Konjunksjoner er bindeord. På forskjellig måte binder konjunksjonene ord, setningsledd og setninger sammen. Før skilte skolegrammatikkene mellom sideordnende og underordnende konjunksjoner. Vi tar her i bruk de nye betegnelsene og kaller de underordnende konjunksjonene – leddsetningsinnlederne – for subjunksjoner. Betegnelsen konjunksjon bruker vi da bare om de sideordnende. Begge typer kan kalles bindeord; de forbinder to setninger/”meninger”, og konjunksjonene kan også forbinde to ledd eller to ord: Du og jeg. Lite, men godt.
Konjunksjonene er:
og, både – og, eller, enten – eller, hverken, eller, men, for, så
Alle disse binder sammen likeverdige ord eller setninger, men betydningsforholdet mellom enhetene som bindes sammen, er forskjellig. Og, eller samt både – og sidestiller i hovedsak enheter med samsvarende/parallell betydning. Enten – eller og hverken – eller er adskillende konjunksjoner, som gir en valg mellom to eller flere nevnte muligheter. Også eller alene kan brukes adskillende. Men uttrykker først og fremst motsetning. For uttrykker årsak.
Subjunksjonene knytter leddsetninger og hovedsetninger sammen. De er mange flere enn de sideordnende konjunksjonene, og vi kan dele dem i undergrupper
Subjunksjonene er:
- Subjunksjoner som innleder substantiviske leddsetninger – at, om
Han sa at han ville komme. Hun spurte om jeg var frisk - Subjunksjoner som innleder adverbiale leddsetninger. Disse deler vi inn i en rekke undergrupper etter betydningsinnholdet:
- Tidssubjunksjoner: da, når, etter at, etter som, før, før enn, innen, idet, mens, til, inntil, fra, siden, som, så lenge som, så ofte som, så snart som
- Årsakssubjunksjoner: fordi, da, siden, ettersom
- Betingelsessubjunksjoner: dersom, hvis, såfremt, ifall, når, om, med mindre
- Følgesubjunksjoner: så, så at, slik at
- Hensiktssubjunksjoner: for at, så, slik at
- Innrømmelsessubjunksjoner: selv om, enda, skjønt, uaktet, til tross for at, om – enn, om – så, hva – så/enn, hvor – enn/så
- Sammenligningssubjunksjoner: som, likesom, enn, som om, jo, dess, desto
- Infinitivsmerket å.
Eksempler på hvordan disse ordene brukes, finner du i en definisjonsordbok.