Spørsmål:
Hei! Når vi skal spørre om noe på en høflig måte, sier vi ofte noe slikt som: «Kunne du ha vasket opp etter middag?» fremfor «Kan du vaske opp etter middag?». Hva slags verbform er dette? Er «kunne» preteritum, og «vasket» partisipp – men vi snakker jo om fremtiden? Hvorfor bruke fortidsformer? Forklaring mottas med stor takk!
Svar:
Når vi ordlegger oss høflig, bruker vi ofte det verbalmodus som kalles konjunktiv (det uttrykker at handlingen er tenkt, uvirkelig, ønskelig), for liksom å dempe inntrykket av at utsagnet vårt inneholder en kommando. Dersom vi ønsker å gi ordre helt uten omsvøp, kan vi velge imperativ: Ta oppvasken etter middag! I tillegg til konjunktiv og imperativ kan verbet stå i indikativ; dette er den enkleste og mest «vanlige» modus for verbet, som vi bruker når vi uttrykker handlinger uten forbehold eller innbakte ønsker eller intensjoner: Kan du ta oppvasken etter middag? (Evt.: Tar du oppvasken etter middag?)
I setningen du nevner, uttrykkes det et forbehold: «Dersom du tar oppvasken, er du snill e.l.». Og vi kan skimte et ønske om at handlingen skal skje: «Jeg håper du har mulighet til å ta oppvasken». Når det gjelder verbets modus, er det altså konjunktiv vi her har med å gjøre. Konjunktiv har ikke egne verbformer i norsk lenger (kun noen rester, som i uttrykket «Leve kongen» o.l.), og derfor blir konjunktiv i dag heller uttrykt ved bruk av visse tidsformer: Man får frem det ønskede forbehold ved tidsforskyvning.
Hvis vi skal bestemme verbets tid (tempus) i setningen din, må dette være det som før i tiden kaltes annen kondisjonalis, og som med nyere terminologi kalles preteritum futurum perfektum: «skulle ha kjøpt», «ville ha hjulpet», «kunne ha vasket». Til sammen utgjør de tre verbene «kunne», «ha» og «vaske»
setningens verbal: «Kunne» er finitt form (preteritum), mens «ha vasket» er infinitt form (perfektum) av verbalet. Futurum gjør seg her gjeldende ved at handlingen perfektum-formen refererer til, ligger frem i tid.
Svaret på spørsmålet ditt er altså at man på norsk gjerne bruker forskyvning av tid (tempus) når man vil uttrykke ønske om en handling som ennå ikke har funnet sted (konjunktiv / modus).
Jeg håper dette var oppklarende.
Vennlig hilsen
Hilde Bliksrud
ARKIVERT UNDER: Diverse