Allerede i 1972 skrev hun en roman som ble et signalverk for kvinnebevegelsen. Etter et langt liv viet til diktningen er hun nå hedret for sitt «fremragende forfatterskap på riksmål» av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
– Jeg hoppet i taket av glede, sa Liv Køltzow om meldingen om pristildelingen. Her er hun sammen med preses Nils Heyerdahl i Det Norske Akademi under prisoverrekkelsen 20. november. (Foto: Stig Michaelsen)
Gjennom et langt forfatterliv har Liv Køltzow utviklet sin personlige stemme og samtidig avspeiler tidens skiftende uttrykk i et krystallklart og musikalsk språk, heter det i priskomitéens enstemmige innstilling. I år går Det Norske Akademis pris til minne om Thorleif Dahl til en markant og høyt ansett forfatter. Hun er født i 1945 og debuterte i Cappelens debutantantologi i 1966. Fra samme tid skrev hun tekster i Dagbladet, Profil og Vinduet. I 1970 gav hun ut sin første bok, novellesamlingen Øyet i treet.
Liv Køltzow har utgitt syv romaner, to novellesamlinger, en essaysamling og en fremragende biografi om den unge Amalie Skram. Hennes siste roman, Melding til alle reisende (2015), ble til på tross av kronisk hemmende sykdom.
Romanen Hvem bestemmer over Bjørg og Unni? (1972) ble et signalverk for den akselererende kvinnebevegelsen. Priskomitéen, som består av Hilde Sejersted, Per Qvale og Tom Lotherington, skriver at Køltzows refleksjoner over feminismen og litteraturen hører til noe av det mest interessante i hennes produksjon, slik fremstillingen av arbeidet med biografien Den unge Amalie Skram også gjør det, i essayet «Romanforfatteren som biograf».
Liv Køltzow mottok Brageprisen i 1997 for romanen Verden forsvinner, og var innstilt til Nordisk Råds litteraturpris i 1987 for Hvem har ditt ansikt og i 2002 for Det avbrutte bildet. Prisen på kr 100 000 og en bronsefole av Per Hurum ble overrakt på Akademiets årsfest 20. november.