Hvordan finne den rette språklige tonen i en sakprosabok for ungdom? Astrid Nylander Almaas og Kirsten Holtmon Resaland forteller her hva de gjorde for å nå frem til målgruppen. Det gjorde de ifølge Riksmålsforbundets jury uten å virke krampaktig kule, men med et friskt og muntlig språk.
Som to «fotsoldater for høy språkbevissthet» ble det mange lange e-postdiskusjoner mellom Astrid Nylander Almaas og Kirsten Holtmon Resaland, henholdsvis lege og psykolog. (Foto: Stig Michaelsen)
Denne talen ble holdt 10. juni under overrekkelsen av Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris for «Helt ærlig», en sakprosabok for ungdom om livsmestring og mental helse. (Opptak fra nettsendingen kan sees her.)
Tusen takk! Vi er utrolig stolte og beæret over å motta Riksmålsprisen! De som kjenner oss godt, vet at vi er glade i språk. Noen, som dere her i dag, vil kanskje si inspirerende glade i språk, andre kanskje irriterende glade.
I Riksmålsforbundets program står det som første punkt «Å arbeide for høy språkbevissthet i Norge». Vi tenkte derfor det kunne være artig å belyse skriveprosessen vår gjennom noen betraktninger om språkbevissthet, gjort via mailvekslinger.
Mail 15.03.19, overskrift: Språk
Hei Pia. Vi har lurt litt på hvor vi skal legge lista når det gjelder godt språk? Jo nærmere den gjennomsnittlige ungdom vi skal legge språket, jo enklere ord bør vi bruke. Vi kan for eksempel ikke bruke «imidlertid» og «dog» når vi kommuniserer med så unge mennesker. Språket blir fort repetitivt når man holder det enkelt. Nå om dagen forsvinner jo objektsformen av tredje person flertall, og ikke engang og/å er hellig for journalister, så kanskje det er godt nok å skrive generelt grammatisk korrekt?
Så, vi begynner pent og rolig, ute i god tid.
Mail 09.04.20, overskrift: Kommaregler
(Da var jo noen kapitler sendt frem og tilbake mellom konsulenter og andre.)
Hei Pia
Det er plutselig dukket opp endel kommafeil i manuset. Det er med jevne mellomrom tatt vekk komma som skal være der på grunn av innskutte bisetninger. Vedlegger denne siden for korrekt håndtering:https://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/komma-etter-innskutt-bisetning/
…
«Ja, her må vi følge med», svarer selvfølgelig vår dyktige redaktør.
Men temaet slippes ikke så lett, og i mail nummer 7 den dagen med tema «Kommaregler» skriver vi:
Dette er en av de kommareglene det syndes mest mot i aviser, men vanligvis ikke i bøker. Denne vakre kommaregelen fortjener å følges fram til den eventuelt fjernes.
Hilsen Kirsten, som elsker kommaregler
Igjen høflig og imøtekommende svar fra vår redaktør.
Så kommer mail nr. 11 den dagen som forklaring på alle mailene vi har sendt om kommaregler:
PS. Hvis man spør noen i livet mitt om hva som er viktig for meg, vil «kommaregler» være høyt på lista fra de som har kjent meg hele livet. Dette er med andre ord ingen lek for min del, derfor disse mailene ;).
Så, vi leker ikke kommabutikk her altså, dette er blodig alvor.
Men, vi har også selvdisiplin nok til å hente oss inn og autokorrigere oss, belyst gjennom mail 08.12.19, med overskrift «Kåre Willoch»:
Nå må vi passe litt på at språket ikke blir for høytidelig og korrekt! Vi bør kanskje se opp for Kåre Willoch-aktige formuleringer av typen » dette er rent oppspinn, det rene sprøyt, å gå på limpinnen, temmelig og humbug».
Så der gikk grensen altså, selv for oss. Og med all ære til Kåre Willoch, så klart! Men, som dere kan se, var språkbevisstheten til stede, og Riksmålsforbundet sitert allerede to år før boken kom ut.
Tusen takk til var kjære redaktør Pia Larsen, som har tatt imot opptil et tosifret antall mailer om innskutte bisetninger daglig, som har veiledet og støttet oss hele veien. Tusen takk til Ragnfrid Trohaug og Cappelen Damm for tro på prosjektet fra første stund.
Tusen takk til juryen og Riksmålsforbundet! Som dere skjønner er det en stor ære for oss å motta Riksmålsprisen, og vi lover å fortsette arbeidet som fotsoldater i fronten for høy språkbevissthet i Norge.