En utfordrende og usedvanlig fortelling med et uttrykksfullt språk, skriver juryen om «Slipp hold» av Heidi Sævareid, vinneren av Riksmålsforbundet barne- og ungdomsbokpris 2015. Les hele begrunnelsen her.
Heidi Sævareid fikk Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris for denne boken. Det er en bok med et usedvanlig tema, og handlingen utfordrer både leserens toleranse og tåleevne. Men det er likevel i bunn og grunn ikke skremmende lesning: at et menneske i en fase av livet strekker seg langt, ja for langt, for kjærlighetens skyld – det er et sujett vi kjenner.
Hovedpersonen Mari i «Slipp hold» går ut av et undertrykkende forhold og inn i en for henne ukjent og ekstrem verden. Gjør hun det frivillig? Boken gir ikke noe klart svar. Hun er sårbar, i en utrygg situasjon, og beveger seg over i en annen for å oppnå selvstendighet og styrke.
Forfatteren har selv testet metoden. Hun ville ikke ha kunnet skrive om det uten å ha prøvd selv. Det må man kalle grundig research, og det vitner om stort mot. Det hun beskriver i boken, er nok ganske fremmed og uhyggelig for de fleste, nemlig suspension – festing av kroker i huden for å heises opp fra gulvet.
Mari går siste år på Foss videregående skole i Oslo, og er opptatt av den islandske artisten Bjørk og av klesdesign. I flere måneder har hun hatt en kjæreste, Torger, en kontrollerende fyr som dominerer og irettesetter henne. I kollektivet hvor hun bor, er det en person hun interesserer seg for, Oliver. Han introduserer henne for venner fra Blitz-miljøet, hvor varemerket er sorte klær, tatoveringer, piercing og bisarre hårstiler. Mari er lei av Torgers kritikk og spydigheter når det gjelder smak og vaner som ikke er hans egne, men hun er redd for å bryte ut. Venninnene misunner henne Torger. Han er en flott kar, ambisiøs og fra en velstående familie.
Maris skuffelse og uro over Torger øker. Han blir enda mer kontrollerende, sender tekstmeldinger og ringer i tide og utide. Vi får et levende inntrykk av den betydning digital kommunikasjon har for ungdommer i dag. – Men hun mister ikke fotfestet. Hun er seg sin situasjon bevisst og klarer seg ut av det destruktive forholdet til Torger. Gjennom Oliver i kollektivet blir hun kjent med kameraten, August, og blir tiltrukket av ham og av det miljøet han tilhører. Hun får være til stede under en suspension, hvor flere blir hengt opp i kroker og svever over gulvet. Det virker ikke skremmende på henne, bare dypt fascinerende. Kanskje det er noe som kan hjelpe henne til selvstendighet og innsikt. Etter hvert føler hun seg klar for å prøve selv. August tar henne alvorlig og forklarer hvordan hun skal forholde seg for å gjennomføre det. Forholdet deres er følsomt og ærlig beskrevet, som kontrast til affæren med Torger.
Kanskje er det litt for sterk Hallelujah-stemning i beskrivelsen av suspensionen. Man får ikke vite noe om ettervirkninger, hverken medisinske eller psykiske, men det kan også godt unnværes i en roman; dette er ikke forskning. Men realisme er det, så utrolig det er. Hadde man ikke sett forfatterens test, som ligger på nettet, ville man ha tatt beskrivelsen for fri fantasi.
Heidi Sævareid skildrer treffende de fysiske omgivelsene og de hendelsene som finner sted. Når hun går inn i en ung jentes tanker og ambivalente følelser, og ikke minst utforsker smerte, ro og uro, er hun virkelig god.
Boken handler om å frigjøre seg, finne ny retning, prøve ut og leve sitt liv. Carl Gustav Jung siteres: «Bevissthet skapes aldri uten smerte». Her utprøves det konkret.
Språket er det vi først ser på i juryarbeidet. Holder ikke det mål, leser vi ikke videre. I Heidi Sævareids bok er det smidig og uttrykksfullt, uten klisjeer og tomt prat, og på rent og klart riksmål. Man tror på personene og miljøet rundt dem, tegnet opp av en Oslo-kjenner. En usedvanlig ungdomsbok.
Men man behøver kanskje ikke å henge seg opp i kroker for å komme videre i livet?
I juryen: Linn T. Sunne Kjell Olaf Jensen Åsil Øverland