (1812-1895) var skolemann og språkreformator. Hans arbeid med å fornorske det dansk-norske skriftspråket på 1800-tallet dannet grunnlaget for rettskrivninger som senere fikk betegnelsene riksmål og bokmål.
12. Fra England har vi fått tekakene de kaller muffins, og vi har tatt med oss den engelske betegnelsen på kjøpet. Men på engelsk heter det a muffin i entall, så da burde det vel hete en muffin også på norsk? Eller heter det en muffins? Og hvordan blir bøyningen i flertall? I denne oppgaven skal dere bøye ordet korrekt på norsk. (4 poeng)
12A. Entall ubestemt form
SVAR: Muffins
12B. Entall bestemt form
SVAR: Muffinsen
12C. Flertall ubestemt form
SVAR: Muffinser
12D. Flertall bestemt form
SVAR: Muffinsene
Kommentar: Om et lånord fra engelsk fester seg med sin flertallsform i entall på norsk, så blir det slik i rettskrivningen selv om det kan virke ulogisk. Det er på samme måte med ordet caps, skyggelue.
13. Når vi først snakker om muffins, kan vi gå videre til muffens. Svenskene har nesten det samme ordet for å beskrive noe mistenkelig, men de skriver det litt annerledes. Hva er det svenske ordet for muffens?
SVAR: Fuffens
14. Hvilket ord kan bety både en kritikkverdig handling og noe man transporterer? (1 poeng)
SVAR: Last
15. Finn feilen, er oppgaven i de tre følgende setningene. Det er én stavefeil i hver setning:
HAN VAR INNFORSTÅTT MED AT INSTALLERINGEN VAR AVLEGS.
15A: Skriv det feilstavede ordet slik det skal skrives.
SVAR: Avleggs
IFØLGE OPPOSISJONSLEDEREN HAR STATSRÅDENS INKOMPETANSE GJORT SITUASJONEN VÆRRE.
15B. Skriv det feilstavede ordet slik det skal skrives.
SVAR: Verre
I DEN RØYKFYLTE BYGGNINGEN INHALERTE DE GIFTIGE GASSER.
15C. Skriv det feilstavede ordet slik det skal skrives.
SVAR: Bygningen
16. Nå skal det dreie seg om tre faste forbindelser – to ord med og imellom, hvor man skal finne ord nr. 2.
16A. Jeg ser henne dann og . . .
SVAR: vann
16B. Med andres penger skal man ikke skalte og . . .
SVAR: valte
16C. Fengsel på vann og . . .
SVAR: brød
Tilleggsspørsmål:
16D. Fra hvilket språk kommer ordene i A og B?
SVAR: Tysk
Kommentar: Det tyske ordet i A er wann, som er adverbet når. Tysk: Dann und wann «av og til». – Det tyske ordet i B er walten, som betyr «herske (over), styre». Tysk: schalten und walten «styre og stelle etter eget behag». Schalten er samme ord som norsk sjalte. – Vann og brød var en form for strengere fengselsstraff (opphevet i 1958). Istedenfor vanlig fangekost fikk man bare vann og brød, men kunne til gjengjeld spise så mye man ville. Man kunne dømmes til inntil 20 dager på vann og brød, og én dag gjaldt for tre dager vanlig fengsel. Ble man dømt til én måneds fengsel, kunne man altså sone straffen med 10 dager på vann og brød.
17. Hva er den tradisjonelle norske betegnelsen på halloween, altså kvelden den 31. oktober?
SVAR: Allehelgensaften. Kommentar: Halloween er egentlig en engelsk forkortelse for all-hallow-even, «alle helgeners aften».
18. Hva betyr ordet markskrikersk?
SVAR: 18B. Påtrengende (og høyrøstet).
19. Uttrykket «fra arilds tid» betyr fra de eldste tider, som for eksempel i setningen «I denne dalen har bøndene dyrket jorden fra arilds tid.» Men opprinnelsen til uttrykket «fra arilds tid» har ingenting med mannsnavnet Arild å gjøre. Fleip eller fakta?
SVAR: Fakta. Kommentar: Uttrykket kommer fra norrønt ár alda, som betyr «i tidenes begynnelse». Siden er tid tilføyet og deretter genitiv -s, og på den måten er uttrykket blitt knyttet til mannsnavnet Arild.
20. Sammen med flere språk- og litteraturorganisasjoner har Riksmålsforbundet i år aksjonert for å styrke norsk fagspråk i forskning og høyere utdanning mot presset fra engelsk. En av de nyutnevnte statsrådene fulgte opp i VG under overskriften «Vil dempe engelsk i høyere utdanning». Hva heter statsråden som kom med dette språkpolitiske utspillet?
SVAR: Ola Borten Moe
Litteraturprisene 2021: Les juryenes begrunnelser
Under Kimen litteraturfestival fikk Nora Dåsnes overrakt Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris, og Lars Vik mottok litteraturprisen. (Foto: Stig Michaelsen)
Riksmålsprisen 2021 til Lars Vik for biografien «Bjørg Viks vei»
I juryen for Riksmålsforbundets litteraturpris 2021: Cille Biermann, Anne Gaathaug, Anne Schäffer, Per Qvale (formann), Peter Normann Waage.
Prisvinneren er dramatiker, regissør, skuespiller og pedagog. Ved diverse scener, men først og fremst ved Grenland Friteater, helt siden 1976. Som dramatiker har han rundt 40 verk på sin CV, flere av dem samarbeidsprosjekter. Han har også utgitt dramatikk for barn og ungdom. På nettsiden opplyses det at han har tre barn og én kone, samt fem barnebarn, og at den 400-siders boken om moren veier 900 gram. Vekten på barn og barnebarn får vi ikke vite. Men vi får vite at i likhet med moren Bjørg elsker han å sykle rundt i Porsgrunn, byen som er hovedscenen i dette verket.
Og nå har han altså utgitt en biografi om moren. En solid anmelder, Jorunn Hareide i Dag og Tid, skriver om boken at den er «truverdig og godt sett», og karakteristikker som «god og klok» og «nært og varmt» er det lett å slutte seg til. I nynorskavisen falt det vel ikke naturlig å berømme forfatteren for hans støe riksmål, som forøvrig må sies å ligge nært opptil Bjørg Viks egen språkform.
Det er vel for drøyt å si at det er så mye Bjørg Vik-tekster og sitater her at også HUN kunne fått Riksmålsprisen for denne boken. Men hun har jo alt FÅTT Riksmålsprisen: I 1972, for Kvinneakvariet. (Foruten at hun har fått Cappelenprisen, Aschehougprisen, Doblougprisen, Bokhandlerprisen, Kritikerprisen, Ibsenprisen med flere.)
For saken er jo at Bjørg Vik kommer mye til orde i denne boken. Ikke bare er hennes dagbøker fra barndom og ungdom utførlig sitert, og det er mange og fyldige utdrag fra noveller og romaner – hun får også slippe til med aktuelle kommentarer underveis, altså mens sønnen skriver biografien om moren! Det er så snedig gjort at man først ikke skjønner at det er fiksjon, og at forfatteren lar Bjørg kommentere fra det hinsidige. Disse passasjene er utformet som samtaler og interfoliert, i kursiv, gjennom store deler av verket. Det er som å høre hennes levende stemme, med henholdsvis kritiske og anerkjennende bemerkninger til sønnens verk mens det skrider frem. Han refser henne mildt for å blande seg inn skrivearbeidet hans. Herlig lesning.
Forøvrig er det et gjennomgående synspunkt i boken at Bjørg Viks egen fiksjon ligger tett opp til hennes levde liv. Lars Vik påviser omfattende selvbiografiske elementer hele veien, i novelle etter novelle, og aller sterkest fremstår de i romantrilogien om Elsie Lund, som også er et tidsdokument fra barndom og ungdomstid i Oslo (Små nøkler store rom; Poplene på Sankthanshaugen; Elsi Lund).
Kildematerialet er rikt. Dagbøker, notater, intervjuer. Anmeldelser, leserbrev, brev fra kolleger som Halldis Moren Vesaas og Vigdis Hjorth – med ros og beundring. For mange vil det komme overraskende at Einar Økland fremstår som hennes mest fortrolige, en klok venn og mentor, etter den gjengitte, høyst åpenhjertige korrespondansen å dømme.
Lars Vik tegner et ærlig nærbilde av Bjørg Vik som forfatter og foregangskvinne, men også som mor. Hun fikk selv riksmålsprisen i 1972. (Foto: Thomas Fjelldalen)
Bjørg var oslojente, uten intellektuell bakgrunn hjemmefra, utdannet seg som journalist, jobbet i Porsgrunns Daglad, fikk noveller på trykk, i aviser og i Magasinet for Alle, debuterte med novellesamlingen Søndag ettermiddag i 1963, fikk snart et stort publikum. Hennes habile penn skildret – klarsynt og utilslørt – utroskap og ekteskapskonflikter i middelklassen, tradisjonelle kjønnsrollemønstere, gjenkjennelig trivialitet, og pikers og kvinners drømmer og lengsler, og ikke minst stormfull erotikk, men også foreldrekjærlighet og dypt vennskap. Vi husker titler som Nødrop fra en myk sofa, Det grådige hjerte, Gråt, elskede mann. Hun skrev også et dusin skuespill; suksessdramaet To akter for fem kvinner (1974) ble spilt i flere år, over hele landet. Og hun er oversatt til over 30 språk!
Lar Vik i skildrer ganske utførlig morens liv i Porsgrunn, familielivet med arkitektektemannen Hans Jørgen og det varme forholdet til ham og de tre barna, vennekretsen, etableringen av diskusjonsfora, kvinnegruppe og en kjellerklubb i bodegastil, med foredrag, intimteater, diverse kulturaktiviteter, samt det legendariske bladet Sirene En særlig plass får livet på hytta, det såkalte Torpet, et fristed, og turer med koggen ikke å forglemme.
Biografen skaper et bilde av en uhyre arbeidsom forfatterinne, men også av en omsorgsfull mor. En raus og livsbejaende kvinne med et turbulent sinn, ofte lykkesprudlende, innimellom dypt ulykkelig. Sønnen skildrer, ikke nettopp omsvøpsfullt, morens depresjoner og sammenbrudd, med flere innleggelser Det er sårt. Og det er kjærlig. Iblant svært humørfullt, som når det heter at: … en sommer bestemte hun seg for bare å drikke vin. Venninnene hevet forundrede øyenbryn da Bjørg fortalte at hun «hadde gjort det slutt med Bache Gabrielsen». Det herrebekjentskapet hadde gått under radaren deres.
Lars Vik har skapt et rikt portrett, som med sin frikostighet utmerker seg i biografilitteraturen, også med sin språklige rikdom. Han har gjort seg fortjent til Riksmålsprisen.
Juryen gratulerer!
Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris 2021 til Nora Dåsnes for «Ubesvart anrop»
I juryen: Mats Bergstrøm, Trond Schønning, Petra Helgesen (Foreningen!Les), Monica Helvig (Leser søker bok). Juryleder Taran L. Bjørnstad (forfatter og tidligere leder av NBU).
Faksimile fra «Ubesvart anrop» av Nora Dåsnes.
Massemord er traumatisk. Det skaper frykt både i nærmiljøet og storsamfunnet. Terroren i Norge 22. juli rammet mange direkte, og enda flere indirekte. For en generasjon unge ble trusselen plutselig reell og konkret. For mange forsvant tryggheten de før hadde tatt for gitt, til tross for at de ikke selv var direkte påvirket av terroren. Noe var forandret, og forandringen opplevdes forskjellig fra person til person. Dette er temaet i Nora Dåsnes sterke og originale grafiske roman «Ubesvart anrop».
Målgruppen for boka var ikke født, eller småbarn, da terroren traff Norge, og for dem er hendelsen 22. juli en fortelling fra fortiden. Men «Ubesvart anrop» har overføringsverdi og relevans også i sammenheng med andre truende samfunnsaktuelle hendelser, som klimaendringer og pandemi. Det handler om uro. Om frykt, om å stole på hverandre og om å takle livet og verdenen vi deler – sammen.
Tittelen får oss umiddelbart til å tenke på de pårørende som forgjeves forøkte å nå barna sine under terroren på Utøya. I fortellingen møter vi bekymrede foreldre som forsøker å nå barna sine i tiden etter terroren. Det er en uro og frykt som ligger bak alle de ubesvarte anropene. Denne dobbeltheten går igjen i romanen. Terroren skaper et fryktspråk i hverdagen. Det normale blir forstyrret og forskjøvet.
Noe er også forandret i Rebekka, hovedpersonen i fortellingen. Hun strever med å forstå motivet til terroristen. Hun søker etter ord, etter mening og forståelse, for frykten har satt seg fast i henne. Hun bekymrer seg for broren sin som ikke får lærlingplass, som er sint og utagerende og bruker all tiden sin foran PC-en. Som «ham»? Samtidig begynner hun og bestevenninnen endelig på videregående, og de skal få seg nye venner. Men kan man fortsette som om ingenting har skjedd når ord som terror og beredskapsnivå er blitt dagligtale? For hva betyr det egentlig «å ta hverdagen tilbake»?
Det visuelle og det språklige komplementerer hverandre fullkomment i fremstillingen. Der ordene kommer til kort, underbygges det av rute på rute med visuell stillhet. Med forvillelse, blikk og leting etter ord. Leting etter et språk som er brukbart til det vanskeligste. Når stillheten blir for stor, og tankene for mørke, tvinger språket seg frem. Språket blir avgjørende for å forstå. For å komme videre. For å leve sammen.
Forfatteren viser språket i forskjellige valører og bruksområder. Fra sms, slang og gatespråk, via familiespråket og omsorgsspråket. Fra det tabloide nyhetsspråket til det formelle myndighetsspråket. Søkeordene på nettet får en ny mening, og blir til terrorspråk; gjødsel, islam, manifest. Politikk. Det er store kontraster og det blir avgjørende for ungdommene i fortellingen å beherske det hele. En tale, ærlig og nedstrippet på en skolerevyscene, får sågar avslutte romanen. Og vi tror på det som blir sagt. Vi tror at det må sies.
Det er en sømløs og fin veksling mellom de forskjellige språknivåene og språkformene i fortellingen, uten at det blir påtatt eller tvungent. Det er slik vi kommuniserer; på forskjellige plattformer og i forskjellige miljøer. Alt krever sitt språk. Terroren krever sitt språk. Kjærligheten et annet. Fortellingen bærer alt dette i seg. Det er rørende og klokt gjort av forfatteren. Det er store tanker og store spørsmål, i små snakkebobler. Vi har med en forfatter å gjøre som ser mulighetene, men også begrensningene i språket. Som viser oss kontrastene, motsetningene og betydningsendringene, og hun evner å kommunisere dette til leseren i en enormt sterk fortelling om de dyptgripende følgene av terroren.
Det er en enstemmig jury som mener Ubesvart anrop av Nora Dåsnes fortjener Riksmålsforbundets språkpris for barne- og ungdomslitteratur 2021. Vi gratulerer!
Medieprisene: Les juryenes begrunnelser
På hver sin måte er vinnerne av Riksmålsforbundets mediepriser språklige forbilder – Gullpennen Sturle Scholz Nærø, TV-prisvinner Rima Iraki og lytterprisvinner Anne Cathrine Straume. (Les mer…)
Video: Se utdelingen av medieprisene her
Ønsker nominasjoner til Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris
Medlemmene i den fagsterke juryen er godt i gang med å lese årets barne- og ungdomsbøker og møttes denne uken før innspurten til prisutdelingen, som vil finne sted i Sandefjord 13. november under Kimen litteraturfestival.
(Les mer…)
Thorleif Dahls pris til Tore Rem
Tore Rems forfatterskap og faglige innsats er forbilledlig og prisverdig, mener juryen. (Les mer…)
Høringssvar om reviderte retningslinjer for normering, 2021
RIKSMÅLSFORBUNDETS HØRINGSSVAR OM REVIDERTE RETNINGSLINJER FOR NORMERING, 2021
Kommentarer til kapitlene i Språkrådets høringsnotat:
Bakgrunn (side 2)
Det er naturlig at Språkrådet har gjort seg de tankene som uttrykkes i de tre kulepunktene på side 2 – om tekstgrunnlaget, retningslinjene og om at tiden går – og trekker konsekvensen av det: en justering. Det bør være synspunktet også i fremtiden – en justering (varsom endring) med f.eks. 20 års mellomrom.
Så må det være klart at det dreier seg om retningslinjer, ikke om heldekkende regelverk. Det må alltid være rom for skjønn.
1. Hva er en norm? (side 41)
Ingen bemerkninger.
2. Hvorfor normere? (side 42)
Fremhevelsen av skriftspråket som et «eget selvstendig språk som må læres,» er på sin plass. Likeså dets «historiske dybde», med andre ord dets funksjon som bindeledd mellom generasjonene.
I riksmålsnormeringen strekker den «historiske dybde» ned til 1917-rettskrivningens tradisjonelle former (jf. 6.2.6). Da fikk «det almindelige bogmaal», riksmålet, sitt moderne utseende. Grunnlaget var som i 1907: det standardiserte talespråk som hadde vokst frem, og som ble kodifisert i Norsk Uttale-ordbok (1910). Vi hadde gjerne sett at dette kom frem her eller i avsnitt 6.1.
At de moderne norske skriftspråkene (bokmål og nynorsk) er «nokså strengt» normert, er nok for sterkt sagt. Det kommer iallfall an på hva man sammenligner med.
Et hovedpoeng for Riksmålsforbundet er det som sies sist i avsnitt 3 på side 42:
«Skrivemåte og bøyning kan betraktes som relativt overfladiske sider av språket, men samtidig er det særlig skrivemåte og bøyning som gir skriftspråket en umiddelbar identitet og gjør det gjenkjennelig som det samme språket fra tekst til tekst. Dette er igjen en forutsetning for at skriftspråket lett skal kunne læres.»
Det er naturligvis grader av gjenkjennelighet, og folks oppfatning av normative forskjeller varierer. Men at et «strengt normert» skriftspråk læres lettere enn et med spektre av valgfrie former, kan det ikke være tvil om.
3. Språkpolitisk grunnlag for normering (side 43)
Det vesentligste sies i sitatet fra språklovsproposisjonen, pkt. 4.2.1. Men med ordene om at rettskrivningen «i store trekk» skal ligge fast, holder man altså fast ved den variasjonsbredden som ifølge forrige kapittel gjør språket mindre lett å lære.
De mange tillatte formene i den offisielle rettskrivningen skaper forvirring og unødige vanskeligheter. Riksmålsforbundet mener at ordformer i bokmål som påviselig nesten ikke brukes, bør gå ut av rettskrivningen. Nå som tilnærmingspolitikken er høytidelig forlatt, bør konsekvensen være at man også rydder opp i de mange samnorskformene som denne politikken etterlot seg i rettskrivningen. Bokmålet må bli en fastere norm og gjenspeile usus.
I og med at det stadig skal eksistere et både-og, og i og med at prosessen blir den samme som før (fagråd – styre – departement) kan det antagelig ikke ventes noen hurtig forandring til bedre tilstander, slik vi ser det. Jf. pkt. 5.3.
Kompetansen befinner seg i Språkrådets sekretariat og fagråd. Styret er ikke nødvendigvis kompetent, departementet heller ikke, og (lange og) grundige utredninger må følge sakene. Det kan bli tungrodd, men er ikke til å komme bort fra når endelige avgjørelser skal tas på politisk nivå.
4. Faglig grunnlag for normering (side 44)
4.2 Implisitte vedtak
I lys av det som sies i kulepunkt 3 under Bakgrunn – at tidene forandrer seg – forstår vi ikke helt at data fra inntil 60 år gammel lærebokgransking tas inn i normeringsgrunnlaget. Det må kunne begrenses til å gjelde terminologien.
4.3 Orddannelse i norsk
Visse avledningssuffikser kan by på (små) problemer.
5. Språkspørsmål og normering (side 45)
5.3. Allmenn høring av forslag til rettskrivningsendringer
Hvorvidt dette fører bare godt med seg, tør vi ikke si. Språkrådet har kanskje høstet erfaringer i forbindelse med nynorskrettskrivningen av 2012, som var bred, men ikke «allmenn».
Vi minner om vedtaket (1998) om at det i norvagiseringsspørsmål skal tas hensyn til reaksjonen fra publikum og at man skal gå forsiktig frem i slike saker. En «allmenn høring» ville i dette tilfellet ha kunnet hindre noen av de ekstreme norvagiseringsvedtakene i Norsk språkråd i 1990-årene, som f. eks. pøbb og sjov (som ikke ble godkjent av departementet) og gaid og kamping (som ble godkjent som valgfrie former).
6.Særskilt om bokmål (side 47)
6.1 Bakgrunn
Også betegnelsen den «omhyggelig, men ukunstlet dagligtale» burde nevnes. (Fra den kongelige resolusjon om 1907-reformen). Det er stadig en aktuell betegnelse, ettersom det går tilbake med omhyggeligheten i dagligtalen.
Betegnelsen «konservativt bokmål» brukes etter vårt inntrykk av folk som ikke vil bruke betegnelsen «riksmål». Vi tror det forvirrer mer enn det opplyser å operere med tre slags bokmål.
At det er forskjellige meninger om hvorvidt valgfriheten oppleves som problematisk, kan så være. Men det som betyr noe, er hva de fleste mener.
6.2.2
En justering må vel være en forandring av noe man har. Normering av «ord som tidligere ikke har vært normert» bør ikke kalles justering. Brukbare betegnelser: «unormerte ord», «førstegangsnormerte ord», «nyordsnormering».
6.2.3.
«En redigeringsprosess» kan være så mangt. Det kunne trenges et adjektiv, f.eks. «forsvarlig». Når «normdannende tekster» er fjernet, har man avskåret seg fra å mene at noen skriver bedre enn andre, og at fagfolk er mer å lite på enn legfolk (f.eks. journalister).
«Muntlig språk» finner man en del av på sosiale medier. Selv om man ikke tar hensyn til slikt stoff (uredigert som det er), bør man følge med i den grad det er mulig.
6.2.5
Her er det altså tale om bøyningsformer?
10. Retningslinjer for normering av importord (side 54)
10.3 Nærmere om norvagisering
Erfaring har vist at norvagisering kan ha vanskelig for å slå igjennom (jf. pkt. 5.3). Vi mener at «fremme» i siste avsnitt er for sterkt. Det bør stå: «… strategi for normering (og innføring) av norvagiserte former».
Vi anbefaler at annet avsnitt utgår. De som av en eller annen grunn forsøker seg med privat norvagisering, kan ikke ventes å kjenne rettskrivningsprinsippene, og «norsk uttale» kan være så mangt. Og hva ligger det i «godtas»? Hvem skal godta?
Om vedlegg 2 (side 61) kunne være en del å si. Vi går imidlertid ut fra at det ikke nå skal drives en forsert norvagisering, og at virksomheten på dette området vil bestå i å samle materiale.
10.8. Ny vurdering av norvagiseringssaker
En klar forbedring av det som ble vedtatt i 1990-årene. Det må vel være fagrådet som skal ta seg av sakene, og det bør stå: «… skal fagrådet analysere …». Det kunne også stå noe om hvordan et vedtak skal publiseres.
Vedlegg 2 (side 60)
To korrekturer:
Side 60: I omtalen av K1 må parentesen om «trykktung» fjernes.
Side 61: I V25 er det tale om engelske ord med oy (old) boy(s), soya o.l.
Sluttkommentar
Det har gledet oss å lese et språkrådsdokument i en så riksmålsnær form; med tre-fire unntak er det faktisk rent riksmål – eller «konservativt bokmål», for å tale med avsnitt 6.1.
Språkrådet ser seg tjent med å avfatte et viktig normeringsdokument i denne språkformen. Det tar vi som et godt tegn og som et argument for at den forsiktige holdningen til endringer som uttrykkes i 6.2.2, ikke trenger å gjelde mindre brukte radikale former.
Språkdebatter i Arendalsuka
Hvilket parti har mest å tilby når det gjelder språk og litteratur? Hvilken fremtid har norsk fagspråk i akademia? Under Arendalsuka i august stod Riksmålsforbundet som medarrangør for to direktesendte debatter. Se opptakene. (Les mer…)
Å kommunisere med ungdom
Hvordan finne den rette språklige tonen i en sakprosabok for ungdom? Astrid Nylander Almaas og Kirsten Holtmon Resaland forteller her hva de gjorde for å nå frem til målgruppen. Det gjorde de ifølge Riksmålsforbundets jury uten å virke krampaktig kule, men med et friskt og muntlig språk. (Les mer…)
- « Forrige side
- 1
- …
- 3
- 4
- 5
- 6
- 7
- …
- 35
- Neste side »