Ut fra troen på dialog og samvær sendte Riksmålsforbundet en invitasjon til Magne Aasbrenn, leder i Noregs Mållag. Den ble dessverre kontant avvist.
Det skal ikke stikkes under stol at Noregs Mållag og Riksmålsforbundet er uenige om mangt. Det gjelder synet på skriftlig sidemålsundervisning, målloven og mye annet. Grunnleggende uenige er vi også om språk og målform skal fremmes med tvang eller ved å skape språkglede. I Riksmålsforbundet tror vi ikke at noen kan tvinges til å like eller å bli glad i noe.
Oppdatering: To ledere ett skritt nærmere dialog.
Vi har alle meningsmotstandere på de fleste av livets områder. Det å slippe å være enig med omgivelsene om alt, er egentlig en gave. Uten uenighet var livet blitt ganske så kjedelig og slapt. Nei, man trenger å bryne seg på andre meninger enn ens egne.
Men uenighet til tross, det er viktig å snakke sammen og utveksle oppfatninger. Vi i Riksmålsforbundet tror ihvertfall det. Det fremmer språkglede og språkinteresse at vi kan snakke sammen, uansett hvor uenige vi er. Derfor ønsker vi dialog mellom alle dem som brenner for norsk språk, hva enten det er nynorsk, bokmål eller riksmål. Viktigst er å fremme god språkbruk.
Ja, vi tror på å snakke sammen, vi tror på dialog og på å omgås. Derfor inviterer vi gjerne meningsmotstandere til våre prisutdelinger. Så gjorde vi også til utdelingen av Litteraturprisen i Fredrikstad lørdag 29. oktober i år. Noregs Mållags leder bor i Fredrikstad, og selvsagt ble han invitert til utdelingen av Litteraturprisen, en viktig språkpris.
Nå er det ikke nødvendigvis hverken høflig eller dannet å forkynne ens korrespondanse for all verden. Men Noregs Mållags leder er jo en offentlig person, så derfor. Her er svaret på invitasjonen til prisutdelingen, mottatt på lyse formiddagen en dag i oktober:
«Hællæ i Riksmålsforbundet
Eg takkar for invitasjon frå Trond Vernegg til utdeling av Riksmålsforbundets Litteraturpris med middag etterpå i Fredrikstad nå 29. oktober. Eg blir spurd om eg har «mulighet» til å hygge meg saman med dykk under middagen.
Den dagen Riksmålsforbundet reelt går inn for lik behandling av bokmål og nynorsk i det norske skoleverket – altså går inn for at alle elevar skal få opplæring i dei to offisielle målformene heilt til dei går ut vidaregåande skole med to likeverdige eksamenar til slutt, er eg i stand til å hygge meg saman med forbundet.
Inntil den endringa er på plass, vil eg meine at det er svada når forbundet stadig hevdar at både bokmål/riksmål og nynorsk er «viktige deler av norsk kultur». For først når ein 18-åring har lært begge målformer ordentleg, er ho eller han i stand til å velje den beste for seg sjølv som myndig, fri person.
Det er ingen logikk i at barn/unge skal kunne velje bort «en viktig del av norsk kultur» i skolen, og det kan heller ikkje vere rett at foreldra skal kunne velje bort denne «viktige» delen for barna sine. Eg er ein person av taterblod, med høg rettferdssans og temperament. Under ein slik «hyggekveld» under falske premiss vil eg kunne bli fly forbanna på det som blir sagt. Da kan hygga lett gå fløyten. Prekæs.
Magne Aasbrenn, leiar i Noregs Mållag»
Vi er ikke spesielt fintfølende, men dette synes vi er bare trist. Det er trist at Noregs Mållags fremste tillitsmann opptrer slik, men ikke minst er det trist for nynorsken. Vi er ikke flere her i landet enn at vi sammen burde kjempe for det språket vi er glad i, uavhengig av om vi skriver bokmål, riksmål eller nynorsk. Vi tror på dialog, respekt for meningsmotstandere og høvelig fremferd. Dette er bare trist.
Denne artikkelen har også stått på trykk i siste nummer av tidsskriftet Ordet.
Er du også glad i språket vårt? Bli medlem av Riksmålsforbundet!