Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ønsker å kartlegge barnehagebarns språkferdigheter. Bakgrunnen er at antallet barn som får spesialundervisning har eksplodert. Nå skal barnehagebarna språktestes. Det er ikke mange dagene sidene en annen statsråd var i mediene og snakket om for dårlig språk i forvaltningen. Bekymringsmeldinger om språkferdighetene i skolen og på universiteter er det lenge kommet mange av. Og nå får vi bekreftet at svikten begynner allerede på bleiestadiet.
Tester vi enda mer, er konklusjonen sikker: Det står dårlig til med norskkunnskapene. I mange sammenhenger. Det kan spørres om testing for å oppnå deprimerende konklusjoner er vettug ressursbruk. Hvorfor ikke bare erkjenne at vi gjennom ganske mange tiår rett og slett ikke har vektlagt at språk er viktig? At morsmålet er noe vi har tatt for gitt læres automatisk underveis, uten strev og uten at det står høyt på dagsordenen.
Dårlige språkferdigheter har mange negative effekter, for samfunnet og for den enkelte. Hvis myndighetene nå ikke setter norsk språk på dagsordenen, er det også grunn til å frykte at språkferdighetene øker klasseskillet. De som er så heldige å vokse opp med ressurssterke, språkbevisste foreldre får et fortrinn i utdannelsessystemet og arbeidslivet, fordi det offentlige systemet har sviktet i noe så sentralt som å vektlegge morsmålet.
Vi har alle et ansvar for å plassere norsk språk høyt på dagsordenen; ansvaret hviler på hver enkelt av oss: Foreldre, kulturliv, myndigheter, forvaltning og næringsliv. La oss få tiltak istedenfor tester. Og vi bør begynne allerede i barnehagene: Barn det leses mye for, blir gjerne glad i selv å lese. Den som leser mye, blir ofte språkbevisst og god i språk. Politikerne bør styrke språket gjennom målbevisst språksatsning og språktiltak fra barnehage- til universitetsnivå. Norskfaget i skolen må igjen bli et språkfag, der best mulig beherskelse av morsmålet er det viktigste. Lesning bør stimuleres ved støtte til innkjøpsordninger av litteratur, gjerne barnebøker, og vedtak om at norsk språk ikke skal avgiftsbelegges. Merverdiavgift for ukeblader, nettaviser, andre digitale medier og e-bøker er en uting. Gode språkferdigheter kan vi alle få; det er først og fremst et spørsmål om politisk vilje. Vi vil gjerne se at kunnskapsministeren har den viljen. Gjerne at andre politikere også har den.
Av Trond Vernegg
Formann i Riksmålsforbundet
Dette innlegget stod på trykk i Dagsavisen 14. april 2011