Bo Gaustad mottok prisen for barneboken «Lille Olle», mens Synne Sun Løes ble hedret for ungdomsromanen «Miss» da Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris 2017 ble overrakt. Les jurybegrunnelsene her.
Overrekkelsen fant sted 14. september under Barnebokfestivalen i Oslo. Juryen gikk i år til det uvanlige skritt å dele ut to priser, for begge kandidatene var så gode at de rett og slett ikke kunne forbigås, forklarte Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg.
Begge de prisbelønnede bøkene er nye av året. «Lille Olle» er skrevet på rim og illustrert av forfatteren selv. – Når vi leser boken hennes, kjenner vi gleden over rim og rytme. Lekende, men samtidig stilistisk treffsikkert, sa juryformann Bjørgulv Vinje Borgundvaag. Ifølge juryen tar ungdomsromanen «Miss» opp et tabubelagt tema – overspising – med en usedvanlig rik språkføring. – Boken er sår, morsom, fandenivoldsk, gripende og hjerteskjærende, og ikke minst svært original, sa jurymedlem Heidi Sævareid.
Riksmålsforbundets barne- og ungdomspris er blitt delt ut siden 1977. Da gikk den til Anne Cath. Vestly.
Årets jury har bestått av Heidi Sævareid, Åsil Øverland, Mats Bergström og Bjørgulv Vinje Borgundvaag, som har ledet juryarbeidet.
Juryens begrunnelse for prisen til Synne Sun Løes
Vinneren av Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris klarer i likhet med fjorårets prisvinner å sette ord på et vanskelig tema.
Spiseforstyrrelser er i seg selv ikke et uvanlig tema i ungdomslitteraturen, men mens det finnes et rikt utvalg bøker om spisevegring, er den minst ”estetiske” lidelsen – overspising – ekstremt tabubelagt.
Overspising – ja, spiseforstyrrelser generelt – er omgitt av uvitenhet og fordommer, men forfatteren lykkes i å skape forståelse, i tillegg til å skrive frem en genuint underholdende historie. Boken er sår, morsom, fandenivoldsk, gripende og hjerteskjærende, og ikke minst svært original.
Vinnerboken er skrevet på et klart og tydelig riksmål, men språket kan ikke kalles tradisjonelt. Dette er ment som en honnør. Prisvinneren har en usedvanlig rik språkføring – på flere måter enn én. Språket er rent bokstavelig rikt – teller man glosene, vil man ende opp med et anselig og større ordforråd enn i de aller fleste ungdomsbøker.
Mest imponerende er imidlertid måten forfatteren turnerer språket på. Hun leker seg med uvanlige ordsammensetninger, uttrykk og bilder, og har en svært bevisst klangbruk. Gammelmodig og ungdommelig språk blandes, og forfatteren nøler ikke med å inkludere både engelsk, japansk, spansk og kinesisk i språkleken. Alt dette gjør hun uten at det på noe tidspunkt blir krampaktig. Mye av humoren i boken oppstår nettopp i kraft av språket.
Bokens språkdrakt er også med på å speile hovedpersonen Ea. Den har en dagboklignende form, og språket og strukturen er som hovedpersonen – maksimalistisk og bugnende.
Ea omgir seg med ord på samme måte som hun omgir seg med ting og mat. Det hender det kan være utmattende å lese, men dette oppleves som et tilsiktet grep. Ea er smertelig og trassig klar over hvor stor plass hun tar i verden, og i hvilken grad hennes blotte eksistens fyller mennesker med ubehag. Hun er en omvandrende konfrontasjon, og det er naturlig at språket er tilsvarende konfronterende:
JEG HATER: følelser, kroppen min, skolen, mamma og pappas hakk-i-plata-masing (om den veldig viktige Fremtiden), all verdens Urettferdighet, Perfekte menneskers standhaftige Streben og kontinuerlige Sult etter enda litt mer Perfekt Perfeksjonisme, kaviarlukt på fingrene, å gå med strømpebukser under vanlige bukser, klementiner som er pepret med steiner, butikksmultringer som har holdbarhetsdato langt inn i evigheten (den perfekte smultringen smaker godt i toppen én time etter at den er fisket opp av smultgryta!), køsnikere med arrogante back-off-blikk, hundeeiere som never-ever plukker opp dritten etter hundene sine, klær med dårlige sømmer, synet av mine egne skummetmelkfargede lår presset utover et plaststolsete, sand i skoene, lyden av mammas raske skritt over grusen når hun kommer hjem fra jobb (tråkktråkktråkk), vepsestikk på tungen, pastiller som klistrer seg fast til tennene, offentlig transport i rushtiden, sommer og sol, sosiale medier, dødens tause ansikt, barn som stikker pinner i maurtuer, lyn og torden når mamma er hjemme (hun blir helt hysterisk, løper rundt i gummistøvler og napper ut alle stikkontakter i hele huset), myggestikk i øret, trange prøverom med kun en tynnslitt tøyfille å gjemme seg bak, small-talk: bla bla bla (liker bedre big talk: BLA BLA BLA)…
Etter juryens vurdering er dette en av årets mest spennende utgivelser, det er en glede å tildele Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris for 2017 til Synne Sun Løes. Gratulerer!
Juryens begrunnelse for tildelingen av prisen til Bo Gaustad
Til mennesker ble vi på jorden en natt da vi lekte med ord.
Slik avslutter André Bjerke diktet “Barnet, natten og ordet”, der han beskriver barnets fryd over rytmen i gode versemål.
Alle husker vi vel denne sterke barnlige gleden over rytme og rim. Hvorfor gjør rim og rytme et så sterkt inntrykk på oss? Det kan vi fornuftsmessig ikke begrunne, hevder Bjerke i sin bok om versekunsten – ekte magi kan nemlig ikke forklares.
Noen tiår senere gav musikkprofessor Jon Roar Bjørkvold allikevel et svar: Rytmer og toner er rammen i livene våre. Det limbiske system var det første som utviklet seg i menneskehjernen, og mot slutten av livet er vår evne til å respondere på sang og musikk det siste som forlater oss.
Det er kilden i oss. Musikken i språket er en nøkkel til vår forståelse av hverandre, rytmen og tonen i språket vårt røper mye av vår personlighet. Rytmen går i kroppen.
Om Bjerke valgte en mindre vitenskapelig tilnærming enn Bjørkvold, beskrev han allikevel samme fenomen: En enkelt, rytmisk velklingende strofe kan plutselig få en glemt sangbunn i oss til å vibrere. Plutselig fornemmer vi at vi selv består av rim og rytme, av åndedrett og hjerteslag.
Vi føler noe vi for lengst hadde glemt: nemlig at vi lever!
Når du leser verket til vinneren, forstår du umiddelbart hvorfor hun ikke kunne forbigås. Hun simpelthen måtte få en pris noen måneder før André Bjerkes 100-årsdag. For når vi leser boken hennes, så kjenner vi som lesere nettopp dette – gleden over å gjenoppdage hvordan vi alle består av rim og rytme. Lekende, men samtidig stilistisk treffsikkert, har prisvinneren skapt en fortelling det gir glede å lese igjen – og igjen – og igjen.
Den kresne lyriker unngår gjerne klisjé-effekten, og søker å oppspore det friske rim, skrev Bjerke. Den beskrivelsen passer virkelig også på prisvinneren. Lekende lett veksler hun mellom dansearter, matvarer, instrumenter, eksotiske reisemål og klassiske komponister, i sine formfullendte vers.
En glede å lese, for voksne som for barn.
- Kanskje er det hennes lange befatning med, og innsats for flere kunstarter som har avstedkommet slik sublim versekunst?
- Kanskje er det utdannelsen fra Romas akademi for de vakre kunster og spesialstudiene ved Statens håndverks- og kunstindustriskole?
- Kanskje er det alle illustrasjonene og tegningene hun har skapt for bøker, magasiner og aviser, som har skapt en slik kunstnerisk åre?
Hvorom allting er – juryen var ikke i tvil om at vi i 2017 måtte tildele en særlig Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris til forfatter og kunstner Bo Gaustad for boken Lille Olle et begavet svin. Gratulerer!