Lars Roar Langslet gjentok ofte at av alle de saker han gjennom årene hadde kjempet for, var riksmålet det som lå hans hjerte nærmest, skriver Trond Vernegg i dette minneordet.
Lars Roar Langslet (f. 1936) ble allerede i ung alder en markant skikkelse i norsk politikk og kulturliv.
Det var ikke mere enn noen få hundre meter å gå fra Det Lille Apotek, han insisterte alltid på å spise frokost – formiddagsmat – der. Lunchrestauranten hadde god Holberg-atmosfære, i tillegg til at maten smakte. Turen ned til Hotel D’Angleterre på Kongens Nytorv tok en god time, selv om veien var kort. Ved nesten hvert hus stoppet vi, stedets historie ble fortalt, hvem som hadde bygget det, hvilke personer som hadde bodd der, betydningen for Københavns og Danmarks historie. En levende skildring krydret med anekdoter og humor.
”Og så må vi innom Magasin de Nord; de har noen spanske pølser der som er så gode. Og vinhandelen på hjørnet av Strøget; jeg må ha en halvflaske av den likøren jeg ikke finner annetsteds.”
Det Lars Roar Langslet stod for, var alltid like velfundert og gjennomtenkt.
Mens vi ventet på drosje utenfor D’Angleterre kom et muntert foredrag om Henrik Ibsens gjerrighet, hvorledes han fikk tre Storkors og solgte to av dem. Det ble pekt mot juvelerforretningen som fortsatt holdt til der den var allerede på Ibsens tid.
Det var 2014, året for Grunnlovsjubileet. Lars Roar Langslet hadde som så mange ganger før med entusiasme svart ja til å være cicerone på en av Riksmålsforbundets kulturreiser. Akkurat denne turen betød spesielt mye for ham, bekransning av prins Kristian Fredriks kiste i Roskilde domkirke var på programmet. Om ham hadde Langslet skrevet biografi.
Politisk styring har kjennetegnet språkutviklingen her i landet i det meste av tiden etter 1945. Lars Roar Langslet var en av de viktigste bidragsyterne til å fjerne denne politiske styringen av språket i Norge. Han gjentok ofte at av alle de saker han gjennom årene hadde kjempet for, var riksmålet det viktigste. Det ble bekreftet i det daglige ved at ordet nei ikke fantes når det ble spurt om en tjeneste for riksmålssaken. Han var i en årrekke preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Lars Roar Langslet skrev Riksmålsforbundets historie I kamp for norsk kultur, han var redaktør for vårt kvartalstidsskrift Ordet, bidro senere med viktige artikler, holdt foredrag, deltok i diskusjoner om strategi og politikk og var en viktig samtalepartner. Alltid like vennlig, i formen konsekvent med en gjennomført mildhet iboende en ikke alltid snill snert; han kjente også det politiske håndverk til fingerspissene.
Den som ikke er oppvokst i en verden med bare én fjernsynskanal – statskanalen – vet det sikkert ikke: Lars Roar Langslet var den viktigste bidragsyteren til mangfold i norsk radio og fjernsyn; det utvirket han til i sin tid som kulturminister fra 1981 til 1986. Han skrev et tredvetalls bøker, biografier og politiske essaysamlinger og utallige artikler og innlegg.
Lars Roar Langslets kollega som stortingsrepresentant, Per Hysing-Dahl, sa en gang: ”Den som ikke står for noe, står for intet.” Lars Roar Langslet stod ikke bare for noe, men for mye, alltid like velfundert og gjennomtenkt. Det blir i alle leire et savn etter en klok, mild og vennlig ideolog.
Trond Vernegg
Formann i Riksmålsforbundet