Hei. Jeg holder på å bli gal her jeg sitter, for jeg står midt oppe i en problemstilling uten å finne svaret.
Det jeg lurer på er i hvilken tid verbet skal stå som kommer etter «har fått».
Her er noen eksempler (komme vs. kommet og gå vs. gått).
Enkelte har den siste tiden fått komme til orde i pressen.
Enkelte har den siste tiden fått kommet til orde i pressen.
Barna har fått gå fritt omkring fra de var to år gamle.
Barna har fått gått fritt omkring fra de var to år gamle.
At befolkningen er delt i dette spørsmålet – og at halvparten skriver feil – vitner følgende om:
Kombinasjonen «har fått komme» gir 7810 treff ved et Google-søk (kun .no-domener).
Kombinasjonen «har fått kommet» gir 8210 treff ved et Google-søk (kun .no-domener).
Kombinasjonen «har fått gå» gir 5640 treff ved et Google-søk (kun .no-domener).
Kombinasjonen «har fått gått» gir 6900 treff ved et Google-søk(kun .no-domener).
Kombinasjonen «har fått» virker på meg meget passiv, altså slik at jeg oppfatter subjektet i setningen som lite aktiv til selve handlingen. Derfor ser jeg at en god løsning kan være å skyte inn et «lov til å» i setningene, hvilket vil fjerne hele problemstillingen:
Enkelte har den siste tiden fått LOV TIL Å komme til orde i pressen.
Barna har fått LOV TIL Å gå fritt omkring fra de var to år gamle.
En mer aktiv form vil i mine øyne og ører bli:
Enkelte kom til orde i pressen.
Barna gikk fritt omkring fra de var to år gamle.
Men hvis man nå ikke skal finne nødløsninger for å unngå problemstillingen og spørsmålet, hva er da det korrekte svaret?
Svar:
Du er for god til å bli gal – og av en slik årsak! Det skal stå infinitiv etter «har fått»: har fått komme, har fått være med o.l.
Fenomenet som du har sett så mye av på Google, kalles attraksjon (tiltrekning, det at en bøyningsform øver tiltrekning på en annen form i nærheten, slik at denne forandres til noe galt). Fenomenet er vanligst i talespråk, men
husk i alminnelighet at på Google skriver gud og hvermann – især sistnevnte – og at korrektur er et ukjent begrep.
MEN: Akkurat det tilfellet du nevner (med FÅ) er litt spesielt.
FÅ + verb i infinitiv betyr «få lov til» – f.eks.: JEG FÅR IKKE STARTE BILEN.
FÅ + verb i perfektum partisipp betyr «greie, makte, klare» – f.eks.: JEG FÅR IKKE STARTET BILEN.
Dette behersker de fleste når FÅ står i infinitiv, presens eller preteritum, men når det står i perfektum partisipp, kan noen hver komme i tvil. Både JEG HAR IKKE FÅTT STARTE BILEN («fått lov til») og JEG HAR IKKE FÅTT STARTET BILEN («greid») er korrekt – når form og betydning stemmer overens. Er man klok, unngår man sånne tilfeller og bruker et annet verb enn FÅ.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Syntaks (setningsbygning)