3.1 Tidsformene
Verbene har forskjellige tider (tidsformer); vi regner i grammatikken gjerne med åtte, som ved siden av den tradisjonelle betegnelsen delvis har fått en nyere som nå brukes i skolen og annen norskundervining:
|
tradisjonell betegnelse presens preteritum (tidligere ofte: imperfektum) perfektum pluskvamperfektum futurum (simpleks) futurum eksaktum første kondisjonalis annen kondisjonalis |
ny betegnelse – – presens perfektum preteritum perfektum presens futurum presens perfektum futurum preteritum futurum preteritum perfektum futurum |
For verbene å kjøpe, å skrive ser disse tidsformene (betegnet med sine tradisjonelle navn) slik ut:
|
presens: preteritum: perfektum: pluskvamperfektum: futurum (simpleks): futurum eksaktum: første kondisjonalis: annen kondisjonalis: |
kjøper, skriver kjøpte, skrev har kjøpt, har skrevet hadde kjøpt, hadde skrevet skal (vil, kommer til å) kjøpe, skrive skal (vil, kommer til å) ha kjøpt, ha skrevet skulle (ville) kjøpe, skrive skulle (ville) ha kjøpt, ha skrevet |
Her kalles de følgende ti enkeltformene finitte former: kjøper, kjøpte, skriver, skrev, har, hadde, vil, ville, skal, skulle. De følgende fem er infinitte former: kjøpe, skrive, ha, kjøpt, skrevet. Sammensatte (perifrastiske) tidsformer – perfektum har kjøpt osv. – består av en finitt form og én eller to infinitte verbformer. Det er tre infinitte former (fire, hvis vi regner infinitiv med infinitivsmerke å som egen form):
infinitiv: (å) kjøpe, (å) skrive
presens partisipp: kjøpende, skrivende
perfektum partisipp: kjøpt, skrevet
I sammensatte tidsformer opptrer bare (å-)infinitiv og perfektum partisipp (ikke presens partisipp). Perfektum partisipp er en fast del av perfektum og pluskvamperfektum (og av futurum eksaktum og annen kondisjonalis); dette partisippet brukes også til å danne passiv (se kapittelet om aktiv og passiv). Perfektum partisipp som del av en sammensatt verbform er alltid ubøyd: De var elsket og aktet av alle; Lovene ble godkjent; Varene er sendt osv. Ved presens partisipp bør man merke seg skrivemåten med -nd-.
I tradisjonell grammatikk regner man dessuten med følgende sammensatte infinitiver:
perfektum infinitiv: (å) ha kjøpt, (å) ha skrevet
futurum infinitiv: (å) skulle (ville, komme til å) kjøpe, skrive
Den form vi bruker ved en befaling, kalles imperativ: kjøp, skriv. Vanligvis er den lik verbets stamme (det som blir igjen når vi tar bort presensformens endelse: skriver → skriv, kjøper → kjøp; går → gå).