Riksm�lsforbundet

Svar på språklige sommernøtter

AV Redaksjonen

  1. Stadig flere prøver seg på brettpadling. På SUP-brett står man oppreist og padler. Her en gruppe fra Norsk Tindesenter i Rauma. (Foto: Visitnorthwest.no)

    Stand Up Paddling, padlebrett, jf. brettpadling.

  2. Hytteost. Ordet er dannet etter det engelske cottage cheese, og Ordbog over det danske Sprog har eksempel på bruk fra 1956. For øvrig har danskene noe lavere terskel for å importere engelske ord enn vi nordmenn.
  3. Knut Hamsun. Essayet angrep rettskrivningsreformen av 1917 og forsvarte riksmålet.
  4. Louis Braille (1809-1852) fra Frankrike. Braille var blindelærer og selv blind. Punktskrift er også kjent internasjonalt under betegnelsene braille eller brailleskrift.
  5. Revejakt.

  6. Columbus ankommer Amerika. Utsnitt av maleri av Dióscoro Puebla.

    Christoffer Columbus. Cristóbal Colón er navnet hans på spansk. Da han oppdaget Amerika, var det på oppdrag fra det spanske kongehus, men Columbus var italiener. På italiensk er navnet hans Cristoforo Colombo.

  7. Jernvarer.
  8. Stranden eller kysten. Noen fagfolk avgrenser den litorale sonen til tidevannsområdet.
  9. En klagesang eller et klagedikt. Fra gresk elegeia. Brukes også i overført betydning: «De eldres elegier over ungdommens umoral.»
  10. «1984» av George Orwell.
  11. Brasil
  12. Lørdag. Navnet tilsvarer det norrøne laugardagr.
  13. Freia Melkesjokolade. Slagordet stammer fra 1906, men ble senere brukt arkaiserende.
  14. Longyearbyen (opprinnelig Longyear City). Oppkalt etter amerikaneren John Munroe Longyear, grunnleggeren av selskapet Arctic Coal som anla gruveby her i 1905.
  15. Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf. Herregården på bildet er Rottneros, som med sin vakre skulpturpark er et yndet sted i Värmland. Her ligger også herregården Mårbacka, Selma Lagerlöfs hjem.

Løsninger på verbale julenøtter

AV Redaksjonen

I «ein vesal stall»: Jesu fødsel og hyrdenes tilbedelse. Maleri av Martin Schongauer (ca. 1475).

  1. lønnlig – B. hemmelig. Avledet av «i lønn», dvs. i det skjulte. Fra gno. laun. «Lønnlig iblant oss de går,» står det om englene i Glade jul.
  2. vesal – A. ussel. Fra gno. «Ein vesal stall,» er ordene Jakob Sande brukte om Jesu fødested i sin julesalme Det lyser i stille grender.
  3. drott – B. konge. Fra gno. dróttinn (eg. hirdfører). «Hvor David gikk og voktet får/Som salvet drott i unge år,» synger vi i Det kimer nå til julefest.
  4. ørk – C. ødemark, tomhet. Fra eldre dansk, ødk, beslektet med øde. «Hun sier stjernen lyste så/i hele verdens ørk,» heter det i Jeg er så glad hver julekveld.
  5. ti/thi – B. foreldet ord for derfor og for. «Thi vi ville også så gjerne derhen, og eder på reisen ledsage,» lyder det i Å jul med din glede.
  6. inkarnasjon – C. legemliggjøring. Avledet av latin caro (kjøtt). Guds inkarnasjon er hans fremtreden som Kristus i menneskelig skikkelse.
  7. å raske – B. å skynde seg. Avledet av middelnedertysk rasch (rask). Reven rasker over isen er en gammel julesanglek også i Sverige og Danmark.
  8. myrra – A. gummiharpiks fra balsamtre som inneholder eterisk olje og tidligere brukt i medisinen som røkelse. De hellige tre konger kom til Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra.
  9. nilsmesse – A. katolsk messe den 6. desember til minne om St. Nikolaus, som var biskop i Myra i Lilleasia på 300-tallet. Ifølge legenden kom han med gaver til fattigbarn, og han regnes som opphavet til dagens julenisse.
  10. åsgårdsrei – B. følge av vetter som farer gjennom luften særlig i julen og skaper uhygge. Også stavet oskorrei. Av Åsgard, æsenes borg i norrøn mytologi der gudene bodde, og -rei (flokk), fra gno. reiðr (egentlig «ridning»).
  11. gardvord – A. beskyttende gårdsnisse. Av gno. garðr (gård) og vorðr (vokter). Gardvorden bodde på gården, voktet den og passet på at alt gikk rett for seg. Også kalt nisse, tuftekalle, toft.
  12. kakelinne – B. mildvær i desember under julebaksten. Av linne (mildvær). I folketroen tenkte man at varmen fra all kakebaksten skapte mildvær.
  13. Fader Frost – C. russisk og øst-europeisk nyttårsnisse. Har omtrent samme rolle som vår julenisse. På russisk heter han Ded Moroz, vinterkongen og skogens hersker, som kommer med gaver til barna på nyttårsaften.
  14. girlander – B. lenke av blomster, kvister o.l. til pynt. Fra fransk guirlande, opprinnelig flertall. «Girlandere og lys hang på tvers over julegaten.»
  15. hærskare – A. flokk av engler. Av norrønt herr og skari. «Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang,» står det i juleevangeliet.

 

 

 

 

 

 

Verbale julenøtter

AV Redaksjonen

Julens ord: Mangt et barn har i god tro sunget «her kommer dine armer små» i julen. Flere av ordene nedenfor synger vi hvert år i salmer og sanger eller støter på i høytiden. Hvor mange av spørsmålene klarer du å svare riktig på? (Les mer…)

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

PÅMELDING NYHETSBREV