Har du ergret deg over at retteprogrammet deler ord som ikke skal deles? Office-sjef Anna Olsson i Microsoft lover stadig bedre stavekontroll. Datagiganten har hatt storopprydning og rettet på feil.
– Det er viktig for oss i Microsoft at det ikke er feil i stavekontrollen, spesielt med tanke på skolebarn som skal lære å skrive, sier Anna Olsson, direktør i Office-divisjonen.
I Norge er Office-programmene allemannseie. Hver eneste dag bruker nordmenn flest ett eller flere av Office-programmer som Word, Outlook, PowerPoint og Excel. Men til tross for sin suverene posisjon har de populære programmene hatt en irriterende svakhet; stavekontrollen. Den er felles for alle Office-programmene.
Mang en bruker har klødd seg i hodet når de har fått rød strek under kurante norske ord som isfabrikk og bytrikk. Lammelår har endt opp med en helt annen betydning: lamme lår. Stavekontrollen min tillot lørdagskos, men ikke fredagskos.
En gang jeg skrev en artikkel om regissøren Steven Spielberg, foreslo stavekontrollen å endre det til Steven Speilegg. Enda en hovedkran er så utbredt at den finnes i ethvert hus, kom det en tykk rød strek under ordet da jeg skrev manuset til denne artikkelen i Word (2016). Så delte jeg ordet i to – hoved kran – og vips, så forsvant den røde streken. I slike tilfeller er det mange skrivende nordmenn som stoler mer på datagigantens stavekontroll enn sin egen dømmekraft, og så skriver de heller hoved kran og blir kvitt «feilen».
Nettopp slike misvisende røde streker under sammensatte norske ord er det problemet flest brukere har kritisert Office-stavekontrollen for.
Publikum invitert til språkdugnad
Men et kjempekonsern som Microsoft med alle sine ressurser kan da ikke være bekjent av slikt? Vi dro til det norske hovedkontoret på Lysaker utenfor Oslo for å få svar. Her fant vi riktignok hverken dataeksperter eller språkeksperter som steller med stavekontroll, for Microsoft har samlet all utvikling av slike programmer for det europeiske markedet i Irland. Til gjengjeld har konsernet nå fått hjelp eksternt av norsk språkekspertise for å forbedre stavekontrollen for bokmål og nynorsk.
– Vi innså at det var altfor mange feil med stavekontrollen. Den skal jo hjelpe brukeren til nettopp å skrive riktig, sier Anna Olsson, direktør for Office-divisjonen i Microsoft Norge. – Nå som barn tar data i bruk stadig tidligere, er stavekontrollen desto viktigere i skriveopplæringen. Vi i Microsoft vil jo ikke bidra til at barna lærer feil.
Torbjørg Breivik i Språkrådet er seniorrådgiver for IKT og språk og har gitt Microsoft hjelp til selvhjelp. – Vi kan bistå alle, sier Breivik, som slår et slag for at flere skal bruke de fritt tilgjengelige språkressursene i Språkbanken.
Microsoft var derfor ikke vanskelig å be da Språkrådet tok kontakt og tilbød sin assistanse.
– Bakgrunnen var at Språkrådet fikk mange klager fra publikum på misvisende retteprogrammer, og de fleste klaget på Microsofts stavekontroll, forteller Torbjørg Breivik, Språkrådets seniorrådgiver for språk og IKT. – Ettersom Office-programmene er så utbredt, ikke minst blant skoleelever som skal lære å skrive, mente vi at det var viktig å ta initiativ til å gjøre noe med dette. Barn er naturlig nok ikke like stødige i skriftspråket som voksne, og de kan ikke like lett se når stavekontrollen er misvisende.
Språkrådet og Microsoft gikk så sammen om en dugnad for å få kartlagt feilene. Gjennom en kampanje i fjor vinter ba Språkrådet publikum om å sende inn eksempler. – I løpet av noen dager fikk vi inn bortimot 100 svar. Da vi systematiserte eksemplene, så vi at det var en rekke gjengangere, og flest problemer var det med sammensatte ord, sier Torbjørg Breivik.
Engelskspråklig teknologi forstyrrer
Hæ? Eksempler på misvisende røde streker og hvordan man kan bli fristet til å fjerne dem.
I likhet med retteprogrammer flest bygger Microsofts stavekontroll på en kombinasjon av ordlister og språkregler. Ut fra det innsamlede materialet konkluderte Språkrådet med at Office-stavekontrollen ville stave mange sammensatte ord etter engelskspråklig mønster, en regelfeil vi finner også i andre retteprogrammer som bygger på engelskspråklig teknologi. Uten de rette reglene – og unntakene – for sammensatte norske ord, for eksempel vår bruk av fuge-s og fuge-e, kan det føre til at et retteprogram setter malplasserte røde streker.
Analysen av feilene resulterte i en rapport – på engelsk, vel å merke – som Språkrådet så sendte til Microsofts avdeling for retteprogrammer i Irland. Problemene ble også drøftet i en videokonferanse. I tillegg til sammenskrivningsproblematikken påviste rapporten flere pussige feil i stavekontrollen. Blant annet tillot den det danske ordet mod og den svenske skrivemåten till og sågar ikke-eksisterende ord som fåreslå og velsigen. På den annen side ville den ikke godta alminnelige norske ord som jerv og teselskap. Nynorskversjonen hadde dessuten ikke fått med de siste rettskrivningsendringene fra 2012.
Nye språkressurser gir bedre stavekontroll
Men nå blir alt så mye bedre, lover Microsoft Norge. – Vi er kjempeglad for at Språkrådet kom til oss og tilbød eksperthjelp til å finne feilene, sier Anna Olsson. – Basert på dette jobber vi nå med å korrigere reglene i stavekontrollen, og den første versjonen er allerede ferdig. Så snart den er testet ut og klar, vil den komme som automatisk oppdatering til Office-pakken, og brukeren behøver ikke å gjøre noe selv. Vi venter også på å kunne ta i bruk databasen til Norsk ordbank, som eies av Språkrådet og Universitetet i Bergen. Da vil vi sitte med «fasiten» til norsk språk og kan mye lettere forbedre og oppdatere stavekontrollen i Office-programmene, forklarer Olsson.
Norsk ordbank gjøres i disse dager fritt tilgjengelig for alle. Det har til nå vært en klausul på bruken av den som har gjort at kommersielle aktører ikke alltid har kunnet garantere kildehenvisning. Det var et hinder for Microsoft og konsernets underleverandører, men Torbjørg Breivik sier at klausulen nå er fjernet, så både Microsoft og andre har tilgang til en ressurs som virkelig kan bidra til bedre stavekontroll både for bokmål og nynorsk.
– Språkbanken, som ordbanken blir tilgjengelig fra, er offentlig finansiert og etablert nettopp for å ha lett tilgjengelig innhold for alle som trenger språkressurser. Du kan kalle den en råvareleverandør på språkfeltet, og den burde bli bedre kjent. Det er mange som kan utnytte den mer og bedre til beste for norsk språk, sier Breivik.
Nettopp det akter Microsoft å gjøre og på den måten sørge for regelmessige oppdateringer i Office-stavekontrollen, så både nyord og rettskrivningsendringer kontinuerlig fanges opp. – Språket er jo hele tiden i utvikling, og stavekontrollen må vedlikeholdes. Vi vil gjerne at brukerne fortsetter å melde fra om feil og komme med innspill, sier Anna Olsson. Det kan de i så fall sende inn til norge@microsoft.com.
Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg er glad for Microsofts initiativ. – Dette er et løft for bedre språkbruk, siden nesten alle bruker deres stavekontroll. Den har lenge fått mange til å dele ord som ikke skal deles, og skoleelever blir mer påvirket av stavekontrollen enn det norsklæreren har lært dem, uttaler Vernegg.
Nytt dysleksi-hjelpemiddel
Microsoft tilbyr nå også et helt nytt verktøy i Office-pakken: «Editor». Det skal være til hjelp for personer med dysleksi. – Det er en mer intelligent stavekontroll som ikke bare finner stavefeil, men som også gir forslag til alternative ord. Ut fra sammenhengen eller tonen vil den reagere på ord som ikke passer inn og da liste opp alternative ord som dyslektikere har lett for å blande sammen. Eksempler på dette fra den engelske versjonen er approximately (omtrent) og proximity (nærhet).
Er du tilhenger av god språkbruk? Meld deg inn i Riksmålsforbundet!