Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris ble tildelt Gro Dahle under barnebokdagene på Gjøvik i helgen. Ifølge juryen har hun brukt språket på en forbilledlig måte for å nå frem til barn med et spesielt vanskelig tema – incest.
Juryleder Åsil Øverland (t.v.) overrekker Riksmålsprisen til Gro Dahle, som sammen med illustratør og ektefelle Svein Nyhus har laget boken «Blekkspruten». (Foto: Stig Michaelsen)
Sammen med illustratør og ektemann Svein Nyhus har Gro Dahle i år utgitt boken «Blekkspruten», og Riksmålsforbundets jury mener at boken holder et høyt kunstnerisk nivå både litterært og visuelt. «Det tabubelagte temaet omtales på en måte som gjør det enklere for barn å forstå. Boken gir barn et språk til å snakke om det unevnelige, og voksne et språk for å hjelpe,» skriver juryen.
Gro Dahle sa i sin takketale at det hadde vært vanskelig å finne frem til de rette ordene. – Det handler om å gi barn ord for å kunne gjenkjenne og identifisere vonde følelser, å gjenkjenne trygge og utrygge situasjoner, sier hun. – Ordene er frigjøringsverktøy, språket er et redskap for å åpne opp, lufte ut de innelåste hemmelighetene som eser der inne i mørket.
Riksmålsforbundets tradisjonsrike barne- og ungdomsbokpris har vært utdelt siden 1977, da den gikk til Anne Cath. Vestly. Årets jury har bestått av Åsil Øverland (leder), Bjørgulv Vinje Borgundvaag og Heidi Sævareid, fjorårets vinner av barne- og ungdomsbokprisen.
Her juryens begrunnelse i sin helhet:
Når man holder en bok av Gro Dahle og Svein Nyhus i hånden, vet man at den holder kunstnerisk høyt nivå både litterært og visuelt. Blekkspruten er et usedvanlig inspirert samarbeide, og selv om dette er en språkpris, kan man ikke se bort fra den helheten Dahle og Nyhus har skapt.
Allerede omslaget på Blekkspruten bærer bud om at dette ikke er noen solskinnshistorie. Dahle-Nyhus har tatt for seg vanskelige emner før. Boken om en sint, voldelig far var også sterk kost. Det samme gjelder Håret til mamma, som tok for seg depresjon og psykisk sykdom på en ærlig, men likevel nennsom måte.
Dahle-Nyhus har spesialisert seg på å formidle tung tematikk ved hjelp av litterære og visuelle fortellerteknikker som treffer barn uten å overvelde dem. Med Blekkspruten må utfordringen ha vært stor. Det å finne uttrykk for å fortelle om en bror som misbruker sin lillesøster, må ha vært en kamp. Det er likevel gjort med stor klokskap og med respektfull forståelse, og det tabubelagte temaet som incest er, omtales på en måte som gjør det enklere for barn å forstå. I tillegg til sine litterære og kunstneriske kvaliteter fyller boken derfor en viktig funksjon for å opplyse barn om seksuelle overgrep. Den gir barn et språk til å snakke om det unevnelige, og voksne et språk for å hjelpe. Gitt bokens målgruppe har Dahle funnet en forbilledlig balanse mellom det å være presis og det å være for detaljert. Hun skyr ikke unna det vonde, men skremmer samtidig ikke de unge mottagerne – hun unnlater å formidle på en måte som målgruppen ikke har verktøy til å takle. Det er godt gjort!
Det er særlig ved hjelp av utstrakt metaforbruk at forfatteren evner å snakke tydelig om incest. Den bærende metaforen er blekk. Det går an å forstå dette bildet temmelig fysisk, nemlig som en utløsning, men aller mest kraft får metaforen når blekket forstås som noe som lammer og blinder barnet, noe som danner en skygge over hele hennes tilværelse. Blekksprutens fangarmer blir et bilde på armer og hender og fingre som trenger seg inn og finner frem overalt – der de ikke skal være. Det finnes flere lag i teksten, og den vil utvilsomt tale ulikt til ulike lesere. Antagelig vil den forstås best av barn som kan på et eller annet vis kan kjenne seg igjen i det som skjer i boken – de vil skjønne det som andre barn blir spart for å måtte skjønne. Boken trenger likevel ikke å nå frem til alle barn på samme måte. Dette er en bok som gir livshjelp til en gruppe som trenger det sårt.
Blekkspruten er ikke bare en hjelpebok, den er også litteratur på høyt nivå. Språket er både presist og poetisk, fullt av rytme og klang. Gro Dahle er en erfaren forfatter som en rekke ganger har vist sin fantasifulle fortellerevne og gode språkfølelse, og årets bok er intet unntak. Sammen med Svein Nyhus har hun skapt et helstøpt stykke kunst og en historie som angår mange.