Spørsmål
Hei, dere i Riksmålsforbundet
Tøft av NN å konfrontere mediene – slik lyder en avisoverskrift i dag.
Betydningen her er den samme som en vanligvis kjenner til, den å stilles ansikt til ansikt med.
Når ordet brukes på ovennevnte måte, stusser jeg og forventer et annet objekt enn ‘mediene’.
Norsk Ordbok gir eksempler på bruken av ordet som jeg er vant til, som ‘å konfronteres med’.
Hva vil dere si til denne nymotens ordbruk?
Svar
Det er nok det vanlige vi har å gjøre med – engelsk innflytelse.
På norsk heter det tradisjonelt «konfrontere en med noe(n)» og tilsvarende
i passiv: «bli konfrontert med noe(n)». Verbet betyr altså «stille ansikt
til ansikt». På engelsk heter verbet «confront», og som svært mange
engelske verb er det mer elastisk enn de tilsvarende norske når det gjelder
det grammatikerne kaller valens, dvs. hva slags objekt og annen utfylling
verb kan ha (se oppslagsordet «valens» i ordboken).
I ditt eksempel betyr ordet «stille seg ansikt til ansikt med», og det
ville ikke ha gått inn i noen norsk ordbok i dag, men det kan nok
innarbeide seg, så kanskje om 10-20 år.
Eksempler på slik engelsk innflytelse ser vi relativt ofte i verb på -ere:
akselerere atompartikler, kommunisere et budskap, operere en maskin,
resirkulere avfall osv. osv. Her er det overgang fra intransitiv til
transitiv bruk om å gjøre.
Ut fra det syn at all språkutvikling bør foregå langsomt, kommer jeg nok
aldri til å gå inn i noen heia-gjeng for denne utviklingen. På den annen
side innser jeg at den er naturlig, både fordi engelsk nå engang er den
store påvirkeren i vår tid, som det er lite eller ingenting å gjøre noe
med, og fordi en slik utvidelse av valensen finner sted ved ord vi allerede
har i norsk og lenge har hatt. Det er en utvikling som på lengre sikt gjør
språket smidigere, selv om det i en overgangstid kan medføre noe
fraseologisk usikkerhet.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi