Tidenes største og mest avanserte nettordbok for bokmål og riksmål kan snart bli en realitet. Da vil du få gratis tilgang til en elektronisk ordbok i verdensklasse. Råstoffet ligger allerede klart. Bare finansieringen mangler for denne styrkingen av norsk språk, ikke minst mot presset fra engelsk.
Prosjektet heter BRO og står for Bokmålets og Riksmålets Ordboksverk. Det er et samarbeid mellom Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, Nasjonalbiblioteket, UNI Research (Bergen) og Kunnskapsforlaget. Formålet er å dokumentere vitenskapelig moderne bokmål/riksmål i form av et stort, digitalt ordboksverk som blir gratis tilgjengelig på nettet for alle. Kjernen i dette verket skal være Det Norske Akademis Ordbok (NAOB), den store nye nettordboken som lanseres i januar og som også blir gratis. NAOB er støttet av Kulturdepartementet og private sponsorer og blir en moderne videreføring av oppslagsverket Norsk Riksmålsordbok i seks bind.
Les også: NAOB: slik blir nasjonalordboken til
BRO-ordboken vil da få en flyvende start ved å bygge videre på det omfattende arbeidet som NAOB-redaksjonen har utført gjennom en årrekke under ledelse av Tor Guttu, nestoren i norsk ordbokredigering.
Moderne nettordbok for vår tid
Kombinasjonen av en avansert språkteknologisk verktøykasse og enorme tekstsamlinger gir en gyllen mulighet til å gjøre dette. Her har Norge en ressurs som er unik i verden. Takket være pliktavleveringen til Nasjonalbiblioteket er cirka 250 000 bøker digitalt tilgjengelig på nettstedet bokhylla.no. Ved å klikke på lenker fra BRO-ordboken til bokhylla.no, vil brukerne kunne se eksempler på hvordan ordene brukes i litteraturen.
– Med tilgangen til den enorme mengden variert tekst kan vi bl.a. danne oss et bilde av det levende norske skriftspråket, forklarer professor Torbjørn Nordgård, som er ekspert på datalingvistikk og prosjektleder for BRO. – Vi har allerede råstoffet. I tillegg kan prosjektet dra nytte av eksisterende digitale ressurser i Språkbanken. Ved å analysere tekstmaterialet, vil vi finne ut hvilke stavemåter som er vanligst i bruk og hvilke tillatte stavemåter som er lite eller ikke i bruk. I ordboken vil så rettskrivningsvariantene med høyest frekvens stå som oppslagsord, men brukeren skal kunne klikke seg videre til alle tillatte skrivemåter i bokmålet, sier Nordgård.
Ressurs for innvandrere som lærer norsk
Siden tekstsamlingene omfatter tekster fra nyere tid, vil BRO også fange opp nyord, slang og nye betydninger av gamle ord. Ved å klikke seg videre kan brukeren lære hvordan ordet bøyes, hva det betyr, hvor det kommer fra og hvordan det brukes i fraseoppbygginger og uttrykk. Illustrasjoner er nyttige for å tydeliggjøre definisjonene, f. eks. utseende på en nikab. På samme måte vil innlest uttale være nyttig ikke minst for utlendinger som lærer norsk. BRO vil få hundretusener av sitater som viser gode brukseksempler i ulik litteratur.
Brukervennlighet er et stikkord for digitale ordbøker, som er en ganske annen verden enn gårsdagens mursteiner av papir, med tettpakket tekst og et mylder av forkortelser. I motsetning til ordbøker på papir har elektroniske ordbøker den fordel at de kan oppdateres og videreutvikles kontinuerlig. Både NAOB og BRO blir et gratis tilbud på nettet til alle norskbrukere, og NAOBs omfang er allerede ti ganger så stort som Bokmålsordboka på nettet.
– Som moderne elektronisk ordbok vil BRO bli et enormt fremskritt. Den vil omfatte også spesielle ord og foreldede ord fra tidligere tider. Innvandrere som lærer norsk, vil få en kjemperessurs, ikke minst fordi verket får så mange brukseksempler fra dagens norsk, sier Torbjørn Nordgård.
Nils Heyerdahl, som er preses i Det Norske Akademi, fremhever at BRO er viktig for å styrke norsk språk mot presset fra engelsk. – Nynorsken har allerede fått sitt 12-bindsverk Norsk Ordbok 2014. Ni av ti nordmenn bruker bokmål/riksmål, og det er på tide at også de får en moderne og digital nasjonalordbok, sier Heyerdahl.
(Bakgrunnsfoto: Fotolia)
Støtt Riksmålsforbundets språkarbeid – bli medlem!