Spørsmål: Jeg hadde en mail-samtale med en avisjournalist igår, angående det jeg mener er feil skriving av verb i avisen. Slik så setningen ut: «Vinden knekte juletreet i Sandefjord tvers av.»
Jeg mener det burde stått : «Vinden knakk juletreet i Sandefjord tvers av.» Journalisten henviste meg til noe som Per Egil Hegge har skrevet om bøyning av transitive og intransitive verb og mener derfor at setningen «Vinden knekte juletreet i Sandefjord tvers av» , er korrekt. Jeg synes det ser og høres feil ut. Kan dere være snille og si hva som er riktig.
Svar: Takk for interessant spørsmål. Det er mange som er usikre på dette og bruker knakk/knekte om hverandre nokså tilfeldig.
Men regelen er egentlig ikke så vanskelig å huske hvis man knytter den til enkle eksempler.
Journalisten har rett i at det er forskjell på «knekke» som transitivt verb og intransitivt verb. Når noe(n) får noe til å knekke, bøyes det knekte eller knekket (transitivt verb, dvs. verb som kan ha ett eller flere objekter). Altså: Vinden knekte juletreet. Men knakk er riktig hvis setningen var formulert slik: Juletreet i Sandefjord knakk tvers av i vinden. Her er knekke et intransitivt verb (dvs. et verb som ikke kan ha objekt).
Et annet eksempel: Skistaven knakk. Han knekket/knekte skistaven.
Vi håper dette er tilstrekkelig oppklarende. Den artikkelen av Per Egil Hegge som du ble tipset om, har forøvrig et artig eksempel på denne problematikken i en avisoverskrift: «Turist knakk fingeren på statue». Her ble meningen feil, for det var ikke turisten som skadet fingeren sin. Det var turisten som var klåfingret og ødela statuens finger. Hegge tar også opp lignende parverb som folk er i tvil om; brant/brente, hang/hengte. Prinsippet er et samme der.
(Du kan lese hele artikkelen til Hegge her: http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=5128)
Vennlig hilsen
Stig Michaelsen
ARKIVERT UNDER: Bøyning