Synne Sun Løes og Bo Gaustad fikk overrakt Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris på en mottagelse i Gyldendalhuset under Barnebokfestivalen i Oslo. Les talene deres her.
Gode julegavetips: Ungdomsromanen «Miss» av Synne Sun Løes (t.v.) og «Lille Olle» av Bo Gaustad ble hedret med riksmålspris. (Foto: Stig Michaelsen)
Helt sant: Språket kan spises
Av Synne Sun Løes, riksmålsprisvinner for ungdomsboken «Miss»
Siden jeg er litt nervøs etter å ha fått en språkpris, har jeg overlatt takke-ansvaret til hovedpersonen i «Miss», nemlig Ea Olsen, noe jeg overhodet ikke har dårlig samvittighet for. Så vær så god, Ea!
Ja, jeg, Ea, er veldig glad for å få nettopp en pris for godt språk. Fordi: Jeg er veldig, veldig, veldig, veldig, veldig glad i, nettopp språk.
Å bruke språket, utforske språket, skape mitt eget språk, leke med andres. Vrenge, spikke, kna, dra, mose. Setninger, ord og bokstaver. Det er en av mine absolutt favoritthobbyer/aktiviteter.
Det beste med språk, syns jeg, er at det kan spises. Ord kan svelges ned på høykant. Setninger kan gnafses, slikkes og tygges på. Fungere som både deilig trøst og morsomt selskap.
Noen ganger kan man sluke en hel bok i et eneste stort, glupskt jafs. Andre ganger kan man bli sittende og smatte i timevis på én og samme skjelvende, sødmefulle bokstav.
Ja, språk er som mat. Min favorittmat er smultringer og fritert, asian-fusion … greier! I «Miss» har jeg forsøkt å reflektere mine egne matpreferanser gjennom hvordan jeg har brukt språket.
Les også: Juryens begrunnelse.
Jeg har forsøkt å skape et språk som kan gi leseren denne autentiske feelingen av frityr. For å si det på en annen måte: «Miss» er ingen page-turner. Språket fungerer ikke som et transportmiddel for å fortelle en historie (ytre dramaturgi er nemlig veldig fraværende i livet mitt). Boka kan heller beskrives som en slags … smultkulp av en tekst. Jeg svømmer litt rundt i gryta, plasker i bølgene, og av og til tar jeg små, spontane dypdykk ned i fettsuppa. Ned til flesk og trevler, angst og dritt.
At man kan få Riksmålspris for dette, er utrolig overraskende, men kult. Så tusen milliarder takk.
En lek med ord og setninger
Av Bo Gaustad, riksmålsprisvinner for barneboken «Lille Olle»
Tusen takk for barnebokprisen for boken min om lille Olle som er et begavet svin. Den er jo en billedbok, så det var spesielt morsomt, uventet og oppmuntrende at prisen særlig gjaldt teksten. Teksten er på rim som jeg har stor glede av å skrive. Det er en lek med ord, og setninger og rytme. Slike vers er nesten som musikk. Man må holde takten. I tillegg er jeg glad i å leke med ord, gjerne ord som vi sjelden bruker, setninger som klinger og enderim som overrasker.
Utgangspunktet for denne boken var et grisebesøk hos en oppdrettsbonde på Vestlandet. Jeg brukte mye tid i fjøset der, fotograferte og fikk øyenkontakt med grisene. Dette var i november, og blikkene fortalte meg at de hadde skjønt hva som kom til å skje ved juletider.
Deretter ble jeg hekta på gris, kan man si.
Og, det er skrevet få bøker om griser som spiller fiolin.
«Lille Olle – et begavet lite svin» handler om en gris som gir sitt hjerte og sin sjel til fiolinspill, uten tanke eller behov for noe annet i verden. Selv med berømte pianistforeldre som setter ham ut i skogen fordi de hadde ønsket seg en sønn som spiller fløyte, – selv med truende kråker som er mer orientert mot muligheten for en helstekt gris, og selv med uhyre vanskelige spilleforhold på grillen – holder han fokus. Og blir reddet av måkekorets leder som har absolutt gehør.
Og historien fortsetter…
Er det en moral her? Kanskje. Historien viser oss at kunstens vei er ensom og tornefull. Særlig for en musikkinteressert gris. Og at belønningen kommer – til slutt.
Hele boken har korte vers og er tenkt som en høytlesingsbok til felles hygge for både voksne og barn.
Støtt Riksmålsforbundet – meld deg inn!