Trond Vernegg
Forfattere, skribenter og journalister kan hvert år gjøre seg fortjent til æresbevisninger i form av priser. Språkrådet, Noregs Mållag, Språklig samling og Riksmålsforbundet utdeler språkpriser til fortjente brukere av de forskjellige målformer i disse yrkene. Mediebedriftene deler også ut mediepriser. Antallet litteraturpriser er enda større enn antallet journalistpriser og gis for å belønne litterær kvalitet, språk eller begge deler.
De færreste av oss har et yrke som gjør at det språk vi skriver i det daglige kommer i betraktning for noen prisbelønning. Dette gjelder selv om vi har en jobb der vi skriver mye, og det vi skriver blir lest av mange. At vårt språk ikke er gjenstand for prising eller andre påskjønnelser, betyr ikke at det er mindre viktig for språkutvikling og fremme av godt norsk språk. Etter hvert har svært mange av oss et yrke der vi også er profesjonelle språkbrukere i likhet med forfattere og journalister, selv om vi ikke skriver for å informere eller underholde, men av rent nyttebehov.
Mange mediebedrifter har innført en språkpolitikk, internregler for språk og språklig oppfølgning; det har endel andre virksomheter i de andre bransjer også. Mange har akseptert at retteprogrammet i Word ikke gjør jobben alene og har en medarbeider eller to som med glede springer etter sine kolleger med den røde tusjen for at det som sende ut skal være av beste språklige merke. Det er gledelig mange i det private næringsliv og offentlige som etater legger ære i korrekt norsk språk.
Men næringslivsspråket, og også språket i offentlige organer, får sørgelig liten oppmerksomhet. Språkrøkt i næringslivet skjer i altfor stor grad etter tilfeldighetsprisippet; ved at det er noen ildsjeler som er opptatt av det gode språk på arbeidsplassen. Systematisk språkrøkt og oppfordring til språkinteresse er nok dessverre sjeldnere. En god blanding eller veksling mellom engelsk og norsk er etter hvert hverdagen for stadig flere av oss, og det påvirker kvaliteten på den norsken vi skriver.
Vinner av Årsrapportprisen 2011 – DnB NOR Bank ASA
Vi klager på språket i avisene og norskundervisningen i skolen. Næringslivet har også et ansvar for å fremme norsk språk og språkrøkt. Derfor bør næringslivet, det offentlige og språkorganisasjonene samles til dugnad – en evigvarende sådan – for norsk språk. Språket er like viktig for oss alle.
Riksmålsforbundet etablerte for noen år siden Årsrappportprisen. Den utdeles hvert år for å belønne språket i en virksomhets årsrapport. Språket i et antall beretninger gjennomgås hvert år av erfarne filologer, det kommenteres og settes karakter og en vinner kåres. I 2010 var det DnB NOR Bank ASA som vant prisen med en tilnærmet språklig feilfri årsrapport. Vi bør la Årsrapportprisen være en sped, meget sped, begynnelse på den store dugnad for språkrøkt og språkinteresse i næringslivet.
Av Trond Vernegg
Formann i Riksmålsforbundet
Artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 13.april 2011
Se også vår side om Årsrapportprisen her.