Determinativ

Determinativer kalles også bestemmerord – de bestemmer hva eller hvem substantivet henviser til (boken min, den boken, fire bøker, noen bøker, hans egen bok). Denne ordklassen omfatter artikler, eiendomspronomoner og demonstrative pronomener samt grunntall.

Artiklene

Fire smaa Ord har jeg ofte seet:
Artiklerne «en» og «et» og «den» og «det».

Slik omtaler Henrik Wergeland artiklene. Artiklene hører til bestemmelsesordene i språket, for de bestemmer nærmere substantiv og adjektiv. Vi skiller mellom bestemte og ubestemte artikler. De ubestemte artiklene i riksmålsnormen er en og et, bokmål har også hunkjønnsformen ei.

Den bestemte artikkelen er helt spesiell i nordiske språk. I øvrige europeiske språk setter man den bestemte artikkelen foran substantivet, men på norsk er den en bøyningsendelse som legges til substantivet. Derfor snakker vi om etterhengt bestemt artikkel. Vi bruker endelsene -en og -a i felleskjønn, –et i intetkjønn, -er/ingen endelse i ubestemt form flertall og -ene/-ne i bestemt form flertall. Se mer under substantiver.

Men også norsk har foranstilt bestemt artikkel, og den brukes når det kommer et adjektiv foran substantivet, den berømte skuespilleren , det omdiskuterte fjernsynsprogrammet, de yndige små musene, den ytterste nød , det gode selskap, de skrå bredder.

Som du ser, kan vi ofte bruke både foranstilt og etterhengt artikkel. Når og om vi skal bruke både foranstilt og etterhengt artikkel, kan du lese om ovenfor både under omtalen av substantivene og av eiendomspronomenene.

Tallordene

I eldre skolegrammatikker utgjorde tallordene en egen ordklasse. Nå hører grunntallene til determinativene, mens ordenstallene hører til adjektivene. Tallordene er enkle å gjenkjenne. De faller i to grupper. Grunntall uttrykker en bestemt mengde, mens ordenstall betegner en plass i en rekkefølge.

Bruker vi siffer, skriver vi punktum etter ordenstallene som i innkalling til styremøte 3. januar.

Tradisjonelt skiller vi mellom ordenstallet annen som i Christian den annen, spille annenfiolin, reise på annen klasse, mens andre er pronomen og brukes til forskjell fra ene: Hun så den andre veien. Annen tilsvarer engelsk second, mens andre svarer til other. Imidlertid er ordene så like at de brukes mye om hverandre, og andre brukes av mange også som ordenstall.

«Den nye tellemåten» med tiere foran enere ble innført i 1951, og man trodde det bare skulle gå tre–fire år før den var i alminnelig bruk. Slik har det ikke gått. To generasjoner senere bruker nordmenn gammel og ny tellemåte om hverandre. De sier like gjerne nitten-en-og-femti til tross for at skolen har vært konsekvent med å innlære den nye tellemåten fra nitten-femti-en.

Hvordan skriver vi tall? Skal vi skrive dem med bokstaver eller sifre? Vanligvis skriver vi små tall med bokstaver og store tall med sifre. Hva som er små tall, blir et definisjonsspørsmål, men de fleste regner tall under tolv som små. For konsekvensens skyld bør man velge bokstaver i uttrykk som tre gutter – seks, åtte og fjorten år gamle. Runde tall og tall som forekommer ofte, skrives gjerne med bokstaver, fjorten dagers ferie og ikke mer enn åtti kroner. Svært store tall som 50 000 000 og 10 000 000 000 vil vi heller skrive 50 millioner og 10/ti milliarder. Det gir leseren bedre oversikt.

Årstall skriver vi med sifre, slik som 1945. Sammensetninger og avledninger hvor tallet er skrevet med siffer, skrives med bindestrek mellom tallet og resten av ordet, 1700-tallet, 1800-tallsdikter, 50-årsdag, 100-årsjubileum.

I matematiske tekster som rutetabeller og lignende er oppmerksomheten konsentrert om tallene, og de skrives da naturlig med sifre.