Striden om målform i det planlagte nye vestlandsfylket viser klart og tydelig hvilke udemokratiske følger målloven kan få. Folkerike kommuner med stort flertall av bokmålsbrukere blir overkjørt av små nynorskkommuner.
Ifølge målloven er det nemlig slik at «fleirtalsmålforma er den målform som flest kommunar har kravt». I utgangspunktet teller dermed en liten kommune som Modalen med sine 400 innbyggere like mye som Bergen med sine nesten 300 000 innbyggere. Siden Bergen forøvrig har erklært seg språklig nøytral, teller ikke bergenserne med i fastsettelsen av fylkets flertallsmålform.
Urettferdig
Hvordan kan noen mene at en slik utregning av flertallsmålform er representativ for folkeviljen? Ville noen i demokratiets navn ha godtatt denne grove skjevfordelingen ved noe annet valg?
Nynorsksiden bruker disse kommunetallene for alt de er verd når de nå krever nynorsk som målform for den nye vestlandsregionen. Selv om nynorsken har en sterk stilling i Sogn og Fjordane, har landsdelen også folkerike kommuner og byer med stort flertall av bokmålsbrukere. Når målloven i praksis forfordeler disse, er det på høy tid å reformere selve loven.
Mot språktvang
Vi i Riksmålsforbundet respekterer nynorskens rettmessige plass, men er mot språktvang og kvotebestemmelser som går på bekostning av flertallets målform. Nordmenn forstår hverandre godt på tvers av både målformer og dialekter, men i skriftlig kommunikasjon forlanger målloven likevel at statsansatte svarer deg i den målformen du bruker. Ville det ikke vært bedre om statsansatte kunne skrive svarene på sitt hovedmål, altså den målformen de selv behersker naturlig? Da hadde vi sluppet slike absurde følger som at politifolk i Hordaland må bruke tid på å oversette twittermeldinger fra bokmål til nynorsk før de sendes ut, uansett hvor mye det haster.
Vi tror at dagens mållov skaper språkstrid og unødvendig uvilje mot nynorsk blant bokmålsbrukere. Loven er udemokratisk og foreldet, og den bør snarest endres.
Er du enig? Støtt Riksmålsforbundet og bli medlem!