Riksmål og moderat bokmål er nå så like at bare spesielt interesserte ser forskjellen, skriver Vårt Land. – Man kan trygt si at det er den språkformen som Riksmålsforbundet har stått for, som brukes av folk flest, sier Sverre Martin Gunnerud i Riksmålsforbundet til avisen.
De fleste bruker en tradisjonell rettskrivning, konstaterer både forskningen og Sverre Martin Gunnerud i Riksmålsforbundet. (Foto: Stig Michaelsen)
– Forskjellen mellom riksmål og moderat bokmål er i dag så liten at det bare er spesielt interesserte filologer som oppdager den, sier Gunnerud, som er viseformann i Riksmålsforbundet og redaktør for bevegelsens tidsskrift Ordet.
Frem er like vanlig som fram. Det er nesten ingen som bruker a-endelser i fortidsformer av svake verb, skriver Vårt Land i sin papirutgave og viser til forskningsresultater. Her fremkommer det at det bare er noen få ord alle synes kan få ende på a: Kona, hytta, bygda, jenta, kua, greia og bikkja. Ni av ti skriver makten, ikke makta på bokmål. Bokmålet har tatt inn igjen riksmålsformer, mens mange lite brukte former er blitt avskaffet. Gunnerud nevner Språkrådets forslag om å kunne skrive trøkkfører og køppfinale.
– Bokmålsnormen inneholder et hav av radikale former som nesten ikke blir brukt, sier han.