– På høy tid at grunneierne får bedre rettigheter, kommenterer Ole Anton Hoel, som har arbeidet i årevis mot statlig overstyring når det gjelder gårdsnavn.
Ole Anton Hoel fra Østre Toten ble påtvunget gårdsnavnet Hol og har arbeidet iherdig for ny navnelov. Her fra et seminar på Litteraturhuset i Oslo. (Foto: Stig Michaelsen)
Endelig er ny lov om stedsnavn vedtatt og sanksjonert. Til stor glede og lettelse for mange og til irritasjon for dem som ikke lenger kan trakassere enkeltpersoner på fellesskapets vegne og skattebetalernes bekostning.
I forhold til tidligere gir loven tydeligere og mer presise beskjeder om formål, definisjoner, saksgang, rettigheter og ikke minst skrivemåter.
Det har vært en langdryg sak. Med Høyesterettsdommer i grunneiernes favør tidlig på 60-tallet. Flere tiår der navnekonsulenter og kartverk med støtte fra Institutt for lingvistikk i det stille og bak alles rygg likevel har endret stedsnavn uten informasjon og uten dialog med eierne.
Etter endelig vedtak, og i de tilfeller grunneier i det hele tatt ble informert, ble det reist noen klagesaker som stort sett alle ble avvist.
Ikke så rart siden det i dette organet satt de samme folkene.
Klagenemdas leder reiste sågar rundt og holdt foredrag, utstyrt med audiovisuelt utstyr og presentasjoner laget av kartverket, for å latterliggjøre ”disse uopplyste” som ikke forsto hvilket hellig kall navnekonsulentene og kartverket hadde.
En skriftlig klage om dette forholdet fra Navnebeskyttelsen Norge til Kulturdepartementet resulterte i at klagen ble registrert som ”en hendelse”.
Den gamle loven ga grunnlag for en rekke saker, ofte på bakgrunn av svak kompetanse og en utøylet arroganse, der det ble formyndet over enkeltpersoner på fellesskapets vegne og beskostning. Etter manges mening også ut fra en overtolkning av lov og forskrift.
Noe som blant annet ble uttrykt fra Stortingets talerstol 13. januar 2009.
Slik sett er det med bakgrunn i den gamle loven skapt varige særdeles anstrengte forhold mellom myndigheter og enkeltpersoner mange steder i landet samt utløst helt unødvendig og stor ressursbruk.
Konklusjonen må være at det var på høy tid at disse sakene kan behandles i henhold til en betydelig bedre lov og at konfliktnivået og ressursbruken blant byråkrater og de statlige institusjoner blir på et anstendig nivå.
På vegne av Navnebeskyttelsen Norge
Ole Anton Hoel
Les mer om Ole Anton Hoels kamp for eget gårdsnavn her: oa.no