Spørsmål
Hei,
jeg har et spørsmål om bruken av ordet pris – i forbindelse med priser og
prisutdeling.
Forholdet er at jeg i mitt arbeid deler ut noe jeg kaller:
Trafikksikkerhetsprisen. Vi deler ut kr. 50 000 til en eller flere skoler
som har vært flinke med trafikksikkerhetsarbeidet i siste skoleår. Men
forholdet er at denne prisen deles ut på bakgrunn av en søknad. Skolene må
altså søke selv (poenget er å bevisstgjøre skolene). Du kan lese mer om
dette her:
http://www.larvik.kommune.no/sections/tema/trafikksikkerhet/tsprisen/tsprise
n.htm
Og da er spørmålet: kan man bruke ordet pris – Trafikksikkerhetspris – i
denne forbindelsen? Eller må vi bruke et ord som premie, premiering eller
lignende?
Glimrende om du kunne hjelpe meg med dette.
Svar
Du stiller et interessant og intelligent spørsmål. Så vidt jeg kan se, har ingen norske ordbøker tenkt i slike baner, men den store danske har kanskje gjort det; den setter «ærespris» som første forklaring, og «udsat [dvs. oppsatt] præmie» som annen.
Jeg bedømmer saken slik:
1. Ordet PRIS var tidligere mer brukt i betydningen «premie vunnet i (en hvilken som helst større) konkurranse» enn det er i dag. I parentes bemerket: Hamsun (og muligens andre) har brukt ordet NOBELPREMIE, men det er forlengst foreldet.
2. I dag brukes PRIS regelmessig om belønning/utmerkelse på andre områder enn i idrett, f.eks. i litteratur, språk, musikk, film, arkitektur osv. I idrett har ÆRESPRIS vært i bruk om gjeveste premie, sammenlagtpremie o.l.
3. Til de ikke-idrettslige utmerkelsene blir man nominert; man søker ikke.
4. Men i og med at de fleste nominasjonene til de store prisene offentliggjøres, kan man nok si at de nominerte belfinner seg i en konkurransesituasjon – som om de hadde søkt selv. Alle vet at en av dem vinner.
5. Når belønningen er en pengesum, er PRIS ordet mer enn PREMIE. Jf. at man ofte må tale om PENGEPREMIE, for å få frem at det ikke dreier seg som
pokaler eller gjenstander.
Når det utdeles en pengesum og det ikke gjelder idrett, vil jeg anbefale PRIS. Det gjør jeg også fordi det skolene skriver til bedømmelseskomiteen, vel ikke er noen søknad i egentlig forstand. Det er vel slik at de forteller om det fine de har gjort, og at de derved på en måte nominerer seg selv – og vet at andre gjør det samme.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi