Dette programmet ble vedtatt på Riksmålsforbundets landsmøte 28. oktober 2022:
Uten et velfungerende språk, ingen levende litteratur. Uten en levende litteratur, intet velfungerende språk. Uten et velfungerende språk, intet velfungerende demokrati og samfunn.
- Riksmålsforbundet arbeider for å sikre at alle ord- og bøyningsformer som er levende i riksmålet, må være tillatt i den offisielle bokmålsrettskrivningen. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur er normerende instans for riksmålet. Riksmål er en rettskrivningsnorm som i all hovedsak er i overensstemmelse med moderat bokmål. Denne varianten av bokmål er den mest brukte skriftnormen, og mange kaller den vanlig bokmål.
- Riksmålsforbundet arbeider for å fremme riksmålets posisjon på alle områder i samfunnet. Riksmålsforbundet arbeider for god språkbruk, språkinteresse og høy språkbevissthet.
- Riksmålsforbundet vil at norsk språk skal benyttes på alle samfunnsområder og at unntak bare må gjelde når fremmedspråk er strengt nødvendig. Riksmålsforbundet vil forsvare norsk mot å bli fortrengt av fremmedspråk som engelsk i Norge. Norsk skal være primært formidlingsspråk ved norske universiteter og høyskoler. Vitenskapelige arbeider som er publisert på et annet språk, bør videreformidles på norsk. Institusjoner, bedrifter og organisasjoner i Norge bør gis navn med grunnlag i vårt eget språk.
- Riksmålsforbundet vil verne det norske språkets egenart og fraråde ukritisk bruk av engelske ord og uttrykk når det det finnes likeverdige alternativer på vårt eget morsmål.
- Riksmålsforbundet anser nynorsk som et likeverdig norsk skriftspråk, men er imot urimelige forsøk på å styrke nynorskens posisjon på bekostning av riksmål/bokmål. Riksmålsforbundet arbeider for å oppheve urimelige kvotebestemmelser om bruk av målformene, tillate statsansatte å besvare henvendelser i deres foretrukne målform og gi folkeflertallet større betydning ved fastsettelsen av en regions målform.
- Riksmålsforbundet vil gjøre skolens opplæring i skriftlig sidemål frivillig og styrke opplæringen i hovedmålet. Riksmålsforbundet krever bedre norskopplæring på alle trinn i skolen, blant annet ved at det i språkdelen av norskfaget legges større vekt på skriftlig og muntlig trening og på rettskrivning og grammatikk.
- Riksmålsforbundet vil styrke norskopplæringen for fremmedspråklige. Mestring av norsk språk er en viktig forutsetning for integrering.
- Riksmålsforbundet vil endre dagens regler om at alle stemmeberettigede i skolekretsen kan delta ved valg av skolens hovedmål. Bare elevenes foresatte bør ha stemmerett i dette spørsmålet, slik regelen var tidligere.
- Riksmålsforbundet arbeider for at standardisert talespråk benyttes i situasjoner der det er hensiktsmessig, for eksempel i nasjonale nyhetssendinger og i undervisning for fremmedspråklige.
- Riksmålsforbundet støtter utvikling av språkteknologi som sikrer det norske språks posisjon. Riksmålsforbundet vil arbeide for å styrke norskspråklig innhold i nettbaserte tilbud rettet mot barn.