Når tilbakemeldingene er så gode for forsøk med redusert antall karakterer i halvårsvurderingen, er det ingen grunn til at man skal fortsette med tre ulike karakterer i helårsvurderingen.
Lærerne forteller at forsøket har gitt dem mer tid til å drive skriveopplæring, påpeker stortingsrepresentant Marianne Synnes. (Foto: Stortinget)
Av Marianne Synnes, stortingsrepresentant for Høyre fra Møre og Romsdal
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NIFU i perioden 2014 til 2018 undersøkt sammenhengen mellom vurdering, undervisning og elevers læring. NIFU har evaluert et forsøk hvor lærerne skal sette bare én eller to istedenfor tre halvårskarakterer i norsk på 8. og 9. trinn i ungdomsskolen og i vg1 og vg2 på studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole.
Påvirker ikke sluttkarakteren
Skolene kunne velge om lærerne skulle slå sammen norsk hovedmål og norsk sidemål i én skriftlig halvårskarakter og i tillegg sette en halvårskarakter i muntlig norsk, eller slå sammen alle disse tre delene av faget i én samlekarakter. Elevene som deltok i forsøket, skulle ha undervisning i alle deler av læreplanen som normalt mens forsøket varte. Standpunktkarakterer fra 197.000 elever er undersøkt, og man finner ingen forskjeller i standpunktkarakter for elever som har deltatt i forsøket sammenlignet med elever som ikke har deltatt i forsøket.
Evalueringen viser derimot at når antallet karakterer ved halvårsvurdering går ned fra tre til bare to eller én, gir dette lærerne mulighet til å redusere det antallet karaktergivende prøver som elevene normalt vil få gjennom semesteret. Lærerne forteller at forsøket dermed har gitt dem mer tid til å drive skriveopplæring, samtidig som de kan gi elevene mange flere tilbakemeldinger uten karakter. Fokuset i undervisningen blir på skriveprosessen og elevers progresjon i skriveopplæringen, fremfor det ferdige resultatet av tekstproduksjonen.
For mange karakterer går ut over fordypning i faget
Når tilbakemeldingene er så gode for forsøk med redusert antall karakterer i halvårsvurderingen, er det ingen grunn til at man skal fortsette med tre ulike karakterer i helårsvurderingen. Norsk er et viktig fag og skal ivaretas. Men når antall karakterer i norsk blir så mange at det kan gå ut over læringen og fordypningen i faget, er det feil fokus. Likeledes er det viktig med en bedre balanse mellom antall karakterer i norsk versus antall karakterer i matematikk og naturfag.
I vårt stortingsprogram for 2017–2021 slås det fast at Høyre vil redusere antall karakterer i norskfaget fra tre til to, én for muntlig og én for skriftlig norsk. Det er på høy tid at dette gjennomføres.
(Innlegget er gjengitt med tillatelse og ble også publisert i utdanningsnytt.no den 29. juni.)