Spørsmål:
Når det gjelder leirdueskyting ser jeg at skytterforbundet konsekvent skriver lerdue (uten «i»), mens alle andre, inkl. bokmålsordboken, bruker «leirdue». Hvorfor bruker forbundet, som tross alt er en tonengivende aktør, et slikt navn? Finnes formen f. eks. i riksmålsordboken?
Svar:
Forklaringen på forskjellen er enkel. Dansk-norsk monoftong (e) og hjemmenorsk diftong (ei). LEIRE ble anbefalt form i offisiell rettskrivning i 1917 («bør» ha diftong), og påbudt i 1938. Men den tradisjonelle formen med e levde videre, især i sammensetninger hvor forbindelsen med jordarten leire var mindre klar (lerdue, lergjøk, lerkar, lerfivel, koloss på lerføtter), og det har tatt noen generasjoner for diftongformen å vinne frem. Senest har det gått i talespråket, og «ler-» er fremdeles gangbar talespråksform i lerdue, -gjøk, -fivel og -føtter – men det er en avgjort mindretallsform. Min generasjon (født like før siste krig) er oppvokst med formen Grønlandsleret (gatenavn i Oslo) og kommer sannsynligvis aldri til å si noe annet. På samme måte er det vel med skytterforbundet; talespråkstradisjoner er meget seiglivede (jf. tallordene). Men vi kan venne seg til å skrive -leir-.
I riksmålsnormeringen ønsker vi å gå langsommere frem enn man har gjort i offisiell normering, og det har i hele etterkrigstiden vært valgfrihet mellom monoftong og diftong i slike ord. Men i siste utgave av Riksmålsordlisten (2015) står det:
(ler-) se leir-
og formen i parentes omtales slik i veiledningen: «Ca. 40 ord som før hadde valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form, står nå oppført med den tradisjonelle i parentes, med henvisning til den nyere og vanligere, f.eks.:
(almen) se allmenn
I Det Norske Akademis normeringsvedtak om dette (2010) er det formulert slik: Med slike former «forstår vi gangbare tradisjonelle former (former med lang tradisjon og betryggende brukshyppighet skriftlig og/eller muntlig pr. i dag), selv om bruken etter alt å dømme er sterkt avtagende». Formen LER står altså ikke lenger i Riksmålsordlisten, men det kan være det opplyses om den i større ordbøker.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi