Spørsmål
Hei!
På det tysk-norske nettstedet «heinzelnisse.info» har det i noen dager pågått en diskusjon om ordet «foregangsfolk» er godt norsk. Utgangspunktet til denne diskusjon var spørsmålet hvordan det tyske ordet «Vorreiter» (forrider, foregangsmann) må oversettes. Bokmålsordbokens nettutgave kjenner både «foregangsmann» og «foregangskvinne», men nevner «foregangsfolk» kun i en definerende tekst. Ingen av de andre ordbøkene (Hustad, Kunnskapsforlaget, Riksmålsordlisten) har «foregangsfolk» som oppslagsord, derimot får en ca. 20 treff når man søker på det på nettet. Eksisterer dette ordet overhodet, eller må det ansees som et stykke dagligtale som har sneket seg inn i et lite antall tekster?
Svar
I nordiske språk, likesom i tysk, eksisterer potensielt hundretusener av sammensatte ord – dvs. vi lager en sammensetning når vi trenger den, og bare et fåtall slike kommer med i ordbøker og ordlister. Det avhenger riktignok av hvor stor ordboken/ordlisten er, men i alle tilfelle dreier det seg om ytterst få.
Et sammensatt ord bør være kvalifisert til å komme med når det er leksikalisert, som vi sier – det betyr: når det ikke lenger oppfattes som tilfeldig sammensetning. Ordet JERNBANE er et godt eksempel. I begynnelsen ble det oppfattet som en sammensetning av JERN og BANE, men ganske snart ble det en enhet og betraktet som ett ledd i nye sammensetninger som JERNBANETOG og JERNBANEPERSONELL.
I tilfellet FOREGANGSFOLK er situasjonen den at ordet er belagt i Norsk Riksmålsordbok med sitat fra Gunnar Heiberg (som døde i 1929). – I våre dager må vi betrakte ordet som en løsning når det trengs et kjønnsnøytralt ord. Det har vært jaktet på en del slike betegnelser fra og med 1970-årene. Man har forsøkt seg med -PERSON, med vekslende hell (f.eks. TALSPERSON for TALSMANN og TALSKVINNE), og man har grepet til helt andre ord (f.eks. LEDER for FORMANN og FORKVINNE). -FOLK er enklere og bedre enn -PERSON, men har den ulempen at det bare kan betegne flertall (foregangsfolkene på området) eller (litt ironisk) brukes kollektivt (foregangsfolket her i landet mener at. . .). Eksempelet fra Gunnar Heiberg viser kollektiv betydning og er visstnok ikke ironisk: «i denne uke føler vi os som foregangsfolket».
Du kan trygt bruke FOREGANGSFOLK som flertallsbetegnende ord, og tenk også av og til over hvor mange sammensatte ord du støter på og selv bruker i dagliglivet, som ikke er ordboksført – og som neppe blir det.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi