Spørsmål:
Hva betyr kjerring? Hva kommer det av? Hvilken aldersgruppe må personen vere for å kunne bli kaldt en kjerring?
Svar:
Takk for spørsmål. Ordet har flere betydninger; det kommer noe an på hvor i landet du befinner deg, hvor gammel du er og hvilken holdning du har til kvinnekjønnet.
I norrønt (gammelnorsk) heter det kerling, og ordet har der de samme hovedbetydningene som i dag:
1 eldre kvinne fra lavere samfunnslag, og
2 kvinne, kone i sin alminnelighet
I betydning 1 forbindes det gjerne med adjektiver som gammel, krokete. Man taler nødig om en ung kjerring. Sammensetninger som fantekjerring, legdekjerring og tiggerkjerring illustrerer betydningsområdet.
Betydning 1 er utgangspunkt for den nedsettende nyansen som ordet kan ha, også da oftest med et klargjørende adjektiv eller sammensetningsledd, f.eks. arg, sinna, helvetes kjerring, drittkjerring, skravlekjerring. Man kan ikke bruke kvinne, kone eller dame på den måten. Enkelte yngre mennesker har plukket opp dette og kan bruke kjerring som skjellsord også om helt unge kvinner – ja, jenter til og med. – Et skritt videre går man hvis man bruker ordet som skjellsord om menn. Skjeller man ut en mann eller en gutt for å være en kjerring, er det oftest for å gi uttrykk for at han er en svekling, at han er feig og umandig, men det kan også bety at han sladrer, skravler, “farer med kjerringsnakk”. Jf. omtrent tilsvarende bruk av jente.
Betydning 2 er vanlig i mange dialekter – en nøytral betegnelse for især gift kvinne, altså kone, jf. sammensetningen gardkjerring. Sier en mann fra indre Østlandet at han skal spørre kjerringa, ligger det ikke noe nedsettende i det, like lite som når vi fra Oslo sier at vi skal spørre kona. Det er dagligtale i de brede lag.
Vi ser av og til tegn til en betydning 3: initiativrik, selvstendig, tøff osv. kvinne. Det er en bruk av ordet som kvinnene selv av og til fremmer. En parallell er ordet kvinnfolk; det kan ha både negativ valør (brukes som skjellsord) og positiv: et grepa kvinnfolk. Det er nylig utkommet en bok av Helene Uri med tittelen Kjerringer. Så vidt jeg forstår av forhåndsomtalen, handler den om fire kvinner som slår seg sammen for å gå til felts mot mannsdominansen, mannskameraderiet i samfunnet.
Du spurte ikke hva ordet kjerring kommer av, og det skulle du ha gjort, for også det er interessant. Som sagt heter det kerling i norrønt. Det er avledet (dannet) av karl og har ingenting med adjektivet kjær å gjøre. Også det norrøne karl har de to nevnte hovedbetydningene: eldre mann og mann i sin alminnelighet. Dessuten kan det bety gift mann. I nyere norsk har det spaltet seg, slik at kar brukes med positiv valør (en kraftig kar) og kall om en gammel og noe redusert mann (en gammel kall). I dette ordet har altså -rl- utviklet seg dels til en r-lyd og dels til en l-lyd. I kjerring er det norrøne -rl- bare blitt til en r-lyd. Men noen dialekter har et ord kjelle, som betyr kjerring (dels med positiv, dels med negativ valør), og i dansk heter det kælling (normalt i hovedbetydning 1).
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi